Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, tittelen sier vel det meste, men siden vi er på et hundeforum så får jeg vel nesten legge til at jeg er i det materialistiske hjørnet i dag og utelukker herved levende vesener fra spørsmålet. :P

Hva er det kjæreste du eier, utenom hunden(e)/andre dyr?

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer gen

Skrevet

Hmm, det var vanskelig når du utelukket hundene :lol:

Det må være bilen, selv om jeg akkurat nå for tiden kunne tenkt meg å kjøre den på havet :sleep: (den er litt dum og har kostet meg mange tusen i unødige verkstedregninger)

En god nr 2 er min kjære bærbare pc. (hva skulle jeg gjort uten, lest ei bok, lizzm? :teehe: )

Skrevet

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm :P Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på. Må si leiligheten min jeg, jeg har ikke noe særlig med arvegods eller andre ting med stor sentimental verdi, og er ikke særlig materialistisk av meg. Men jeg elsker virkelig leiligheten min nå, har brukt det siste året til å pusse litt opp, kjøpe nye møbler og ommøblere, og synes det er blitt innmari personlig og koselig her. Skikkelig kjekt å komme hjem til så fin koselig leilighet :D

  • Like 1
Skrevet

Hm, vanskelig spørsmål. Det meste av det jeg har av materielle ting kan jo lett erstattes. Jeg tror jeg må si fotoalbumene mine, selv om bildet av Vinnie som min svigermor broderte etter foto og min personlig signerte utgave av "Lifes and Times of Scrooge McDuck" kommer på en delt annenplass.

Skrevet

Hm, vanskelig spørsmål. Det meste av det jeg har av materielle ting kan jo lett erstattes. Jeg tror jeg må si fotoalbumene mine, selv om bildet av Vinnie som min svigermor broderte etter foto og min personlig signerte utgave av "Lifes and Times of Scrooge McDuck" kommer på en delt annenplass.

:blink::blink: Misunnelig!! :frantics::frantics:

  • Like 1
Skrevet

Det må bli gifteringen min (og forlovelsesringen) og de gamle familiebildene og bildene fra jeg var liten i album Mamma har laget. Alt annet kan erstattes. Altså, gifteringen og forlovelsesringen kan også erstattes, men det er noe helt spesielt med de for det :)

Skrevet

Per nå er det bildene mine og forlovelsesringen min som troner øverst. Brudekjolen er også ganske høyt der oppe, og selv om vi ikke har rukket å bo der enda, så mistenker jeg at huset vi har kjøpt kommer til å knive om første plassen etterhvert :)

Skrevet

Har 2 bunader, den ene er etter bestemor, og den andre kjøpte jeg for penger jeg arvet etter pappa.

Disse 2 har stor verdi for meg, sammen med bilder vi har tatt opp gjennom årene.

Skrevet

Vanskelig å si, kamera betyr mye for meg, men det kan jo erstattes. Samme med bilen.

Det må nesten bli huset, det er rett og slett et fantastisk hjem som jeg trives kjempegodt i.

  • Like 1
Skrevet

Jeg står midt i flytting nå, og har mest av alt lyst å kaste ALT JEG EIER OG HAR på havet, såå...jeg tror det må bli bilen min, med buret pappa bygde baki. Plass til meg og bikkjene og treningstingene våre, hva annet trenger jeg liksom? :P

  • Like 2
Skrevet

Ingen ting tror jeg. Bildene har jeg lastet opp mot en webarkiv også, så om de eksterne hardiskene dør er det ikke verdens undergang. Alt av det jordiske verdiene kan erstattes på alle måter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...