Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster Dog Show 2014


Artemis
 Share

Recommended Posts

Fremskutte skuldre og steile fronter, Kangerlussuaq. Det er ikke noe å krangle om, jeg bare påpeker at det ikke nødvendigvis er halsbåndet som gjør at bikkja ser ut som den har fått tredd noe som smaker skikkelig vondt ned i halsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker at datteren min på 3 år sitter her sammen meg og ser på og kommenterer. "Mamma, den løp ikke pent." "Mamma, den hadde ikke pene ører" "Mamma. Den hadde rart hode"

Tervueren som ble BIR var AKC GCH Mi-Sha-Ooks Lulu at Chateau Blanc, en vakker og velbygd tispe som har en europeisk stamtavle. Veldig positiv utvikling når man tenker på hvor annerledes amerikansk t

Klippet fra dommer Andrew Brace på FB; An interesting extract from a recent FCI release. I wonder how many judges will abide by these directives ... "PRESENTATION OF THE DOGIt is increasingly comm

Posted Images

Jeg hadde hatt halen mellom beina hadde jeg blidd halvkvalt av ei tynn line oppunder haka...

Det er jo ikke bare i USA man driver med slikt da. Jeg heiser opp hodet til Cujo med et tynt bånd (uten å strupe ham riktignok). Det har jo noe med å vise frem hundens nakke i forhold til overlinjen. Og i tillegg, for min rases vedkommende, for å heise unna huden for å vise fram hundens hals.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ALLE hundene blir hengt etter utstillingslenka. At det ikke går an å la være med den behandlinga, jeg "veit" det er for å få et bedre hode eller whatever, men ingen hunder ser ut sånn til vanlig. Jeg ser ikke poenget med det, og det gjør utvilsomt vondt. Prøv sjøl å dytte fingre inn mellom kjeven og nakken.

Dette lurer jeg på også. Hva er liksom greia? Hvordan har det blitt en trend å løpe rundt med tynne bånd helt øverst i halsen, som kan strammes ganske mye, for å "fremheve" hunden? Hvorfor er det ikke ønskelig at hundene går mest mulig naturlig? Og hvOrdan ser en hund bedre ut med utnaturlig hevet hals? Eller oppstilling for den saks skyld?

Og while we're at it - hvorfor skal hundene styles så voldsomt? Børsting og klipping er jo selvsagt, men stylingprodukter? Skal man ikke velge de beste for videre avl? Hvorfor jukses det? Hva er motivasjonen til folka bak, hvor mye penger er det i dette (Westminster, Crufts etc)? Hvorfor lønner det seg (tydeligvis, siden man fortsetter med det), og hvorfor gjennomskues det ikke av dommere? Hvordan blir man rasedommer, btw?

Jeg spør retorisk her, mener ikke å kritisere folk som stiller ut. Prøver bare å forstå opplegget. Det er så mye jeg ikke skjønner meg på med utstilling :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremskutte skuldre og steile fronter, Kangerlussuaq. Det er ikke noe å krangle om, jeg bare påpeker at det ikke nødvendigvis er halsbåndet som gjør at bikkja ser ut som den har fått tredd noe som smaker skikkelig vondt ned i halsen :)

Hvis ikke du ser hånda som holder i et bånd, som går rundt halsen, nøyaktig der pelsen er presset inn og skaper et skarpt kryss mellom nakke og kinn, så tror jeg noen med photoshop garantert kan lage deg en stor, rød pil :P Men det man ikke vil se ser man ikke, så det får så være :) Vil ikke at bikkjene skal lide fordi eierne synes det er morsomt å betale peng for å vise de fram, det er litt unødvendig, bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...