Trenger virkelig hunder mental aktivisering?

[Mumle Mu]

Zoiene vil helst unngå alt som involverer bruk av nøtta. NEI til mental aktivisering!

(Eldste zoien er heller ingen tilhenger av fysisk aktivisering nå om vinteren, hu har det best i sofaen, sier a.)

[Mumle Mu]

Man må tilpasse hjernetrimmen etter egenskapene til hunden også. En selvstendig hund har kanskje ikke de beste evnene for samarbeid og vil synes triks og lydighet er mas. En slik hund ville nok blitt mye mer tilfredsstilt med søk, spor og andre mer selvstendige oppgaver.

Mihi, kanskje ikke så mye spor og søk, mer: "Hvordan knerte pinnsvin som har rulla seg sammen uten å stikke seg på schnaz?"

[Guest Snusmumrikk]

At alle hunder har behov for å oppleve ting er vi vel alle enige om. Ingen hund har det godt om den ligger inne og sover hele dagen og så får gå den samme runden i bånd hver dag. Men det jeg spurte om var mental aktivisering Om alle hunder trenger det. Og ut i fra denne tråden virker det som svaret er ja, unntatt mine og Papillon sine BCer, så trenger alle det unntatt mynder og jakthunder.

Det er mulig jeg har merkelige hunder, men jeg merker overhode ingen forskjell på dem etter mental trening. 2 timer på lydighetstrening eller rundering kan ikke erstatte en skikkelig tur. De har det moro der og da, men de er ikke noe mer fornøyde eller tilfredse etterpå om de ikke får bruke kroppen sin (rundering er jo litt to i en når man har kommet et stykke i streninga). Eneste hunden jeg har hatt som har vært sliten og ekstra fornøyd etter lydighetstrening var bernern. Hun hadde ikke like stor kapasitet til å trene mentalt, og hun ble også sliten og fornøyd etterpå. Med henne kunne fellestrening på klubben erstatte dagens langtur.

Mine to bc'er er mest fornøyde om de får slitt seg ut skikkelig fysisk de Men, de elsker jo hodetrening også, men fks å trene triks eller lydighet alene er ikke nok til å få de slitne virker det som.

Ja, sånn er det jeg opplever mine også. De elsker all form for trening, og selvfølgelig vil jeg gjøre ting de syns er veldig moro sammen med dem. Men de blir ikke på noen som helst måte slitne av det, og heller ikke mer fornøyde og tilfredse. Den gleden over mental trening er der akkurat når vi holder på, ikke etterpå.

[marjea]

Tolleren min tåler lange perioder uten mental aktivisering, men jeg merker at når det har vært nada på en lang stund så blir hun masete inne. Jeg merker det spesielt på at hun sover lenger og oftere etter trening, og at hun generelt er roligere. Men med trening mener jeg ikke 3 timer lydighetstrening på en bane, det kan være at jeg har litt mer fokus på hodebry på tisseturene eller de ordentlige turene, ikke noe mer enn det. Jeg syntes lydighetstrening med klubb var gøy i starten, men har funnet ut at det ikke er noe for meg - så her er det litt trening på måfå, og det er hun fornøyd med ser det ut til. Trening er heller noe vi gjør sammen for samholdet og samarbeidets skyld, og ikke fordi hun nødvendigvis krever det hver dag.

[LinL]

Jeg har jo ikke akkurat brukshund da, selv om vi liker å tro det litt i blant I utgangspunktet ingen krevende rase, men liker å få bruke nøtta og kroppen. Dog blir han aldri (en sannhet modifikasjoner...) sliten av å trene LP eller de få gangene vi har gått litt spor, nei her må kroppen få utfolde seg! Etter en skikkelig god tur så sover han vel og lenge, bare ruller og koser seg i sofaen.

[Khela]

Tror kanskje gråhundene er nødt til å være litt mer aktive enn jämten for å være fornøyd (slik jeg opplever det da, har aldri bodd i lag med en jämt, men har noen i den nærmeste vennekretsen), ellers "bobler" det litt over. Men mental trening er lite interessant, det må være fysisk trening.

Men de er noen herlige sofadrog de også når de har fått herja fra seg litt

Ja, jämten er mer bedagelig anlagt Stooor forskjell på elghunden og jämtene vi har hatt. For å slite dem ut har ikke mentaltrening vært cluet uansett gråhund eller jämt (kanskje bortsett fra spor), fysisk trening har vært greia.

Tequila (AH) er også slik, det er fysisk trening som virkelig er greia. Hun digger spor og sånn, og er relativt førerorientert. Men å ligge i selen og trekketrekketrekke er det beste som finnes, og da har hun ikke behovet for mentaltrening før/etterpå/istedetfor. Får hun ikke jevnlig fysisk trening er hun ok nok å ha i hus altså, men ikke i nærheten så behagelig som når hun har fått slitt seg ut i selen.

Khela (papillon) krever ikke mentaltrening hun heller. Maser nesten aldri hun (med mindre hun har løpetid, da maser hun hele tiden). Jeg var skikkelig syk for et og et halvt år siden ellernoe og ingen andre hadde mulighet til å gå lengre turer med henne - hun kosa seg bare på meg hele tiden hun. Kjedet hun seg fant hun en av lekene sine og kastet litt rundt og gnagde på, that's it.

Men hun får en god del mentaltrening i form av triks, lydighet, godbitsøk osv, mest fordi jeg syns det er litt gøy

[Nirm]

Det er nok forskjell på hunder som med mennesker. Noen individer krever med på den fysiske siden enn den mentale, andre er det omvendt på og noen skal ha "full pakke" med både fysisk og mental stimuli. For noen er det evig nok å lese Se&Hør og se på Hotell Cæsar, andre vil ha tunge, filosofiske bøker på fremmede språk. Andre synes at å gå til og fra bilen er mer enn nok morsjon for en dag, mens enkelte løper mil på mil hver eneste uke (eksempel så er det et ektepar som har løpt maratondistanse hver dag gjennom hele 2013).

Nå er jo ikke vi mennesker avlet for spesielle oppgaver (enda ), mens hundene er det. Og det kommer nok en del rase inne i bildet her. Samt både linjer og individer. I tillegg til miljø.

Ser jo innen egen rase, hvor store variasjoner det er mellom hundene. Noomi eksempel er en hund som trenger størsteparten av aktiviteten sin på den fysiske siden, mens hunden til en jeg kjenner blir ikke å ha i hus dersom det blir for lite hjernebry for den. Noen hunder blir happy med litt tricks trening dann og wann, andre blir mer happy etter lange økter som krever litt av de.

Nå er det jo flere av dere som har nevnt at deres hunder ikke trenger hjernebry som ikke har hunder som man klassifiserer som brukshunder (om man tenker gamle gruppe D raser). Vil tippe at en malinois trenger litt mer hodebry enn en staff, eller en brukscchäfer mer enn en shiba. Fordi de er avlet forskjellig. Likevel vil man finne individer som avviker begge veier i alle raser

[Malamuten]

Mine malamuter hadde ihvertfall null behov for mental aktivisering. De hadde nytte av det til en viss grad, men for de var tur det de ble fornøyde av mens annen aktivitet bare var greit, men ikke noe og rope hurra for eller noe de ble slitne og fornøyde av. Varga er motsatt. Hun setter pris på tur, men vil helst ha noe jobbing også, ikke nødvendigvis så utrolig mye og så lenge det er gjevnt ikke hver dag, men en uke uten skikkelig trening utover tur det merkes godt missnøye. Og det er jo ikke så rart vell? Etter generasjoner og generasjoner med avl mot feks jobbing, mental (og fysisk) utholdenhet og en hund som _ønsker_ og jobbe, så hadde det jo vært rart at alle hunder var like lite krevende som en selskapshund og at ingen raser har større behov for og utføre det de er avlet for. Det er jo ingen som er overrasket over at en jakthund vil jakte, hvorfor er det så rart at raser avlet for samarbeid og jobbing ikke behøver og jobbe? (eller få aktivisering som gir de følelsen av og jobbe). Jakthunder må jo heller ikke jakte, men de fleste her er vell enige om at de da fortjener annen aktivitet som kan tilfredsstille det som bor i hunden. Og som de fleste her også sikkert er enige om så finnes det unntak, både i individ og i linjer/avlsfokus innen raser.

[Aymee]

Min BC krever mental aktivisering, men det trenger ikke komme i "nå trener vi"-varianten. Hvis jeg varierer den fysiske treninga mye - sykler nye steder, mer utfordrende terreng, annen fart, annen vekt, osv osv osv, så er a like happy som når vi har vært på klubben en hel dag eller trent spor og rundering til krampa tok oss. Så svaret er vel JA, det gjør hun, men det er ett behov som er lett å dekke om jeg er smart i planleggingen av vår fysiske trening.

Garm, huskyen, gir seg katta i mental trening. Ute skal vi fram. Enklere er det ikke. Samme runden femten ganger femten dager på rad? Ittno problem. Det er jo fram. Fram er bra.
Men klubben er kos fordi der bor alle de snille damene som gir han pølser.

[Guest LXT]

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening.

Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

Her må jeg bare kommentere, for stort sett opplever jeg og ser jeg et helt annet bilde enn det du fremstiller. Og siden veldig mange på sonen vet at det er min kelpie du bodde med (når du snakker om å ha den i hus), så føler jeg at jeg må skyte inn her altså.

For det første kan du ikke kjøre statistikk på at du en og annen gang har sett meg trene lp og gått mindre tur, som visst nok resulterte i mindre mas av min ville valp. Hun var vill hele det første året hun, uansett. Og nei, du tar faktisk helt feil. Noen dager var hun roligere enn andre, men det var INGEN rød tråd på det slik du fremstiller det. Hun var også i vekstperioder og forandring, du må ikke glemme det.

Og jeg kan fortelle deg at det Jeanette skriver, sånn er faktisk kelpien min også. De dagene det bare er tur over en periode, så blir det faktisk kjedelig i lengden. Hun finner på egene aktiviter og hun maser om å finne på noe. (Det er ikke ofte jeg ikke gjør begge deler, men innimellom er det andre ting som må gjøres også, og da ser man det tydelig).

Får hun mental trening i tillegg, har jeg en hund som er SKIKKELIG fornøyd og rolig innendørs, og en hund som spretter i taket av glede neste gang hun skjønner at det er det vi skal gjøre. Siden hun får variasjon av alt dette i hverdagen, så er hun faktisk en drøm å ha med å gjøre nå som har blitt voksen. Ikke stress eller mas inne.

Og aussier, vel, den vi passet hadde ihvertfall MEGET godt av mental trening vil nå jeg si.

Det er lov at vi er uenige altså, ikke misforstå. Men stort sett når du nevner mine hunder her inne på sonen (kelpien spesielt), så maler du et helt annet bilde enn hva jeg opplever selv. Og det blir litt ubehagelig når vi begge er på samme forum.

[SandyEyeCandy]

For det første kan du ikke kjøre statistikk på at du en og annen gang har sett meg trene lp og gått mindre tur, som visst nok resulterte i mindre mas av min ville valp. Hun var vill hele det første året hun, uansett. Og nei, du tar faktisk helt feil. Noen dager var hun roligere enn andre, men det var INGEN rød tråd på det slik du fremstiller det. Hun var også i vekstperioder og forandring, du må ikke glemme det.

Du, jeg er helt innforstått med at hun var valp, og det er også derfor jeg skriver "som unge" om hun og aussien når jeg snakker om det at å få ut krutt fysisk virka mer "roende" enn mye annet. At kelpier er hunder som ønsker seg mye mental trening er jeg innforstått med. Jeg mener overhodet ikke å framstille det som om det er noen "rød tråd" i ditt hundehold som du sier i det med tusleturer og lp-trening, og er veldig lei at du oppfatta det sånn, unnskyld. Er det noen som har gitt kelpien sin et rikt liv med variert stimuli så er det jo deg, så det var mer på generell basis jeg fortsatte mine betraktninger, men jeg ser at det nok ikke kom tydelig nok fram.

Ja, aussien hadde også godt av mentaltrening, men han var aldri så rolig og avslappa som etter å ha fått jobbe med kroppen sin, synes jeg. At dette endrer seg etter at tenåringsloppene roer seg regner jeg nesten med.

[Renate A]

Chicka har alltid trengt mer fysisk trim enn psykisk, men hun elsker og er veldig flink til å trene psykisk.

Jeg merker forskjell på hun de dagene jeg har trent mest psykisk og bare små turer kontra lang fysisk trening og litt psykisk trening.

Hun har liksom mer maur i kroppen hvis vi har hatt psykiske dager, på de fysiske dagene ligger hun og sover nesen hele tiden når vi er inne.

Hun er mye med meg overalt hvor jeg er, så hun får mye mental stimuli av miljø, samt at jeg er flink til å trene litt på turene våre.

På hennes eldre dager har vi begynt å trene noen momenter fra Freestyle, som jeg har feks sett på youtube, og det syntes hun er kjempe gøy.

Da hun var yngre trente vi masse lydighet og var veldig aktive i det (trente sammen andre, kurs osv), men da var behovet for fysisk også høyt.

Folk kunne riste på huet av oss når vi kom på trening, var ikke sjelden vi kom rett fra 2 timers turer og rett på trening, og Chicka var like tent og treningsvillig som om vi hadde kommet hjemmefra (sukk...kommer jeg noen gang til å få en sånn hund igjen???)

Nå som hun straks er 12år så liker hun best lange turer og helst med venner, også fletter jeg inn litt psykisk i turene, vi går ikke lenger ut kun for å trene psykisk.

Og når vi er ute på turene våre, så kan jeg bare våge å kutte ned på tiden vi er ute, tiden har hun i huet og kroppen.

De dagene jeg skal noe og må kutte på turene, så skjønner hun det også, men blir bare litt sur...og som sagt over får hun litt mer maur i kroppen på kvelden av lite fysisk trening, hun liker å være aktiv.

Dersom jeg er syk så ligger hun rett ut og tar det med ro, tror hun skjønner det, kommer venninnen min og henter henne for tur med hunden hennes så er hun i full aktivitet til hun kommer hjem til meg som er syk, da er det rett ut igjen

Am Akitaene til min venninne, liker mye bedre fysisk aktivitet enn psykisk, de gidder liksom ikke å trene huet så lenge, er vel noe av det samme som @SandyEyeCandy skrev om sine små søte Shibaer

Venninnen min hadde meldt Akitaen sin på agility og gledet seg, men det syntes Akitaen egentlig var noe tull.

Så hun trente litt med Akitaen også byttet hun hund og hadde med seg Chicka på resten av treningen, veldig kjekk måte å gjøre det på og hun lærte mye, for det var to helt forskjellige hunder å handle, der Chicka var kjempe rask, var Akitaen veldig treng og måtte teeeenke før hun feks skulle hoppe et hinder

[Guest LXT]

Du, jeg er helt innforstått med at hun var valp, og det er også derfor jeg skriver "som unge" om hun og aussien når jeg snakker om det at å få ut krutt fysisk virka mer "roende" enn mye annet. At kelpier er hunder som ønsker seg mye mental trening er jeg innforstått med. Jeg mener overhodet ikke å framstille det som om det er noen "rød tråd" i ditt hundehold som du sier i det med tusleturer og lp-trening, og er veldig lei at du oppfatta det sånn, unnskyld. Er det noen som har gitt kelpien sin et rikt liv med variert stimuli så er det jo deg, så det var mer på generell basis jeg fortsatte mine betraktninger, men jeg ser at det nok ikke kom tydelig nok fram.

Ja, aussien hadde også godt av mentaltrening, men han var aldri så rolig og avslappa som etter å ha fått jobbe med kroppen sin, synes jeg. At dette endrer seg etter at tenåringsloppene roer seg regner jeg nesten med.

Jeg tok det ikke som at det hadde noe med hvordan jeg trener eller ikke med henne, men mer hvordan du fremstiller at kelpien er. Og der er vi uenige, noe som er helt greit så lenge du ikke refererer spesifikt til min hund sånn at jeg må inn å rette opp bildet jeg føler er feil fremstilt.

Og jeg er heller ikke enig i det du sier om assien, men det også er helt greit for det må vi heller ikke være. Jeg ser helt annerledes på det, og opplever helt andre resultater enn deg.

[Mailin]

Jeg kan bare svare for mine hunder.. Huskyene mine er mest fornøyde med turer. De trenger ikke mental trening, sånn bortsett fra at noe "mentaltrening" får de jo når det blir mye pirkekommanderinger på trekktrening (mye retningskommanderinger i og utfor løype, passeringer av spann m.m.). Det gjør ikke ridgebacken heller -hun er mest fornøyd om hun får løpe fra seg 10min om dagen og ligge i sofa resten. Den forige aussien min var det egt det samme med. Han var like fornøyd så lenge han fikk brukt seg, om det var tur eller trening -han virket like fornøyd. Lørvet derimot kommer inn fra 5,5mils løpetur og lurer på om ikke vi skal finne på noe snart... og det er ikke tull heller. Hun kan faktisk bli litt mer "slitsom" hvis hun ikke får noe mental trening på en stund, hun er litt mer høyrøstet når hun varsler feks. Det er ikke værre enn at jeg fint kan la det gå et par mnd mellom mental trening, men jeg merker det helt klart på henne. Hun er faktisk mer fornøyd med å ha fått bruke hodet sitt.

[Ingvild]

Du, jeg er helt innforstått med at hun var valp, og det er også derfor jeg skriver "som unge" om hun og aussien når jeg snakker om det at å få ut krutt fysisk virka mer "roende" enn mye annet. At kelpier er hunder som ønsker seg mye mental trening er jeg innforstått med. Jeg mener overhodet ikke å framstille det som om det er noen "rød tråd" i ditt hundehold som du sier i det med tusleturer og lp-trening, og er veldig lei at du oppfatta det sånn, unnskyld. Er det noen som har gitt kelpien sin et rikt liv med variert stimuli så er det jo deg, så det var mer på generell basis jeg fortsatte mine betraktninger, men jeg ser at det nok ikke kom tydelig nok fram.

Ja, aussien hadde også godt av mentaltrening, men han var aldri så rolig og avslappa som etter å ha fått jobbe med kroppen sin, synes jeg. At dette endrer seg etter at tenåringsloppene roer seg regner jeg nesten med.

Uansett blir det litt feil å uttale at du har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre - også viser det seg at uttalelsene om hvordan de rasene er å ha i hus kun er basert på to unge individer (valper).

----------------------------

Jeg tror at hunder flest i likhet med mennesker flest setter pris på å bli sysselsatt med noe mer aktivt og variert enn å kun fungere som rene maskiner. Men at for noen er dette behovet sterkere enn hos andre. Også tror jeg det er lurt å se litt bredt på hva mental aktivisering er. Kelpien min kan gå lenge uten lydighets- og trikstrening, men får i slike perioder drøssevis av andre inntrykk i form av for eksempel søk etter ball på jordet, togturer, besøk hos andre eller ulike oppgaver i hverdagen (type gå hverdagsfot, vente utenfor butikken mens jeg er inne og handler noe kjapt, sitte og bli mens jeg måker snø, slike ting). Hadde vi gått den samme runden hver eneste dag hadde vi nok gått på veggen begge to. Variasjon i hverdagen er fint. Men når det er sagt ser jeg ikke poenget med å kjøpe en slik hund om man ikke har ambisjoner om å trene med den. Jeg merker jo at han er mest harmonisk i de periodene hvor han både får brukt seg godt fysisk men også får en del konkrete arbeidsoppgaver (spor, lydighet, feltsøk...). Men at det ikke alltid blir slik tåler han helt fint.

[Tonje]

Hvordan det fungerer for brukshund-rasene skal jeg ikke uttale meg om, men det kan jo virke som at det er en del individuelle forskjeller der også skal man konkludere ut i fra svarene i denne tråden. De fleste fungerer greit uten, de trenger det ikke, med de fortjener det fordi de trives så godt med det.

Whippeten her krever ingenting utenom turer. Han hater lydighetstrening og pirk, men kan kose seg med enkle søkeoppgaver (etter mat off course) ute eller inne. Turer hvor han får løpe og utforske i sitt eget tempo er det beste han vet. Båndturer langs asfalt er stort sett kjedelig (virker det som, bortsett fra når han finner en interessant lukt, noe spiselig eller ser noe spennende og det er jo på en måte en slags aktivisering for hjernen hans det også?).

Blaze er jo ingen heftig bruksrase, men han synes det er kjempestas at det skjer noe annet enn "bare" tur. Han liker å leke og trene, men han krever det ikke. Vi har hatt en lang treningspause nå og han virker ikke mindre tilfreds enn før. Han får allikevel litt mental trening her og der nettopp fordi jeg synes han fortjener det.

[Tommy]

"Ingen hodetrim på meg, da må du dra på Clas Ohlson i morgen."

- Falcon, snart 9 måneder.

[Mailin]

Det er vel en del individforskjeller ute og går, og ikke minst linjeforskjeller. En kan ikke si at alle aussier trenger mental trening bare fordi min lille frøken trenger det mer enn fysisk trening, men det er vel litt som med AH. Mine blir fornøyd når de får trekke og bruke kroppen sin, men mange er jo fornøyde selv om de lever et helt liv uten en sele på kroppen.

[Malamuten]

Det er vel en del individforskjeller ute og går, og ikke minst linjeforskjeller. En kan ikke si at alle aussier trenger mental trening bare fordi min lille frøken trenger det mer enn fysisk trening, men det er vel litt som med AH. Mine blir fornøyd når de får trekke og bruke kroppen sin, men mange er jo fornøyde selv om de lever et helt liv uten en sele på kroppen.

Helt enig, dog handler det kanskje litt om at man ikke bør kjøpe seg en BC fra "brukslinjer" og håpe man får det ene individet som ikke vil ha hjernetrim. Eller på samme måte ikke en AH etter trekklinjer om man ikke har planer/ønsker om og være fysisk aktiv. Og det er vell der påstandene om mental aktivisering og enkelte raser kommer fra, at man ikke kjøper en hund som er avlet for noe helt annet enn det man vil holde på med og håper på og være heldig og få en av de som avviker fra rasestandard mtp instinkter og behov, selv om de også finnes.

[Raksha]

Nå har jeg bare hatt en hund som kunne kalles brukshund, men ingen av mine raser har krevd hjernetrim, overhodet ikke. Men jeg vet at ene broren til Kahlo krevde det. Så jeg mistenker at det ligger litt i oppveksten og vaner også? Kahlo ble alltid trimmet mye fysisk under oppveksten (for at jeg skulle overleve å ha henne i hus) mens broren fikk mye mentaltrening fra dag 1. Tro hvordan det hadde vært om de to hadde byttet hjem?

[Anette]

Selv lille Issi begynte å finne på bøll og bli kreativ om hun ikke brukte hodet. Trente vi mentalt, triks, lp, søk osv var hun fornøyd.

Forrige cardiganen ble også mer tilfreds om vi trente og mer behagelig i hus, om så bare korte økter på tur.

Merker det veldig på pi nå som ung en dag hun hadde veldig mye futt at en kort lp økt og plutselig lå hun slakt og man kunne utsette turen litt for vel hunden var nede for telling :-P litt søtt er det jo når de blir så tilfreds.

Og ang aussien du passet @sandyeyecandy så må du også huske at du hadde han 1,5 helg. Han var noe annet hjemme. Jeg kunne gå, gå, gå, gå, gå, så få han til og svømme og svømme og svømme og han var fortsatt nesten utømmelig. Men trente jeg litt lydighet og mentalt med han så paiet han helt ut og sov som en baby :-)

Men når man er borte på besøk er ikke det samme som ellers og da kanskje tur fungerte bedre siden der var mye inntrykk der han var. Sånn til en digresjon.

[Aymee]

Det er jo noe forskjell på fysisk trening også da, både i lengde/vekt/intensitet og hva slags type det er - det som for noen er trening hvor bikkjene er utslitte etterpå vil for andre knapt være en oppvarming.

Jeg vet at om jeg tok Mailin's bikkjer med på en av mine skiturer ville de antaklig lurt på hvorfor vi ga oss rett etter at de ble varme, for eksempel - og jeg vet også at om jeg bare går båndturer o.l med Delta (BCn) så hadde hun antaklig spist taket etter noen dager. Det holder ikke med å bare bevege seg, jeg må faktisk gjøre henne sliten i kroppen og da innebærer det kløv/sykling/ski/turer i kupert og variert terreng.

[maysofie]

Jeg mener mine trenger det. Blandingshunden hadde sine ulumskheter og problemer når vi overtok henne, og tendensene til dette kommer godt frem hvis hun ikke får brukt nøtta litt. Vi kan gå løs fjelltur i 6-7 timer, hun går selvfølgelig å legger seg når vi kommer hjem, men ladning av batteriene går utrolig mye raskere enn hvis vi har kombinert fysisk og mental trening, og som nevnt, ulumskhetene kommer frem ved bare fysisk trening. En spesiell ting jeg merker på henne er toleransen for bjeffing i perioder med lite mental trening.

BC'en er ikke fra de hardeste brukslinjene, og det skal sies at han enda er unghund, men han kan bli en håndfull hvis han ikke får brukt seg. Det beste han veit er kombinasjon av fysisk og mental trening på samme tid, turer i skogen med et feltsøk her, runderingsslag der, spor oppi her og litt skogslydighet der nede, agility på nivå som passer alder osv (kan bli artig å se med gjetingen da!). Da har jeg en lykkelig hund som dør hen hjemme, ikke noe maltrakteringer av matter eller masing. Han har en veldig fin av-knapp og vet han skal gå å legge seg når han får beskjed om det (til oppdragelsesspørsmålet), men du merker det på hele hunden at der er noe som mangler. Han overlever nok, men jeg har verken samvittighet eller ork til å la være, det er ikke hver dag vi er ute altså, litt inne i stua med tullerier, LP ved siden av eller bare en døddag eller fire.

Mitt liv blir enklere og lykkeligere av å trene dem mentalt, jeg får pønske ut mye rart, samspille og får med dem. Så jeg vil si begge artene trenger det her i hus

[Tabris]

Et annet eksempel på at mental aktivisering kan være mer slitsomt enn fysisk: Den ene tingen som desdiert har slitt ut Ozu mest, var da vi gikk tur sammen med ei tispe som akkurat var ferdig med løpetiden. Turen var bare noen få km lang i rolig tempo og terreng, samt i bånd. Ikke langt eller krevende fysisk i det hele tatt. Men han kavet og stresset slik pga tispa at han sovnet som en stein når han kom hjem.

[Stine]

Trym hadde gått inn i en koma lignende tilstand om han måtte få hjernetrim, han blir dønn sliten av fysisk trim liksom Trym er nå 5 år og den som har vært med på flest kurs, så det er ikke det at vi ikke har prøvd liksom, men han har ingen glede av det. Null glede av å please oss og null glede av å jobbe, blir han fysisk sliten på en tur så "demonstrerer" han ved å tisse og trykke ut en liten bæsj (får hvile da vett ) Han hadde passet perfekt hos et pensjonistpar som gikk til postkassa to ganger om dagen liksom.

Tuva og Vigdis krever endel mer, men jeg ser ikke noe forskjell på fysisk sliten og psykisk sliten hos dem. Ser ikke den tilfredsheten som alle prater om når det kommer til mental stimuli. Tuva er ikke noe mer sliten eller bedre sliten etter 2 timers agility trening enn 2 timers tur. Så å si at alle BØR få mental stimuli er bare tull, det er så mange forskjellige individer ute å går.