Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei sonen!


LØJ
 Share

Recommended Posts

Har vært her inne nå, til og fra, i noen år og nå var det veldig på tide og presentere seg.

Linn heter jeg og er nærmere 40 enn 30 år :wave:

Er fullstendig solgt til rasen am.bull og bor fortiden inni skogen med ambull nr.2 og 3 også kjent som CottonCandyBulls Panda aka Dings 3,5 år og Bingen Bulldogs Sunbeam aka App ca 7 mnd.

a62978c8-b7bf-4407-91f4-9f64457640de.jpg

I fjor sommer måtte jeg avlive min aller beste venn og første am.bull Redneck Norways Einherjer aka Bo. Vennen min, du er savnet :icon_cry:

c5586872-c043-4592-b25a-b2c333d301b8.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det mange hyggelige svar, også så koselig at det er så mange kjente her. Takk alle :wub:

Blir selvfølgelig ekstra glad når de hvite får så masse skryt, de er jo så absolutt de beste ambullene.

@Bananen og @jma: jepp App fra Bingen. Søteste lille rampungen fra det eneste stedet i Norge jeg ville ha hatt ambull fra, nå for tiden iaf...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig det er her, med så mange koselige tilbakemeldinger :) Takk!

Virkelig nydelige pelser du har! Fortell litt om ambullen da? Hvordan er de å leve med osv? :)

Tja, det er jo like store individforskjeller som i andre raser, så jeg kan jo bare snakke for de tre jeg har hatt i hus. Jeg falt for bullehunder for noen år siden og hadde amstaff før raseforbudet trådde i kraft og når jeg igjen skulle ha hund så ble jeg introdusert for ambull av bekjente.

Og alle mine tre er (var) veldig forskjellige og veldig like. Likest har de vært under valpetiden og tildels unghundperioden. Som valper er de dedikerte terrorister med spesialitet som kraftig biting i armer, klær, hunder de bor sammen med osv, ingen soving i lengre perioder, sterk vilje til å makulere det meste de kan få tak i og der kommer jo den alltid morsome klatringen inn. For mine ambuller har vært glade i å klatre i møbler, hyller, pappesker på gulvet og over alt der en kan og ikke kan klatre...Jeg tror det meste av dette bunner uti en ekstrem nysgjerrighet og "være der det skjer"-lyst :D

Må legge til at jeg har sett individer av denne rasen som har vært oppriktig skeptiske/redde hunder og de ville aldri falt innunder denne beskrivelsen.

Som unghunder har mine vært veldig veldig aktive og ro er et sentralt tema under trening av disse hundene. Uten grunnleggende ro her så er det ikke vits å trene med disse, da er de all over the place. Jeg er også veldig opptatt av hunder som kan fungere i hverdagen, og i verden, som balanserte individer og ikke en crazy ambull som veksler mellom å dø på seg av en lastebil som kjører forbi for deretter å dramatisk utagere på den søte hunden som går på andre siden av veien for så å bite en jogger i rumpa..

Så jeg forkuserer mye på soslialisering (IKKE med håp om å kunne noen gang slippe hundene mine på hundesletta) og miljøtrening. Får hjelp med dette da jeg tidvis passer hunder i mitt lille hjemmepass og at jeg er så heldig å ha et større kompetent miljø i ryggen. Jeg har derfor hatt hunder med lite aggresjon mot andre hunder.

Rasen kan også være territorielle i varierende grad. Mine to første vokste opp innenfor ring 2 i Oslo og hadde svært lite vokt når vi flyttet ut på landet, dog ble Bo flinkere og flinkere til å passe på (selvutnevnt). App'en er helt motsatt og setter igang et svare leven hvis løsbikkjer kommer inn på tomta.

Alle mine har vært matvrak av dimensjoner så når jeg hører om kresene hunder eller matvegrere så er det så langt unna min hverdag at jeg har vanskelig for å se det for seg med mine.

Sånn rent treningsmessig har jeg hatt hele spekteret, Bo etter fylte 3 år var en mester i å imitere sofaputer og syntes jeg kunne putte dette treningsmaset langt oppi #%*!?!. Dog gikk han klasse tre rallyøvelser...helt på sine egne premisser. Derfor kom Dingsen i hus fordi jeg ønsket å trene mer LP og hun leverer hun. App'en er mellom disse men er enn så lenge meget ung og lite fokusert men det kommer seg veldig her også.

I rasestandaren står det at rasen kan være reservert ovenfor fremmede, dette har jeg ikke sett veldig mye av. Mine faller iaf kke under dette. Men jeg har sett veldig redde/skeptiske individer, ikke bra.

Ja, og rasen kan ha mye jakt spesielt stadard type. Mine har en god dose men de (iaf Panda) har også innkalling så dette er ikke et veldig problem for meg.

Ja dette ble jo et middels essay i lengde, beklager det :innocent: Kjempe hyggelig at noen er så interessert i "min" rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blendababy :wub: Nydelig alle tre, og trist å lese at Bo har forlatt dere. :(:hug:

Hei hei :wave:

Ja hun er som snytt ut av sin mors nese, på godt og vondt :teehe:

Det var (er, innimellom) skikkelig trist med Bo, men jeg vet at nå har han ikke mer smerter og det er en trøstende tanke. Takk for medfølelsen.

Og, gratulere til deg med familieforøkelsen. Så stas :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...