Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du kresen? Finnes det mat som er absolutt "no go" for deg?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Jeg finnes ikke kresen, spiser alt :P Prøver i hvert fall alt en gang, sier aldri nei takk til noe jeg ikke har smakt før.

Altså, det er jo ting jeg ikke nødvendigvis liker veldig godt, men ingenting jeg absolutt ikke kan eller klarer å spise. Elsker å prøve nye ting, og om noen tilbyr meg noe rart, er det første jeg tenker "kult!". Nå jobber jo jeg med mat, og synes det er kjempespennende med restauranter som eksperimenterer med råvarer, konsistens, tilberedning osv. Det verste jeg vet er mat som ikke er tilberedt ordentlig, fisk og kjøtt som er ihjelbehandlet og tørt, slappe overkokte grønnsaker osv, spesielt hvis det i utgangspunktet var gode råvarer, da blir jeg sur og klarer ikke spise noe særlig :P

Ellers er det ting jeg ikke spiser av etiske årsaker, men det blir jo noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere tradisjonelle: Jeg er vokst opp i en tid der pizza var eksotisk, liksom Dere må nok spesifisere litt bedre hva dere ikke liker!

Hellstrøm hadde hatt en jobb med "lære sonen å spise litt av hvert".

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med

Jeg vet om en person som spiser bokstavelig talt alt, og er heller ingenting denne personen ikke liker, enda jeg gravde mye på det spm.

Men har man (god) smak egentlig da, da? Tenker at da har man dårlige smaksløker nesten, jeg, eier ikke egen smak. :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite mat jeg ikke klarer å spise, eller i det minste smake på, kommer vel bare på 1 ting egentlig og det er blekksprut...

Var på Kreta og bestilte calamari risotto sak. Noen, les meg, tenkte ikke over at calamari er blekksprut, og når jeg fikk maten og så de små sugekoppene klarte jeg overhodet ikke å spise det. Prøvde virkelig å smake på de men det klarte jeg ikke.

Alt annet jeg har blitt servert opp igjennom årene har jeg smakt på og spist litt av selvom jeg kanskje ikke har likt alt like godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske kresen tror jeg, uten at jeg egentlig oppfatter meg selv som det:p jeg spiser ikke mat som det litt irriterende hodet mitt oppfatter som ekkelt. Dvs mat basert på innvoller (leverpostei og lungemos for eksempel), mat som er veldig "bearbeidet", som rakfisk og lutefisk eller rått kjøtt /fisk. Det er som regel ikke smaken som stopper meg, men at jeg synes det er ekkelt, og da kan jeg fint både brekke meg og kaste opp hvis jeg tvinger det i meg. Ellers er det veldig mange melkeprodukter jeg ikke liker, men det er pga laktoseintoleranse som alltid har gjort meg veldig kvalm hvis jeg har spist brunost eller drukket melk, så da sluttet jeg å like det som liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg Klarer ikke spise fett kjøtt eller fet mat. Takler ikke smør generelt og mat med mye smør i som bernaise og kakekrem. Det samme gjelder vegetabilsk fett, så spiser ikke ferdiglagde kaker med lang holdbarhet heller. Steker jeg pølser eller fisk må jeg tørke av det med papir før jeg kan spise det. Bruker nesten ikke fett i panna hvis jeg skal steke noe. Det samme gjelder kjøttpålegg (Spiser bare rent kjøtt). Annet enn det spiser jeg ikke stekt løk (sånn man har på karbonaderb), makrell i tomat, all form for sjokoladepålegg og leverpostei. Lutefisk, rakfisk, lungemos etc synes jeg det er helt normalt å ikke spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg var kresen, men så leste jeg her...

Det er faktisk ikke så mye på "no go"-lista. Men det jeg kommer på er innvoller (bortsett fra leverpostei) og rent fett. Men ikke verre enn at jeg kan skjære av fettet på kjøttet jeg spiser.

Jeg har nok en del jeg ikke er spesielt glad i, men jeg klarer å spise det. Og jeg er mer åpen for å smake på noe nytt enn det jeg var tidligere.

Og det er så mye "enkle" ting jeg ikke likte når jeg var yngre, som jeg fint kan spise nå, og som jeg til og med syns er godt. Som f.eks paprika (jeg startet med å spise søt paprika, og syns til slutt det var veldig godt, så nå går vanlig paprika greit) og løk. Sprøstekt løk har alltid vært godt, men nå syns jeg stekt og rå løk er godt. Sølvløk er nam (og alltid vært det!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis godt utvikla folkeskikk/vil ikke være til bry, så med mindre det er HELT krise, så spiser jeg det jeg får servert. Har feks spist både svin (første gang på 20 år) og sopp i jula. Når du er på besøk hos "svigermor", så lukker du ævva og tygger! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg ikke spiser er sauekjøtt (også lam), rakfisk og trøndersodd eller lapskaus på boks. Sauekjøtt får jeg alltid en fysisk reaksjon på og blir dårlig av, mens rakfisk fikser jeg ikke smaken på. Og trøndersodd og lapskaus har jeg aldri klart smaken av, selv om jeg elsker supper når de er hjemmelaget. Det var faktisk det eneste jeg slapp å spise da jeg var liten.

Det er en del ting jeg ikke synes er så veldig godt (f.eks. aubergine og soltørkede tomater), og jeg prøver å holde meg unna melkeprodukter, for jeg er litt laktosesensitiv i perioder, men spiser det aller meste jeg får servert hvis jeg er borte, selv om jeg kanskje ikke ville laget det hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

Det kommer an på hva jeg får servert, hvor jeg får det servert og hvem som serverer.

Hvis jeg får servert noe jeg ikke liker, men som jeg ikke kaster opp av, så spiser jeg litt. Dersom det er noe jeg kaster opp av, f.eks spaghetti, så unnskylder jeg meg med magebrokken og katarren. Det er sant, og folk flest har forståelse for det.

Grensen for hva som blir godtatt er avhengig av situasjonen, og normene rundt situasjonen. F.eks så takker jeg nei til lasagne hos nære venner, men blir jeg servert det f.eks første gang jeg møter svigers så spiser jeg litt. Ofte er det jo sånn at en rett ikke utelukkende består av ting jeg ikke liker, så det er alltid mulig å spise litt.

Også er det spørsmålet om det er planlagt eller ikke. Er middagen planlagt, så tvinger jeg stort sett i meg det jeg får - igjen, med mindre jeg blir kvalm. Er det spontant så ser jeg an situasjonen, men som regel er jeg da mett fra før uansett. Spiser som regel bare ett måltid om dagen, gjerne på formiddagen, og da er jeg mett frem til neste formiddag igjen. Så da er det unnskyldningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe du ikke spiser?

Ja, jeg har noen matretter jeg bare ikke fikser.

Noe av det aller verste jeg vet, og som jeg omtrent ikke orker lukten av engang, er alle typer grøt. ÆSJ og fy for noe ekkelt griseri! Det er rent brekkmiddel for meg. Alle grøttyper stinker av kokt eller varm melk og...nei, jeg får brekninger. Sønnen min er veldig glad i risgrøt, og jeg må si jeg sleit i begynnelsen når det skulle tillages... men nå holder jeg bare pusten mest mulig og serverer han det. Lukten av varm eller kokt melk i det hele tatt er noe av det grusomste jeg vet. *spy*

En annen ting jeg rett og slett avskyr, og som nordmenn flest ikke forstår, er brunost. Dette henger sammen med barndommens dager, antageligvis. Bestemora mi tvang i meg brunost, bokstavelig talt presset det inn i munnen på meg, for hun hadde visstnok aldri hørt makan til tullprat om at "jeg ikke ville ha brunost". Den følelsen av og smaken av brunosten som klebet seg til ganen som en feit snegle mens jeg gråt... aldri mer brunost på meg. Faren min ble helt sjokka da jeg i voksen alder fortalte om denne hendelsen til han (det var jo hans mor). Han mente jeg skulle løpt til han og fortalt det, så skulle han tatt seg av mora si, sa han... men det hjelper lite nå. Den gangen falt det meg ikke inn å sladre på èn autoritetsperson til en annen. Jeg var like glad i bestemora mi etterpå altså, men hun skulle bare visst at hun preget meg for livet når det gjaldt brunost! :P I hate it.

Jeg er heller ikke spesielt glad i fårekjøtt eller lammekjøtt. Det er noe med den beske ettersmaken eller eimen på fårekjøtt generelt. Har spist fårekjøtt mange ganger i mitt liv, men det ble bare til at jeg likte det mindre og mindre. Til slutt sa jeg stopp, nå spiser jeg det overhodet ikke lenger. Liker det ikke.

Fleskete fettdeler i maten klarer jeg ikke. Sånt synlig hvitt fett altså. F.eks. fettranden på koteletter, det skjærer jeg bort og kaster. Jeg skjærer vekk det hvite fettet på juleribba også, og klarer kun EN bit ribbe (hele greia er jo gjennomsyret av smeltefett). Det holder for hele året for meg. Så fet mat er jeg ikke noe glad i, selv om jeg altså spiser et stykke (en serveringsbit altså) i året for tradisjonens skyld.

Ikke liker jeg oliven heller. Kom ved et uhell til å gnaske i meg noen sorte oliven i en salat en gang jeg spiste på restaurant, jeg trodde det var blå druer.... fytterakkern. De spytta jeg ut i servietten etter lettere brekninger. Fjerner alltid oliven som ligger i salater og på pizza. Ikke noe glad i den smaken, selv om grønne KAN gå an i veldig små biter og veldig små doser i noen matretter.

Det kunne ikke falle meg inn å spise innvoller heller. Har rett og slett noe med appetittelighet å gjøre. Fy søren, nei.. spise LUNGER og nyrer og lever?? Aldri. Husker med gru at mamma serverte stekt lever da vi var små. Ingen av oss ungene ville ha det.

ETTER-REDIGERT;

Kom på en ting til som jeg absolutt ikke liker, men som "alle" i hele Norge liker; taco. Det er chillien i krydderet som har skylda. Da jeg var rundt 27, var jeg på besøk hos noen venner en kveld. Det ble servert taco... første gang jeg spiste det, det gikk ned og var helt ok. Så overnattet jeg (pga lang vei hjem) og den natten... noe av det verste jeg har vært med på. Det føltes som hjernen kjørte berg-og-dalbane, rommet snurret, jeg spydde og spydde og spydde... hele natta lå jeg og omfavnet toalettet. Neste morgen spydde jeg igjen i bilen på vei hjem.

Hele tiden kjente jeg smaken av det chilikrydderet på tacoen.... og siden da har jeg aldri orket det overhodet. Ingen taco på meg siden altså. Det ble med den første gangen. Taco forbinder hjernen min med spylukt...!

PS! Ingen av de andre som var tilstede og spiste taco den kvelden ble syke, så det var ikke maten som var noe galt med. Var nok bare det at jeg tilfeldigvis ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

 

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg. 

 

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

De fleste jeg er rundt vet hva jeg spiser og ikke spiser, så det er ikke noe problem.

Første gang jeg skulle møte besteforeldrene til eksen min fikk vi servert kjøttkaker (klarer ikke konsistensen på det), da spiste jeg litt av dem og mer av potetene, for å være hyggelig. Men som regel så spiser jeg ikke med folk som ikke kjenner meg godt, og de jeg ikke kjenner så godt går vi som regel ut å spiser, eller blir enige om middag (: svigers vet veldig godt hva jeg spiser og ikke spiser, så når de inviterer til en middag de vet jeg ikke liker, så lager de alltid noe annet til meg som passer tilbehøret uten at verken jeg eller samboer trenger å spør en gang. Men som regel så lager de mat som alle liker.

Første julen jeg feiret med dem da jeg og samboer bare hadde vært sammen i 5 mnd'er fikk vi laks første juledag, og da spiste jeg det for å være hyggelig, siden de ikke var sikre på om jeg likte det eller ikke (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat som virkelig ikke går ned:

Ansjos

Makrell (det er agn det :aww: Etter å ha kuttet opp opp x-antall biter og egnet med det, så klarer jeg det ikke. )

Torsketunge

Fiskelever

Geitost og muggoster

Surkål, rødkål, kokt kål

Rakfisk

Lutfisk

Gravlaks

Escargot (snegler altså, men det høres bedre ut på fransk. :P Har smakt det, og satte opp et tøft "det her var da ikke ekkelt" fjes, mens jeg prøvde å unngå at den kom i retur *flire*. Ekkeeelt!).

Rå løk

Sylteagurk

Rosiner

Har vel endel på lista over ting jeg ikke liker særlig godt, og dermed unngår selv men spiser dersom det blir servert. Haggis er forøvrig ganske godt servert med potetmos, kålrotstappe og en god whiskeysaus. Man må bare unngå å tenke på hva det er laget av. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smaker alltid på maten som blir servert. Om det serveres noe jeg ikke liker, så tar jeg heller til meg mindre. Trenger jo ikke overfylle tallerken om man ikke liker, men heller ta en liten porsjon.

Samme her, bortsett fra lam/. Da spiser jeg heller bare tilbehør, og er rett ut ærlig at dessverre klarer jeg ikke å spise det selv om jeg skulle ønske.

Jeg kom på en helt forferdelig rett forresten! Farmor og farfar til ene niesa mi er fra Belgia, veeeldig fascinert over Norge og elsker alt norskt. Så var jeg, søsteren min og niesa mi på en liten ferietur nedi Belgia da. Den dagen vi kom var vi skrubbsultne og gledet oss vilt til middag. Vel, vi la oss sultne den kvelden :lol: Farmora hadde nemlig lagd lasagne. Greit nok. Elsker lasagne. Men i stedet for hvitost hadde hun brukt brunosten hun hadde kjøpt med seg sist hun var i Norge. :x Selvfølgelig forsynte vi oss, prøvde så godt vi kunne å spise. Men vi ble begge tidlig "mette" i tillegg til at bikkja hadde fått litt diskret kasta ned på gulvet :lol:

Det tror jeg faktisk er noe av det ekleste jeg har spist. :x:x:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, bortsett fra lam/. Da spiser jeg heller bare tilbehør, og er rett ut ærlig at dessverre klarer jeg ikke å spise det selv om jeg skulle ønske.

Jeg kom på en helt forferdelig rett forresten! Farmor og farfar til ene niesa mi er fra Belgia, veeeldig fascinert over Norge og elsker alt norskt. Så var jeg, søsteren min og niesa mi på en liten ferietur nedi Belgia da. Den dagen vi kom var vi skrubbsultne og gledet oss vilt til middag. Vel, vi la oss sultne den kvelden :lol: Farmora hadde nemlig lagd lasagne. Greit nok. Elsker lasagne. Men i stedet for hvitost hadde hun brukt brunosten hun hadde kjøpt med seg sist hun var i Norge. :x Selvfølgelig forsynte vi oss, prøvde så godt vi kunne å spise. Men vi ble begge tidlig "mette" i tillegg til at bikkja hadde fått litt diskret kasta ned på gulvet :lol:

Det tror jeg faktisk er noe av det ekleste jeg har spist. :x:x:x

Smeltet brunost er da godt. Mvh liker toast med brunost og ketchup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smeltet brunost er da godt. Mvh liker toast med brunost og ketchup.

:lol: Så Heljar-brødskivene i barnetråden og at du hadde samme smak :lol:

Men altså nei. Kjøttsaus, pasta, hvit saus og BRUNOST?! Nop. Brunost hører til på Kornmokjeks, brød eller knekkebrød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en person som spiser bokstavelig talt alt, og er heller ingenting denne personen ikke liker, enda jeg gravde mye på det spm.

Men har man (god) smak egentlig da, da? Tenker at da har man dårlige smaksløker nesten, jeg, eier ikke egen smak. :-p

Har man "bedre smak" av å ikke like en haug med ganske normal mat? Som folk som "ikke liker grønnsaker" eksempel. Har man så mye bedre smak automatisk av den grunn, enn en som kan sette pris på de smakene som finnes?

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

Jeg trur enkelte tilfeller også grenser mot spiseforstyrrelser. Om man ser de programmene til Hellstrøm, så ser man jo at noen mennesker har et sykelig forhold til mat. Som en voksen mann som levde på nugatti og brødskiver (her har jo foreldrene sviktet totalt med å la han utvikle en slik matvane, men man så jo også hva et så dårlig kosthold gjorde med kroppen hans og), en som bare spiste kjøttdeig fordi han mente han ble syk av all annen mat, damen som omtrent bare spiste pølser etc, og flere familier som ikke har kunnet sitte ved samme middagsbord pga matvanene sine.

Vaner man får hjemmefra har nok en del å si. Om man blir presset til å spise masse mat man ikke liker, om man får lov til å omtale mat som "æsj" uten å ha smakt på det en gang og om man får lov til å utvikle så sære matvaner som å bare spise en ting hele tiden. Dessuten er vi såpass forskjellige skrudd sammen i topplokket, at mens noen av oss liker å ta sjansen på å smake på nye ingredienser og risikere å finne en ting man ikke liker, men også masse man liker, så tar ikke andre den sjansen. Dessuten trur jeg at det handler om hvilken del av verden vi bor i, fordi vi har mulighet til å ikke like såpass mye med den overfloden av mat vi har her. Det sier seg også at det tar noen ganger før vi liker nye smaker, så det er sikkert enkelte menensker som luker ut mat allerede første gangen de har smakt på noe, fordi den ikke var like god som alt annet de bruker å spise.

Nå har jeg luket ut en del mat pga helse og etikk, og det også setter sine utfordringer. Jobben min har aldri giddi og bestilt mat til meg til jul/nyttår. Så mens de andre har fått servert mat de dagene, så har jeg måtte ta med egen mat (men det har nå spart meg for et par matforgiftninger i det minste, nå får vi ikke mat de dagene lengre), siste gang vi hadde pizza på jobb, ble det ikke bestilt noe jeg kunne spise heller. Gå ut med enkelte venner ble umulig, da de MÅTTE på type steakhouse o.l. (for det finnes ingen andre restauranter liksom...) og jeg har hatt flere situasjoner der jeg har blitt omtrent avhørt om hvorfor jeg ikke spiser ditt eller datt. For å ikke snakke om alle de gangene folk har kommet med diverse varianter av hvor dum jeg er i hodet som ikke spiser kjøtt. :P

Nå har jeg lagt om til å bli veganer, og må nok regner med å ha med mat en del når man skal bort å spise. Noen legger seg i sela for å klare å lage noe (som soelved, som var vel utgangspunket til denne tråden), mens andre engasjerer seg ikke. Men et tips jeg har fått, er å spise godt før man skal bort og ikke vet hva man får, eller hvor mye mat man kan spise.

Men jeg spiser ikke for å være høflig dersom jeg får servert kjøtt eller fisk eksempel. For det første tåler kroppen min det veldig dårlig fra før av, i tillegg til at den nå garantet vil reagere kraftig på det. Og jeg foretrekker å takke nei, i stede for å være avhengig av medisiner (som jeg heller ikke tåler, jeg blir superdårlig av de etter en uke, men kan ta de en dag eller to). Og jeg foretrekker å holde meg friskest mulig og med minst mulig smerter og problemer, enn å takke ja til alt mulig mat. :P For noen er dette også kresenhet og særhet i kostholdet, særlig når man trekker inn etikk også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg borte så spiser jeg det jeg får, for det var på en måte det tvangsforingen hjemme handlet om, folkeskikk ;) Er det noe jeg absolutt ikke liker, så spiser jeg det rundt og beklager at jeg ikke liker f.eks asparges, men passer på å rose resten av maten. I store selskap så er ikke så mange jeg sårer ved å ikke spise enkelte deler av retten, annet enn kokken og h*n kjenner jeg ikke neppe personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at det er to helt forskjellige ting å "ikke tåle en del av mat" og det å "ikke like en del mat".

Hvis jeg får besøk av noen med matallergier så spør jeg mye for å finne ut hva den personen tåler og ikke tåler sånn at jeg kan servere noe hyggelig uten at noen blir alvorlig syk. Jeg har mange i familien og mange venner som sliter med matallergier som jeg velger å ta veldig hensyn til når de kommer på besøk. Da med at jeg lager noe alle rundt bordet kan spise.

Dette kan også gjelde hvis folk ikke spiser kjøtt,svin eller andre ting fordi de er kresne, vegetarianer, eller har en tro som gjør at det er noe de ikke kan spise.

Det er få ting som gjør meg så trist som når barn i barnehagen (og skolen) ikke får noe lignende som de andre barna fordi de vokse ikke gidder å ordne noe for den som har allergier.

Så kommer man på besøk til meg så er det alltid noen alle kan spise så lenge jeg får beskjed om det på forhånd (og det forventer jeg at folk gjør hvis de har litt "spesielle" matvaner)

Måtte bare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...