Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

Papillon: Selskap for fine damer på hoffet - CHECK :D (Frøken bor nå hos bestemor. Blir bortskjemt med kos og oppmerksomhet hele tiden, både bestemor og Frøken. :) )

Den arbeidsoppgaven kunne jo virkelig ikke vært mer passende!

Plutselig ble Tinka veeeldig renraset allikevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

*får ikke quotet deg, Ia*

Ja, ikke sant. :) Perfekt! I alle fall slik jeg har forstått det, så er papillonene brukt til å være fot og lårvarmere til de adelige i hoffet i Frankrike. :)

Prøvde å google selv når denne tråden dukket opp, jeg fant ikke noe annet på den lille tiden jeg viet, iallefall. Og de er jo helt perfekte fotvarmere! Snakk om å gjøre jobben sin :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Jakthund fra Japan. Rasen er den minste av de japanske nasjonalrasene som alle har sine egne jaktbruksområder. Shibaen blei trolig opprinnelig avla fram for å jakte småvilt i tett kratt i bratt terreng, og er en fremragende jeger.

Mine jakter aktivt, og jeg oppmuntrer instinktene og driftene, sjøl om Aiko begynner å innse sin begrensning. De har riktignok ikke fått være med på ordentlig jakt. Når jeg tar jegerprøven vil Imoutos egenskaper utvilsomt komme mer til sin rett. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å google selv når denne tråden dukket opp, jeg fant ikke noe annet på den lille tiden jeg viet, iallefall. Og de er jo helt perfekte fotvarmere! Snakk om å gjøre jobben sin :aww:

De ble visst ofte lagt INNI ermene på de store kjolene damene hadde for å holde dem varme :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coton de Tulear: Avleding av krokodiller og gjeting. Blir ikkje brukt til den slags av meg, nei :P

Etnahund: Hetsjakt på villkanin og hare, i noko grad fugl også. Blir ikkje brukt til nokon av delane, men fugl jagar ho til tider på eiga hånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk terrier er en av de eldste terrierrasene, og oppstod da britene koloniserte Australia. Faktisk er den den første anerkjente rasen fra Australia. Aussieterrieren har opphav i australsk rough coated terrier blandet med britiske småhunder som Dandie Dinmont, Skye, Yorkshire og den tidligere black-and-tan terrieren, i dag kalt Manchester terrier. Trolig er det også blandet inn irsk terrier og cairn terrier. Målet var å avle en liten og allsidig brukshund som kunne ta gnagere og skadedyr på gården og i gullminene, og også fungere som vakthund. Tidligere ble rasen brukt til gjeting av sau. Rasestandarden ble vedtatt i 1887, og importen til Europa begynte for alvor på 30-tallet, senere til Skandinavia på 50-tallet.

Aussieterrieren er hardfør og tøff, våken og alert, og en sosial og lojal hund. I dag brukes rasen som selskapshund, til utstilling og sportshund, særlig agility og noen også som sporhunder.

Min aussieterrier har en lang CV fra utstilling i sine yngre dager, men fungerer nå som aktiv selskapshund. Egenskaper som varsling, jakt og til dels spor er vel bevart. Vi går tur i skog og fjell, og trener enkle triks, samt går et spor i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men det har jeg alltid lurt på - hvordan kan en hund "lokke" ender inn på skuddhold? : :icon_confused:

Det funker faktisk på veldig mange ender. Eldste terven min har lokka til seg nysgjerrige ender mange ganger når han har svømt etter ball. Yngste terven er nok for ivrig og voldsom når han hopper ut i vannet til at de kommer nærmere, for han kommer de aldri til. Men at det er spesielt rasetypisk for tollern å lokke til seg ender når man kaster noe i vannkanten tror jeg er tull. Alle raser kan lokke til seg ender om man legger opp til det. Markeringa og apporteringa etterpå ligger nok mer i genene og er rasetypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Har hatt mange arbeidsoppgaver gjennom tidene, men hovedsakelig ble den brukt som vakthund og vognhund, travende ved siden av hestevognene for å passe på, og senere som jåleri. Blir/ble ofte referert til som "coach dog".

Bruker ham jo ikke aktivt akkurat til dette (bortsett fra jåleri), men drar da nytte av vaktegenskapene og utholdenheten hans :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren var gnagerutrydder og varslet når folk kom til gards. Dvs, pinscheren gjorde dette, de småvokste valpene ble som regel avlivet helt til de ble populære å ta vare på, for drøye hundre år siden eller så. Dronning Maud hadde med seg dvergpinschere fra England når hun flyttet hit, og de regnes som de første i Norge.

Eddie varsler, han har også tatt en rotte en gang. Han var så stolt, og jeg var så panisk... Moren hans tok masse mus på hytta til oppdretteren, så instinktene har de i behold. Eddie holdt dessuten tomta til en tidligere huseier fri for katter, og ble veldig satt pris på for det. Også er han finfin å ha under dyna om natta, passer perfekt som varmeflaske! Både trenings- og lærevillig er han også, og flere av rasen har gjort det godt i hundesporter.

Perro de presa Canario betyr hund fra Kanariøyene som griper/holder, og det var en av arbeidsoppgavene deres. De hjalp slakteren med å kontrollere kveget. Litt usikkert hvor mye som er igjen av disse instinktene siden det er en såkalt rekonstruert rase, men Blade ville helst opp i halsen på et nærgående esel (!) vi en gang møtte på tur. Kan være bulldoggen som slår gjennom, kanskje. Ellers ble presaen brukt som vakthund, og til å utrydde løshunder som var en trussel for dyrene på gården. Nå dreies rasen mer mot aktivt bruk i sport og arbeid, og det er utviklet et eget program med flere klasser for rasen i Spania. Her gjør de norske deltagerne det meget godt og slår alle andre ned i støvlene, så det er jo kjempegøy :D

Det er lite kveg her i Ålesund sentrum, og å bruke hund til slikt er uansett både ulovlig og uetisk i disse dager. Heldigvis er det lite med løshunder også. Min har vaktinstinkter, men ikke noe overdrevet imo. Han vokter hus og bil, Eddien sin og passer på at kattene ikke går på stuebordet :P Ellers er han kjekk å ha med seg når man drasser rundt med kamerautstyr i byen midt på natta, men det er ikke sånn at jeg har han for å forsvare meg. Han er dessuten også en fantastisk varmeflaske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer: En gjeterhund.

Ble opprinnelig avlet for å jobbe en stor flokk med sauer ( vanligvis over 100 ) som et bevegelig gjerde, denne type gjeting ble brukt i Tyskland hvor områder å beiter sauer var ofte små og ikke inngjerdet . Sauene ble stadig flyttet til ulike områder for å beite og hundene ble brukt til å flytte sauene til ulike områder, samt holde sauene på ett område for å beite.

Nope, det er sjeldent rasen blir brukt til gjeting i dag. Noen gjør det, men det er ikke ett like stort antall som hos bc, aussie og kelpie.

Jeg bruker ikke mine til det... Tror jeg ville slitt litt med å få en bonde til å låne meg sauene hans rett og slett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita ble som shibaen brukt til jakt, mest hjort og bjørn så vidt jeg vet. Tanuki brukes ikke til jakt på annet enn byduer (de er gøy å stalke), men hundemamma passer på at han aldri rekker bort. De har også blitt brukt som vakthund og jeg merker at der min shiba bare sitter og stirrer kommer storehunden med dype varslingsbjeff. Han er også mye mer "obs" på mistenkelige personer - i går stod det f.eks en person midt i veien og stirret opp på et vindu i et bygg. Han måtte stirres på fram til mannen lo og han ikke var skummel lengre :P . De har også, fram til det ble ulovlig i Japan sånn rundt 1910 (?) vært brukt som kamphunder. Det kan jeg trygt si at Tanuki ikke blir brukt som her i gården, men jeg merker at jeg må være forsiktig med hvem han får interacte med for han lar seg ikke pille på nesa. De har også blitt brukt som pelskrave på militærets jakker i Japan. Tanuki brukes også som pelskrave når mamsen stjeler hundeklemmer, men slipper å bøte med livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute: Ble opprinnelig brukt til frakthunder over lengre distanser. Rasen er ofte blitt betegnet som "godstoget fra nord" pga. deres styrke og utholdenhet. De er ikke raske som huskyene, men er avlet frem for tyngre lass. Rasen er et resultat av en hard seleksjon på evnen til å tilpasse seg og overleve det værharde klimaet, og fungere som trekkhund, vokter og jeger.

Jeg bruker mine som turhunder og trener de i trekk. Fokuset ligger både på tyngre trekk (kjetting, pulk) og lettere, raskere trekk (sykkel, ski) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Jakthund fra Japan. Rasen er den minste av de japanske nasjonalrasene som alle har sine egne jaktbruksområder. Shibaen blei trolig opprinnelig avla fram for å jakte småvilt i tett kratt i bratt terreng, og er en fremragende jeger.

Kopierer bare denne jeg, siden SEC har svart, men jeg kan jo svare om jeg bruker dem :D Mine shibaer blir jaktet med, men siden vi jakter storvilt er de med på det i steden for småvilt, noe som fungerer bra. Vi har lånt bort Kiri til fuglejakt, noe som fungerer litt sånn halveis, da hun drar hjem igjen når hun føler at hun er ferdig :lol:

Norsk elghund grå kan jo typemessig følges flere tusen år tilbake, og har vel alltid blitt betegnet som en dyktig jakthund, spesielt på elg og bjørn. I dag finnes det to jaktmåter man kan bruke dem i, bandhund og løshund. En løshund sin jobb er å søke opp elg, for å deretter "stille" den slik at elgjegeren kan snike seg innpå for å skyte. Lostakten må være jevn og god slik at ikke elgen skal høre jegeren.

Vi bruker våre til løshundjakt. Hera er også bjørnetestet, uten det helt store resultatet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky. Trekkhunder. Bruker mine aktivt i trekk (kjører løp)

Fra hjemmesiden til raseklubben

"(....)Å beholde og forbedre en rases bruksegenskaper krever aktivt bruk av hundene og selektiv avl (streng utvelgelse av de beste avlsdyrene). Erfaring har vist at de mentale egenskapene som en god sledehund trenger i sitt arbeid, at den jobber hardt og ikke gir seg selv om den er sliten, er egenskaper som raskt går tapt. I tillegg bør hunden ha en anatomi som gjør at den beveger seg lett og uanstrengt i akseptabelt tempo. Gidder den ikke jobbe, hjelper det imidlertid lite med en utmerket kropp. En hund som har de mentale egenskaper, har et «godt trekkhode», kan kompansere for anatomiske svakheter og likevel fungere bra i selen. En dårlig bygget hund vil ha mindre evne til å holde god fart, og den vil fortere bli stiv og sliten. Det ideelle er selvsagt god mentalitet og en godt bygget kropp av passende størrelse, I tillegg skal den se ut og oppføre seg som en siberian husky. Desto flere detaljer man skal tenke på i avlen, desto vanskeligere blir det. Derfor har blant annet blandingshunden alaskan husky oppstått, avlet kun for å jobbe hardt og løpe fort uten tanke på en rasestandard (...)

Siberian huskyen ble i sin tid importert til USA for å brukes i sledehundløp, og det var som løpshund den ble avlet i stor stil helt fram til utstillingsinteressen tok overhånd på 60-tallet. Det er en diskusjon innen siberian husky-miljøet globalt om hvem som har den mest opprinnelige siberian husky-typen; showtypen (utstilling) eller brukstypen (løp). Om dette er det mange meninger. Det som er viktig er å ikke avle de ekstreme ytterkantene; hvor showhundene blir altfor grovbygget og kortbent samt mangler de mentale egenskapene til en sledehund og racinghundene blir altfor smale og høybente med manglende underull og dårlig rasepreg. (....)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lånt bort Kiri til fuglejakt, noe som fungerer litt sånn halveis, da hun drar hjem igjen når hun føler at hun er ferdig :lol:

Shibadronninger, altså! :wub: Aiko gjør det samme med rådyr og elg, bortsett fra at hun kommer til meg: Hun blir sånn strunk og fin i kroppen idet hun skjønner hva som er på gang, tar noen prøvende steg mot dyret, og idet det setter avgårde kan hun kanskje løpe noen meter om det er flatt, mens om det er bratt eller på kanten av et stup, så står hun bare og ser lengselsfullt etter det mens hun tenker "nei, fanken ass, jeg gidder ikke! Mamsen, jeg kommer!" og kommer humpende tilbake. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund

For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender.

Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner dyr å trene på- dessverre alt for sjeldent. Men vi reiser over til Sverige så ofte som mulig og i fjor fikk Mia møte kyr for første gang, og hun fant meningen med livet.

Var helt utrolig å se hvordan hun bare fant plassen sin bak de 20 talls ung oksene og gjorde det hun var født til. Jeg og instruktøren (ekte Texas amerikaner :cowboy: ) gikk bare bak og pratet mens Mia passet dyrene :)

Om ett par mnd skal jeg på nytt kurs i Sverige- men da med bebisen Taco og sauer :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borzoi: knerting av ting med puls, i all hovedsak rev og hare, men også ulv og hjort. Jakta de ulv, ble en gruppe på tre bikkjer sendt ut, de skulle fange ulven og holde den til jegeren kom (reven og haren skulle ikke holdes, men drepes, helst uten skade på pelsen). Perchino kennelen kunne rapportere om 10.800 drepte dyr på et par år, så når denne jakta var nasjonalsport og stod på som verst, gjorde det nok store innhogg i populasjonen av vilt..

Ulven ble noen ganger tatt med hjem levende for å trene opp unghunder. Det var/er ikke uvanlig at en enkelt borzoi drepte ulven alene, borzoien i gamle dager var mye mindre enn nå (75 cm i mankehøyde på hannhunder var vanlig, og de veide ikke noe særlig mer enn 30-40 kg), rimelig gærne, med andre ord.

I Russland jaktes det og konkureres i jakt på hare, rev og ulv fortsatt. Jeg har store planer om å ta med meg lille trollet til Russland for å få henne jaktpremiert på hare og rev om et par år. Ulv har hun ikke hode til, men det har nok store trollet. Hadde hun vært yngre, skulle hun fått blitt med (hennes største ønske heletidenalltid, er å kjenne livet til et dyr ebbe ut i munnen sin, fæle bikkja).

I Norge prøver vi å unngå å drepe noenting som helst annet enn plastposer på lc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullmastiff: Vakthund. Avlet frem i England på 1800-tallet for å hjelpe godseiere til å beskytte viltet sitt mot krypskyttere.

" Ifølge historien krysset man disse to typer (mastiff og bulldog) for å få frem et dyr som var raskere enn en mastiff, men likevel kraftig og intelligent nok til å spore opp og holde fast krypskyttere på de store godsene i England. Til selvforsvar ville skogsvokterne ha hunder som kunne beskytte dem og som var uinteressert i vilt, samt tilstrekkelig stor, sterk, smidig og rask nok til å innhente en mann , felle ham og holde ham uten å skade.

Til dette arbeide valgte man denne kryssingen, som i begynnelsen fikk navnet Gamekeeper`s Night Dog (skogvoktern`s venn) og her ble den sorte masken et krav for at den ikke skulle bli sett -men selv se. En detalj som fortsett er viktig i dagens rasestandard. Resultatet av denne kryssingen fikk etter hvert dagens form, dvs en massiv og respektfull hund som beholdt sitt vaktinnstinkt, men som mistet det krigerske, kampglade temperament. Offisielt ble den første bullmastiffen registrert i England i 1924"

Fritidsinteresser: Sove, prompe og generelt være verdens største kosegris! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Har hatt mange arbeidsoppgaver gjennom tidene, men hovedsakelig ble den brukt som vakthund og vognhund, travende ved siden av hestevognene for å passe på, og senere som jåleri. Blir/ble ofte referert til som "coach dog".

Bruker ham jo ikke aktivt akkurat til dette (bortsett fra jåleri), men drar da nytte av vaktegenskapene og utholdenheten hans :-)

Har også vært brukt som jakthund :-)

Nåtidens oppgave?! sofapotet og venstresvinghund? :-P :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien ble avlet i sin tid for to forsjellige typer hunder. Den gang ble de kalt Kelpie og Barb (laaangt tilbake), men senere bare Kelpie også Working Kelpie/Australsk kelpie.

Kelpien var den hunden som ble sendt ut på hent, hadde avstand fra dyr-med stor trykk og ro. Den som var mer på å drive dyr rundt.

Barben var hunden som tok seg av innhegningsarbeidet. Den som gikk tett på, dyttet, løpte oppå ryggen for å jage dyr vekk fra portene for så presse de igjennom sluser, opp broer, inn i hengere for frakt osv osv.

I dag er det en rase (eller to mer korrekt :P ), men fortsatt så deles de gjerne på gårdsbrukene mellom hunder som egner seg mer eller mindre for for hvilket formål og de har "vanlig" gjeterhundprøve som er forholdsvis lik vår og en prøve type som heter yard dog trial i hjemlandet.

D.d så brukes en egentlig til det meste verden over: LP, AG, gjeting, brukshund, tjenestehund i forsjellige former, villsvinjakt, søk etter skadet vilt, ulv og bjørn osv. Fuglehund har jeg ikke hørt de bruke den til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...