Gå til innhold
Hundesonen.no

Idemyldring, "liten" hund som tåler vinter


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har begrenset kjennskap til rasen egentlig, så jeg har ikke noe særlig grunnlag å basere svarene mine på. Men ei i familien som har lagotto (og et drøss andre raser) sier det er mye pelsstell. Men hun stiller ut - mulig det er forskjell sånn. Hvis det stemmer at de er sånn du sier ville jeg tatt en kikk om jeg var rak. Ulempen med lagotto er nok begrenset utbredelse og informasjon rundt omkring.

Jeg har aldri lest med opp på rasen selv så jeg sier også kun det disse sier og har undersøkt selv. Ang pelsstell så stiller hun ene ut lagottoen sin noen ganger i året. Den skal jo bare ha passe lang pels, bades og lufttørke, ikke så mye styr.. Må jo klippes/barberes og sånn men det må jo alle pelsdyrene. Har ikke inntrykket av at hun børster så voldsomt mye eller noe sånt. Eneste ulempa med pelsen sånn hun ser det er barten - han kan ikke spise vom og hundemat for det blir sittende igjen og råtner :x

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shetland sheepdog? tispene er jo ikke så store hvis du skal gå etter ideal malet som er 35,5 og hanner 37 +/- 2,5 cm.. Man får jo ofte sheltier som er litt på den større siden også..De er jo værbestan

Vastgøtaspets er jo søt da Og liten og hardfør

Enn ungarere da? Puli, Pumi og Mudi er jo alle i størrelsesgruppa di. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan de er om vinteren, men når man tenker på at det blir 15-20 minus her om vinteren PLUSS at det er m

Skrevet

Kjenner en lagotto og WOW for en hund!! Like gammel som pumien min, vi møttes på kurs sammen. Min var helt vill og gærn, lagottoen var veldig rolig og grei, hadde en fantastisk kontakt med eier helt fra første kursdag og uansett hva vi skulle gjøre så skjønte han det kjempefort!! Digga den hunden jeg rett og slett. Eier stiller ikke ut da, men sier pelsstellet ikke er avskrekkende etter som jeg har skjønt, børsting med jevne mellomrom og klipping når det trengs (blir sikkert annerledes når man skal ha utstillingspels).

Jepp, det høres ut som lagottoene jeg kjenner. Rolig, avbalansert men jobber godt og er veldig førerorientert. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent 4 border terrier opp igjennom, og alle de har hstt mye jaktinstinkt. Kun 1 kunne gå løs i skogen, de andre 3 tok for sg det de kom over av mus og fugler.

På lagotto skjønner jeg at det finnes variasjoner.

Jeg kjenner kun 3 stk, men 2 av de ville jeg ikke tatt i med ildtang en gang.... 1 av de er nå avlivet pga adferd.

Skrevet

Raringer. Et av kriteriene er "ikke all verdens av pelsstell", og dere foreslår bichon-raser, lagotto, spanske vannhunder osv? Hvordan definererer vi "ikke all verdens av pelsstell", liksom? Og tåle vinterkulde? Vel, det kan hende de tåler kulde, men hunder med sånn type pels har det vel ikke spesielt ok uten klær når det er vått og kaldt ute?

Men siden vi tydeligvis ikke syns at pelsstell er viktig, hvorfor ikke mellompuddel? De skal være mellom 35 og 45 cm, men ligger som regel rundt 40 +- et par cm. Det er fullt mulig å få tak i mellompudler etter testa foreldre, stort sett i Sverige, men vi er et par stykker i Norge som også syns det er lurt :P Det viktigste man må passe på der, er HD. Det er mye HD på mellompuddel.

Skrevet

Åh, her oppe er det så mange søte morsomme spitser og blandinger. De tåler vinteren de! Bråker endel da, men så er det vanlig å la de holde på sånn her da :P de kommer vel i alle mulige størrelser og?

Skrevet

Tipper vi ender opp med løwchen uansett :lol: Men veldig mange fine forslag! Men pelstellet på endel skremmer meg. Løwchen er liten og kan holde den i utstillingsklipp i søleperioder og lang bak på vintern. Men den er liten, det er både pluss og minus. For jeg må inrømme at det frister å stille om vi får en liten trivelig sak, kanskje Ida syns utstilling er stas.

  • Like 1
Skrevet

Dobbelpost. Men det er ikke alltid at de (tispene) er under 50 cm som jeg skrev lenger under her. Tispene kan være mellom 42(?) og 52, og de aller fleste ligger opp under 50. Tispa mi er 50,5, og i ringen om dagen er hun liten i forhold til mange andre. I ett og samme kull kan du få mye forskjellig. Hvis du passer den jeg tror du passer så kan jeg si at søstra dens er 52 allerede, og derfor vil bli for stor. ;) Men ja, det er ulike linjer. Oppdretteren "min" har nok noen av de minste i Norge, og avler opp under idealhøyde på hhv. 46 og 54 cm. De har sterke kropper og haler, så jeg synes det er mye mer krevende å ha en portis i hus enn store, rolige raser sånn sett :P Halen veiver ned ting og de er generelt veldig klovnete = masse bevegelser også inne.Edit: Ift utgangspunktet ditt, rak. Löwchen - hvorfor ikke? Mange med portis har begge rasene. De er skikkelig tøffinger selv om de er små. Og ift det jeg er vant til (papillon) er de jo store! :P Naboens veier vel ca 7 kg.

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Skrevet

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Jepp. Hun er detter av en hann fra "min" oppdretter og jeg har god kontakt med oppdretter av hunden samt søsteren, Diva :) Er man nørd så er man nørd!

Pelsen ER virkelig noe å ta i betraktning ift portis - derfor jeg alltid sier noe om den. Å tro at det bare er enkelt å få den klippet ned er litt feil, da det og krever litt kompetanse (eller penger til frisør). Men de er ikke det samme uten pelsen, helt klart :D

Ang. de spanske - ja, det finnes mye dritt. Men man må kjøpe fra rette personer. Hun jeg kjenner har veldig trivelige hunder. Men lite avlsmateriale gjør det selvsagt vanskelig hvis det er overvekt av hunder med dritalt gemytt. Synd egentlig :(

Skrevet

Jaja, vi skal ikke ha hund på noen år, så du har noen år på deg til å overbevise meg om at Shiba er tingen. :lol: Hadde jeg drømt om ny basenji, så hadde jeg nok reelt vurdet shiba til tross for erfaringene mine, basenjo oppi her på vinterstid er ikke spesielt brukbart.

Jeg trenger jo ikke hund som overnatter ute i 20 blå - men en hund som kan trives ute selv om det er 6-7 minus og blåser litt, som i dag. Litt altså. Hverken kasko eller hottie syns det er noe vær å være ute i mer enn akkurat ide de løper full spiker rundt. Når de er ferdig med nødvendighetene sine så vil de inn, helst i går.

Hoppe litt inn i tråden.

Hovedgrunnen til at vi fortsatt vurderer Shiba er fordi de jeg har passet har vært så innmari enkle , greie og gjennomført hyggelige hunder at vi var nesten litt i sjokk.

Jeg mener : A håndterte Kiyomi helt alene forbi en sint Riesen uten problemer. Yari var med absolutt overalt uten at vi noensinne opplevde stress, frykt eller skepsis. Alle som møtte de bikkjene vurderer nå Shiba :lol:

Jeg synes du beskrev en Shiba på første posten :P

Det eneste som gjør at vi nøler er krøllhalen , jaktlysten ( som jeg ikke opplevde som problematisk, men sambo er småallergisk mot bånd) og det relativt dårlige ryktet som får oss til å lure på om de to hundene var unikumer innen rasen. Og at de ikke tisser i hagen :aww:

Jeg har hatt mange raser i hus, men Shiba og Bedlington har vært de desidert enkleste.

Edit : så uhåndterlig opplevde vi Shibaen...

IMG_20130714_163458.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...