Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vært her inne nå, til og fra, i noen år og nå var det veldig på tide og presentere seg.

Linn heter jeg og er nærmere 40 enn 30 år :wave:

Er fullstendig solgt til rasen am.bull og bor fortiden inni skogen med ambull nr.2 og 3 også kjent som CottonCandyBulls Panda aka Dings 3,5 år og Bingen Bulldogs Sunbeam aka App ca 7 mnd.

a62978c8-b7bf-4407-91f4-9f64457640de.jpg

I fjor sommer måtte jeg avlive min aller beste venn og første am.bull Redneck Norways Einherjer aka Bo. Vennen min, du er savnet :icon_cry:

c5586872-c043-4592-b25a-b2c333d301b8.jpg

  • Like 4
Skrevet

Hei og velkommen! Veldig flotte hunder du har, definitivt min smak ambull :-) Synes spesielt kullet til Dings er veldig flotte hunder (ikke at jeg har møtt noen, men sikler jo på bilder :P )

Skrevet

Oi, her var det mange hyggelige svar, også så koselig at det er så mange kjente her. Takk alle :wub:

Blir selvfølgelig ekstra glad når de hvite får så masse skryt, de er jo så absolutt de beste ambullene.

@Bananen og @jma: jepp App fra Bingen. Søteste lille rampungen fra det eneste stedet i Norge jeg ville ha hatt ambull fra, nå for tiden iaf...

  • Like 1
Skrevet

Ja, hvis jeg en gang skal ha noe annet enn en presa så er det ganske stor sannsynlighet for at det hadde blitt en bulldog fra Bingen :)

Skrevet

Så hyggelig det er her, med så mange koselige tilbakemeldinger :) Takk!

Virkelig nydelige pelser du har! Fortell litt om ambullen da? Hvordan er de å leve med osv? :)

Tja, det er jo like store individforskjeller som i andre raser, så jeg kan jo bare snakke for de tre jeg har hatt i hus. Jeg falt for bullehunder for noen år siden og hadde amstaff før raseforbudet trådde i kraft og når jeg igjen skulle ha hund så ble jeg introdusert for ambull av bekjente.

Og alle mine tre er (var) veldig forskjellige og veldig like. Likest har de vært under valpetiden og tildels unghundperioden. Som valper er de dedikerte terrorister med spesialitet som kraftig biting i armer, klær, hunder de bor sammen med osv, ingen soving i lengre perioder, sterk vilje til å makulere det meste de kan få tak i og der kommer jo den alltid morsome klatringen inn. For mine ambuller har vært glade i å klatre i møbler, hyller, pappesker på gulvet og over alt der en kan og ikke kan klatre...Jeg tror det meste av dette bunner uti en ekstrem nysgjerrighet og "være der det skjer"-lyst :D

Må legge til at jeg har sett individer av denne rasen som har vært oppriktig skeptiske/redde hunder og de ville aldri falt innunder denne beskrivelsen.

Som unghunder har mine vært veldig veldig aktive og ro er et sentralt tema under trening av disse hundene. Uten grunnleggende ro her så er det ikke vits å trene med disse, da er de all over the place. Jeg er også veldig opptatt av hunder som kan fungere i hverdagen, og i verden, som balanserte individer og ikke en crazy ambull som veksler mellom å dø på seg av en lastebil som kjører forbi for deretter å dramatisk utagere på den søte hunden som går på andre siden av veien for så å bite en jogger i rumpa..

Så jeg forkuserer mye på soslialisering (IKKE med håp om å kunne noen gang slippe hundene mine på hundesletta) og miljøtrening. Får hjelp med dette da jeg tidvis passer hunder i mitt lille hjemmepass og at jeg er så heldig å ha et større kompetent miljø i ryggen. Jeg har derfor hatt hunder med lite aggresjon mot andre hunder.

Rasen kan også være territorielle i varierende grad. Mine to første vokste opp innenfor ring 2 i Oslo og hadde svært lite vokt når vi flyttet ut på landet, dog ble Bo flinkere og flinkere til å passe på (selvutnevnt). App'en er helt motsatt og setter igang et svare leven hvis løsbikkjer kommer inn på tomta.

Alle mine har vært matvrak av dimensjoner så når jeg hører om kresene hunder eller matvegrere så er det så langt unna min hverdag at jeg har vanskelig for å se det for seg med mine.

Sånn rent treningsmessig har jeg hatt hele spekteret, Bo etter fylte 3 år var en mester i å imitere sofaputer og syntes jeg kunne putte dette treningsmaset langt oppi #%*!?!. Dog gikk han klasse tre rallyøvelser...helt på sine egne premisser. Derfor kom Dingsen i hus fordi jeg ønsket å trene mer LP og hun leverer hun. App'en er mellom disse men er enn så lenge meget ung og lite fokusert men det kommer seg veldig her også.

I rasestandaren står det at rasen kan være reservert ovenfor fremmede, dette har jeg ikke sett veldig mye av. Mine faller iaf kke under dette. Men jeg har sett veldig redde/skeptiske individer, ikke bra.

Ja, og rasen kan ha mye jakt spesielt stadard type. Mine har en god dose men de (iaf Panda) har også innkalling så dette er ikke et veldig problem for meg.

Ja dette ble jo et middels essay i lengde, beklager det :innocent: Kjempe hyggelig at noen er så interessert i "min" rase :)

  • Like 1
Skrevet

Blendababy :wub: Nydelig alle tre, og trist å lese at Bo har forlatt dere. :(:hug:

Hei hei :wave:

Ja hun er som snytt ut av sin mors nese, på godt og vondt :teehe:

Det var (er, innimellom) skikkelig trist med Bo, men jeg vet at nå har han ikke mer smerter og det er en trøstende tanke. Takk for medfølelsen.

Og, gratulere til deg med familieforøkelsen. Så stas :banana:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...