Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

Papillon: Selskap for fine damer på hoffet - CHECK :D (Frøken bor nå hos bestemor. Blir bortskjemt med kos og oppmerksomhet hele tiden, både bestemor og Frøken. :) )

Den arbeidsoppgaven kunne jo virkelig ikke vært mer passende!

Plutselig ble Tinka veeeldig renraset allikevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

*får ikke quotet deg, Ia*

Ja, ikke sant. :) Perfekt! I alle fall slik jeg har forstått det, så er papillonene brukt til å være fot og lårvarmere til de adelige i hoffet i Frankrike. :)

Prøvde å google selv når denne tråden dukket opp, jeg fant ikke noe annet på den lille tiden jeg viet, iallefall. Og de er jo helt perfekte fotvarmere! Snakk om å gjøre jobben sin :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Jakthund fra Japan. Rasen er den minste av de japanske nasjonalrasene som alle har sine egne jaktbruksområder. Shibaen blei trolig opprinnelig avla fram for å jakte småvilt i tett kratt i bratt terreng, og er en fremragende jeger.

Mine jakter aktivt, og jeg oppmuntrer instinktene og driftene, sjøl om Aiko begynner å innse sin begrensning. De har riktignok ikke fått være med på ordentlig jakt. Når jeg tar jegerprøven vil Imoutos egenskaper utvilsomt komme mer til sin rett. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å google selv når denne tråden dukket opp, jeg fant ikke noe annet på den lille tiden jeg viet, iallefall. Og de er jo helt perfekte fotvarmere! Snakk om å gjøre jobben sin :aww:

De ble visst ofte lagt INNI ermene på de store kjolene damene hadde for å holde dem varme :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coton de Tulear: Avleding av krokodiller og gjeting. Blir ikkje brukt til den slags av meg, nei :P

Etnahund: Hetsjakt på villkanin og hare, i noko grad fugl også. Blir ikkje brukt til nokon av delane, men fugl jagar ho til tider på eiga hånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk terrier er en av de eldste terrierrasene, og oppstod da britene koloniserte Australia. Faktisk er den den første anerkjente rasen fra Australia. Aussieterrieren har opphav i australsk rough coated terrier blandet med britiske småhunder som Dandie Dinmont, Skye, Yorkshire og den tidligere black-and-tan terrieren, i dag kalt Manchester terrier. Trolig er det også blandet inn irsk terrier og cairn terrier. Målet var å avle en liten og allsidig brukshund som kunne ta gnagere og skadedyr på gården og i gullminene, og også fungere som vakthund. Tidligere ble rasen brukt til gjeting av sau. Rasestandarden ble vedtatt i 1887, og importen til Europa begynte for alvor på 30-tallet, senere til Skandinavia på 50-tallet.

Aussieterrieren er hardfør og tøff, våken og alert, og en sosial og lojal hund. I dag brukes rasen som selskapshund, til utstilling og sportshund, særlig agility og noen også som sporhunder.

Min aussieterrier har en lang CV fra utstilling i sine yngre dager, men fungerer nå som aktiv selskapshund. Egenskaper som varsling, jakt og til dels spor er vel bevart. Vi går tur i skog og fjell, og trener enkle triks, samt går et spor i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men det har jeg alltid lurt på - hvordan kan en hund "lokke" ender inn på skuddhold? : :icon_confused:

Det funker faktisk på veldig mange ender. Eldste terven min har lokka til seg nysgjerrige ender mange ganger når han har svømt etter ball. Yngste terven er nok for ivrig og voldsom når han hopper ut i vannet til at de kommer nærmere, for han kommer de aldri til. Men at det er spesielt rasetypisk for tollern å lokke til seg ender når man kaster noe i vannkanten tror jeg er tull. Alle raser kan lokke til seg ender om man legger opp til det. Markeringa og apporteringa etterpå ligger nok mer i genene og er rasetypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Har hatt mange arbeidsoppgaver gjennom tidene, men hovedsakelig ble den brukt som vakthund og vognhund, travende ved siden av hestevognene for å passe på, og senere som jåleri. Blir/ble ofte referert til som "coach dog".

Bruker ham jo ikke aktivt akkurat til dette (bortsett fra jåleri), men drar da nytte av vaktegenskapene og utholdenheten hans :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren var gnagerutrydder og varslet når folk kom til gards. Dvs, pinscheren gjorde dette, de småvokste valpene ble som regel avlivet helt til de ble populære å ta vare på, for drøye hundre år siden eller så. Dronning Maud hadde med seg dvergpinschere fra England når hun flyttet hit, og de regnes som de første i Norge.

Eddie varsler, han har også tatt en rotte en gang. Han var så stolt, og jeg var så panisk... Moren hans tok masse mus på hytta til oppdretteren, så instinktene har de i behold. Eddie holdt dessuten tomta til en tidligere huseier fri for katter, og ble veldig satt pris på for det. Også er han finfin å ha under dyna om natta, passer perfekt som varmeflaske! Både trenings- og lærevillig er han også, og flere av rasen har gjort det godt i hundesporter.

Perro de presa Canario betyr hund fra Kanariøyene som griper/holder, og det var en av arbeidsoppgavene deres. De hjalp slakteren med å kontrollere kveget. Litt usikkert hvor mye som er igjen av disse instinktene siden det er en såkalt rekonstruert rase, men Blade ville helst opp i halsen på et nærgående esel (!) vi en gang møtte på tur. Kan være bulldoggen som slår gjennom, kanskje. Ellers ble presaen brukt som vakthund, og til å utrydde løshunder som var en trussel for dyrene på gården. Nå dreies rasen mer mot aktivt bruk i sport og arbeid, og det er utviklet et eget program med flere klasser for rasen i Spania. Her gjør de norske deltagerne det meget godt og slår alle andre ned i støvlene, så det er jo kjempegøy :D

Det er lite kveg her i Ålesund sentrum, og å bruke hund til slikt er uansett både ulovlig og uetisk i disse dager. Heldigvis er det lite med løshunder også. Min har vaktinstinkter, men ikke noe overdrevet imo. Han vokter hus og bil, Eddien sin og passer på at kattene ikke går på stuebordet :P Ellers er han kjekk å ha med seg når man drasser rundt med kamerautstyr i byen midt på natta, men det er ikke sånn at jeg har han for å forsvare meg. Han er dessuten også en fantastisk varmeflaske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer: En gjeterhund.

Ble opprinnelig avlet for å jobbe en stor flokk med sauer ( vanligvis over 100 ) som et bevegelig gjerde, denne type gjeting ble brukt i Tyskland hvor områder å beiter sauer var ofte små og ikke inngjerdet . Sauene ble stadig flyttet til ulike områder for å beite og hundene ble brukt til å flytte sauene til ulike områder, samt holde sauene på ett område for å beite.

Nope, det er sjeldent rasen blir brukt til gjeting i dag. Noen gjør det, men det er ikke ett like stort antall som hos bc, aussie og kelpie.

Jeg bruker ikke mine til det... Tror jeg ville slitt litt med å få en bonde til å låne meg sauene hans rett og slett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita ble som shibaen brukt til jakt, mest hjort og bjørn så vidt jeg vet. Tanuki brukes ikke til jakt på annet enn byduer (de er gøy å stalke), men hundemamma passer på at han aldri rekker bort. De har også blitt brukt som vakthund og jeg merker at der min shiba bare sitter og stirrer kommer storehunden med dype varslingsbjeff. Han er også mye mer "obs" på mistenkelige personer - i går stod det f.eks en person midt i veien og stirret opp på et vindu i et bygg. Han måtte stirres på fram til mannen lo og han ikke var skummel lengre :P . De har også, fram til det ble ulovlig i Japan sånn rundt 1910 (?) vært brukt som kamphunder. Det kan jeg trygt si at Tanuki ikke blir brukt som her i gården, men jeg merker at jeg må være forsiktig med hvem han får interacte med for han lar seg ikke pille på nesa. De har også blitt brukt som pelskrave på militærets jakker i Japan. Tanuki brukes også som pelskrave når mamsen stjeler hundeklemmer, men slipper å bøte med livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute: Ble opprinnelig brukt til frakthunder over lengre distanser. Rasen er ofte blitt betegnet som "godstoget fra nord" pga. deres styrke og utholdenhet. De er ikke raske som huskyene, men er avlet frem for tyngre lass. Rasen er et resultat av en hard seleksjon på evnen til å tilpasse seg og overleve det værharde klimaet, og fungere som trekkhund, vokter og jeger.

Jeg bruker mine som turhunder og trener de i trekk. Fokuset ligger både på tyngre trekk (kjetting, pulk) og lettere, raskere trekk (sykkel, ski) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Jakthund fra Japan. Rasen er den minste av de japanske nasjonalrasene som alle har sine egne jaktbruksområder. Shibaen blei trolig opprinnelig avla fram for å jakte småvilt i tett kratt i bratt terreng, og er en fremragende jeger.

Kopierer bare denne jeg, siden SEC har svart, men jeg kan jo svare om jeg bruker dem :D Mine shibaer blir jaktet med, men siden vi jakter storvilt er de med på det i steden for småvilt, noe som fungerer bra. Vi har lånt bort Kiri til fuglejakt, noe som fungerer litt sånn halveis, da hun drar hjem igjen når hun føler at hun er ferdig :lol:

Norsk elghund grå kan jo typemessig følges flere tusen år tilbake, og har vel alltid blitt betegnet som en dyktig jakthund, spesielt på elg og bjørn. I dag finnes det to jaktmåter man kan bruke dem i, bandhund og løshund. En løshund sin jobb er å søke opp elg, for å deretter "stille" den slik at elgjegeren kan snike seg innpå for å skyte. Lostakten må være jevn og god slik at ikke elgen skal høre jegeren.

Vi bruker våre til løshundjakt. Hera er også bjørnetestet, uten det helt store resultatet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky. Trekkhunder. Bruker mine aktivt i trekk (kjører løp)

Fra hjemmesiden til raseklubben

"(....)Å beholde og forbedre en rases bruksegenskaper krever aktivt bruk av hundene og selektiv avl (streng utvelgelse av de beste avlsdyrene). Erfaring har vist at de mentale egenskapene som en god sledehund trenger i sitt arbeid, at den jobber hardt og ikke gir seg selv om den er sliten, er egenskaper som raskt går tapt. I tillegg bør hunden ha en anatomi som gjør at den beveger seg lett og uanstrengt i akseptabelt tempo. Gidder den ikke jobbe, hjelper det imidlertid lite med en utmerket kropp. En hund som har de mentale egenskaper, har et «godt trekkhode», kan kompansere for anatomiske svakheter og likevel fungere bra i selen. En dårlig bygget hund vil ha mindre evne til å holde god fart, og den vil fortere bli stiv og sliten. Det ideelle er selvsagt god mentalitet og en godt bygget kropp av passende størrelse, I tillegg skal den se ut og oppføre seg som en siberian husky. Desto flere detaljer man skal tenke på i avlen, desto vanskeligere blir det. Derfor har blant annet blandingshunden alaskan husky oppstått, avlet kun for å jobbe hardt og løpe fort uten tanke på en rasestandard (...)

Siberian huskyen ble i sin tid importert til USA for å brukes i sledehundløp, og det var som løpshund den ble avlet i stor stil helt fram til utstillingsinteressen tok overhånd på 60-tallet. Det er en diskusjon innen siberian husky-miljøet globalt om hvem som har den mest opprinnelige siberian husky-typen; showtypen (utstilling) eller brukstypen (løp). Om dette er det mange meninger. Det som er viktig er å ikke avle de ekstreme ytterkantene; hvor showhundene blir altfor grovbygget og kortbent samt mangler de mentale egenskapene til en sledehund og racinghundene blir altfor smale og høybente med manglende underull og dårlig rasepreg. (....)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lånt bort Kiri til fuglejakt, noe som fungerer litt sånn halveis, da hun drar hjem igjen når hun føler at hun er ferdig :lol:

Shibadronninger, altså! :wub: Aiko gjør det samme med rådyr og elg, bortsett fra at hun kommer til meg: Hun blir sånn strunk og fin i kroppen idet hun skjønner hva som er på gang, tar noen prøvende steg mot dyret, og idet det setter avgårde kan hun kanskje løpe noen meter om det er flatt, mens om det er bratt eller på kanten av et stup, så står hun bare og ser lengselsfullt etter det mens hun tenker "nei, fanken ass, jeg gidder ikke! Mamsen, jeg kommer!" og kommer humpende tilbake. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund

For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender.

Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner dyr å trene på- dessverre alt for sjeldent. Men vi reiser over til Sverige så ofte som mulig og i fjor fikk Mia møte kyr for første gang, og hun fant meningen med livet.

Var helt utrolig å se hvordan hun bare fant plassen sin bak de 20 talls ung oksene og gjorde det hun var født til. Jeg og instruktøren (ekte Texas amerikaner :cowboy: ) gikk bare bak og pratet mens Mia passet dyrene :)

Om ett par mnd skal jeg på nytt kurs i Sverige- men da med bebisen Taco og sauer :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borzoi: knerting av ting med puls, i all hovedsak rev og hare, men også ulv og hjort. Jakta de ulv, ble en gruppe på tre bikkjer sendt ut, de skulle fange ulven og holde den til jegeren kom (reven og haren skulle ikke holdes, men drepes, helst uten skade på pelsen). Perchino kennelen kunne rapportere om 10.800 drepte dyr på et par år, så når denne jakta var nasjonalsport og stod på som verst, gjorde det nok store innhogg i populasjonen av vilt..

Ulven ble noen ganger tatt med hjem levende for å trene opp unghunder. Det var/er ikke uvanlig at en enkelt borzoi drepte ulven alene, borzoien i gamle dager var mye mindre enn nå (75 cm i mankehøyde på hannhunder var vanlig, og de veide ikke noe særlig mer enn 30-40 kg), rimelig gærne, med andre ord.

I Russland jaktes det og konkureres i jakt på hare, rev og ulv fortsatt. Jeg har store planer om å ta med meg lille trollet til Russland for å få henne jaktpremiert på hare og rev om et par år. Ulv har hun ikke hode til, men det har nok store trollet. Hadde hun vært yngre, skulle hun fått blitt med (hennes største ønske heletidenalltid, er å kjenne livet til et dyr ebbe ut i munnen sin, fæle bikkja).

I Norge prøver vi å unngå å drepe noenting som helst annet enn plastposer på lc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullmastiff: Vakthund. Avlet frem i England på 1800-tallet for å hjelpe godseiere til å beskytte viltet sitt mot krypskyttere.

" Ifølge historien krysset man disse to typer (mastiff og bulldog) for å få frem et dyr som var raskere enn en mastiff, men likevel kraftig og intelligent nok til å spore opp og holde fast krypskyttere på de store godsene i England. Til selvforsvar ville skogsvokterne ha hunder som kunne beskytte dem og som var uinteressert i vilt, samt tilstrekkelig stor, sterk, smidig og rask nok til å innhente en mann , felle ham og holde ham uten å skade.

Til dette arbeide valgte man denne kryssingen, som i begynnelsen fikk navnet Gamekeeper`s Night Dog (skogvoktern`s venn) og her ble den sorte masken et krav for at den ikke skulle bli sett -men selv se. En detalj som fortsett er viktig i dagens rasestandard. Resultatet av denne kryssingen fikk etter hvert dagens form, dvs en massiv og respektfull hund som beholdt sitt vaktinnstinkt, men som mistet det krigerske, kampglade temperament. Offisielt ble den første bullmastiffen registrert i England i 1924"

Fritidsinteresser: Sove, prompe og generelt være verdens største kosegris! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Har hatt mange arbeidsoppgaver gjennom tidene, men hovedsakelig ble den brukt som vakthund og vognhund, travende ved siden av hestevognene for å passe på, og senere som jåleri. Blir/ble ofte referert til som "coach dog".

Bruker ham jo ikke aktivt akkurat til dette (bortsett fra jåleri), men drar da nytte av vaktegenskapene og utholdenheten hans :-)

Har også vært brukt som jakthund :-)

Nåtidens oppgave?! sofapotet og venstresvinghund? :-P :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien ble avlet i sin tid for to forsjellige typer hunder. Den gang ble de kalt Kelpie og Barb (laaangt tilbake), men senere bare Kelpie også Working Kelpie/Australsk kelpie.

Kelpien var den hunden som ble sendt ut på hent, hadde avstand fra dyr-med stor trykk og ro. Den som var mer på å drive dyr rundt.

Barben var hunden som tok seg av innhegningsarbeidet. Den som gikk tett på, dyttet, løpte oppå ryggen for å jage dyr vekk fra portene for så presse de igjennom sluser, opp broer, inn i hengere for frakt osv osv.

I dag er det en rase (eller to mer korrekt :P ), men fortsatt så deles de gjerne på gårdsbrukene mellom hunder som egner seg mer eller mindre for for hvilket formål og de har "vanlig" gjeterhundprøve som er forholdsvis lik vår og en prøve type som heter yard dog trial i hjemlandet.

D.d så brukes en egentlig til det meste verden over: LP, AG, gjeting, brukshund, tjenestehund i forsjellige former, villsvinjakt, søk etter skadet vilt, ulv og bjørn osv. Fuglehund har jeg ikke hørt de bruke den til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...