Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Skrevet

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

  • Like 16
Skrevet

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Det er vel ikke noe mer forsvarlig med syltynne eiere som ikke lufter hundene sine vel? :icon_confused:

  • Like 11
Guest lijenta
Skrevet

Det er ikke forsvarlig når hundeeier ikke klarer å gi hunden nok. Spiller mindre rolle med vekta til hunde eier. Det som egentlig spiller mest inn er psyken til mennesket. så kommer alt annet i hultert i bultert etter det. Psyken kan vi ikke se så da er det lett å si at overvektige ikke kan ta seg av hunden fordi overvektige sliter mer når dem beveger seg.

Har da sett fult ut oppegående slanke aktive mennesker som ikke ahr klart å ta seg så godt av hunden sin som den krever

Jeg har selv vært på begge sider av streken for om det egentlig var forsvarlig å ha den rasen jeg hadde. Mitt fokus ble på å mosjonere og og gi hunden det den trengte, Mens jeg jobbet med meg selv for å finne en dato som var fin for at hunden sklulle få et godt liv videre. Innen den datoen kom så var jeg mye friskere og kunne gi hunden et fornuftig liv. Selv om jeg var overvektig, det var sykdommen som gjorde at jeg måtte sette en dato for omplassering, men det var vekta folk så

Skrevet

Man finner jo de som er overvektig og i bedre form enn de som er tynn.

Uansett, så lenge man gir hunden det den trenger så er det akkurat det samme om man bruker str. S i klær eller str. XL.

Kan love deg at de aller fleste er i bedre form enn det jeg er for tiden, og jeg er "normal vektig". Man skal passe seg litt for å generalisere på den måten der.

  • Like 1
Skrevet

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler eller fett. Jepp.

  • Like 18
Skrevet

Tynnhet henger ikke sammen med sunnhet. Som syltynn 15åring med revva kosthold (spiste kun middag, ellers nada) hadde jeg høyt kolestorol liksom... Ingen hadde mistenkt det hadde de ikke sett blodprøvene mine.

Googler du tynn og usunn eller overvektig og sunn eller lignende setninger finner du flere artikler om temaet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også at slanke spreke mennesker ikke burde ha raser som er bedagelig anlagt, f.eks eng.bulldog. De kan jo tross alt risikere slite ut hundene ...

  • Like 7
Skrevet

Har det noen gang falt deg inn å tenke litt lengre enn nesetippen før du dømmer folk basert på utseendet? Jeg syntes det er særdeles trangsynt og grensende til fornærmende å uttale seg slik :)

Neida, men joda, hva tilsier at jeg ikke gir hunden min nok mosjon? Er den automatisk feit fordi jeg er det?

  • Like 2
Skrevet

Eller TS genuint mener det/lurer på det.

Da er det på tide at TS skjønner hvor latterlig det er. At hunder ikke får det de trenger har sjelden noe med eiers vekt og gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Nå leses innlegget som fanden leser bibelen da. For TS sier ikke at alle feite ikke klarer å ta seg av hundene sine.

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Er man i så dårlig form, enten det er overvekt eller undervekt eller andre ting, at man ikke kan gi hunden det den krever; så ER det jo ikke rettferdig for hundene, er det vel? Det er ikke rettferdig for mine hunder at de har fått minimalt med stimuli siden januar i fjor, siden jeg var dårlig hele svangerskapet, fikk baby med kollikk og så gallesteinoperasjon osv. Det ER jo ikke rettferdig, ikke litt engang. Heldigvis er veldig mange hunder som mine, de takler det helt utmerket. Men at de takler det fint, betyr ikke at det er optimalt.

  • Like 9
Skrevet

Dersom man er så tung at det setter ekstremt store begrensninger til å bevege seg, og man ikke har noen til å hjelpe seg med å lufte hunden, så synes jeg det er egoistisk og lite gjennomtenkt å skaffe seg en hund som er langt utenfor hva man klarer å tilfredsstille den både fysisk og mentalt.

I Oslo har det kommet den første "Jumbolansen" som er ment for folk i 250 - 400 kilos klassen. Når man er i de vektklassene, så er de fleste ikke i stand til å ture rundt med en aktiv hund. De fleste er vel knapt i stand til å gå selv på en skikkelig måte. Og med tanke på hvordan verden utvikler seg, så får vi fler og fler i den kategorien også i Norge. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ser ekstremt lite folk i de vektklassene med hund... De menneskene jeg kjenner som er overvektige og har aktive hunder, er også aktive selv. Kanskje ikke alle går 2 mil tur om dagen med de nei, men det gjør heller ikke alle tynne folk.

Men det gjelder jo uansett hva slags begrensninger man har, enten det er fysisk eller psykisk. Man ser jo på folk med fysiske handicap eksempel, hvor forskjell det er på aktiviteten til de. Noen vil klare å gi en hund et fullverdig liv, andre hadde slitt med å gi en gullfisk et fullverdig liv.

Man skal kjøpe hund etter hva man kan gi den, ikke hva man ønsker man kunne gi den. For mange kan en hund være et godt selskap til å få bedre livskvalitet. Men å ha et understimulert monster i hus, øker nok ikke livskvaliteten for hverken den med pels, eller den uten pels... Men det gjelder tross alt alle mennesker.

  • Like 9
Skrevet (endret)

Da er det på tide at TS skjønner hvor latterlig det er. At hunder ikke får det de trenger har sjelden noe med eiers vekt og gjøre.

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag?

Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Endret av Marie
Ordbruk
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Jeg går da heller ikke mange timer med hundene mine hver dag, og jeg er 55 kg. Utsagnet ditt i midten gidder jeg ikke å kommentere engang.

Endret av Marie
ordbruk i sitat
  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Hvor mange går flere timers tur hver dag?

Endret av lijenta
ordbruk i sitat
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre

Hvilke hunder trenger flere timer tur hver dag?

Endret av Marie
Ordbruk i sitat
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Om bikkjene skulle være prisgitt min evne til å GÅ tur for å få mosjon og aktivisering, så hadde det vært dårlig stelt. Heldigvis finnes det alternativer ;-) Tidligere i dag leverte vi en valp til en som har hatt slag, og er enda verre til beins enn meg. Jeg har dog ingen tvil om at de greier å gi hunden et flott og aktivt liv, også i skauen på jakt :D

Endret av Marie
redigert bort henvisning til stygg ordbruk fra annen bruker
  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...