Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som lister seg


tm100020
 Share

Recommended Posts

Hei! :)

Vi har en bicon havanais gutt på 8 år, som hele livet sitt har gått stille på tå. Han gjør det bare tidvis, og seansen forgår helt til han har lagt seg ned, blir snakket til eller han finner ut at det ikke var noen grunn til å liste seg likevel. Virker som han prøver å ikke bli lagt merke til, ettersom hvis noen snakker til eller beveger seg rundt han, titter han opp og blir som normalt. Han får derimot et ansiktsuttrykk og et litt nervøst kroppsspråk etterpå som sier "nei, du så ikke at jeg listet meg rundt", mens han sleiker seg om munnen som at "det var nære på".

Han går som regel veldig sakte, trår varsom, med hodet senket, og snuser titt og stadig rundt seg. Han sleiker seg om munnen oftere enn normalt, men igjen - han prøver å ikke lage så mye lyd av seg.

De gangene han gjør dette kan det være "støy" rundt han, som en rolig og flytende samtale, tv, radio el, men ikke noe livlig. Det har vært vanskelig å få filmet dette, for idet man reiser seg med kamera, legger han merke til bevegelse og går som normalt igjen. Men jeg har klart å filme det som jeg kan prøve å få lagt ut hvis ønske :)

Fenomenet er noe han ofte gjør hvis han blir med inn på toalettet - haha - og der pleier han alltid å resultere i en ball på et teppe.

Er det noen som har noen tanker på hvorfor han gjør akkuratt dette? Noen som har hund som gjør det samme?

Det har vært påstått av søstrene mine at det har vært noe typisk for rasen, men etter å ha lett der de syntes å ha fått informasjonen står det pent lite. (Var forsåvidt på wikipedia, en youtube-film som viste en annen havaneser liste seg, og tv-programmet "Dogs 101" på Animal Planet)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som har gjort det samme, en border collie-tispe. Enten hvis hun hadde fått beskjed om å gå og legge seg og heller ville kose, da listet hun seg innpå det utvalgte offeret og stappet helt overraskende snuten i hånden på han/henne, eller hvis hun skulle snike mat fra bord eller benk. Jeg trodde egentlig det var tilfeldig, jeg mener egentlig at hunder ikke kan være beregnende nok til å oppføre seg sånn, men samtidig er det jo muligens en slags jakttaktikk? Ikke vet jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre det ikke bare er vår hund som er så rar :P

Skal prøve å legge ved en film og håpe det var vellykket så dere kan se en liten snutt av hvordan han ser ut. (trykk på for å se filmen :) )

th_IMG_2457.jpg

Kan likevel tilføye at han pleier å være "flinkere" til å liste seg, enda mer lett på tå liksom.. Men er fortsatt like komisk å se hver gang han skal snu seg, for da er det mye tramping :P

Og for de som bemerket seg den tovete ustelte pelsen ble dette gjort kort tid etter:

IMG_2614.png

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke sett filmen din for macen min truer med å dø, men slik du beskriver det holder mopsen min på også :)

Hun gjør det når hun ikke vil bli oppdaga, rett og slett. Her i huset skal biskene ligge på plassen sin for eksempel når vi spiser, det er gjerne før eller etter, eller under måltidet, at hun kommer snikende.

Det som fascinerer meg mest er hvor bevisst hun er på støy fra seg selv. Normalt kan hun gjerne subbe med poter eller på annen måte lage klikkelyder med klørne, og som den mopsen hun er lager hun også pfft-lyder fra nesa når hun utforsker uten å være snikete. Alt dette er helt borte når hun sniker, hun blir rene stealth-mopsen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte på nett og det er vist ikke bare bull terrier som gjør slikt. Se på denne:

Haha, godt å se det ikke bare er vår hund som stivner til! Dette har vi da lurt på i over 7 år. Vi kunne ikk fulgt etter vår slik som han som filmer, for vår hadde da blitt "ferska" og gått som normalt. Men samme reaksjon som på slutten av filmen, vår begynner også å gå sakte når han blir snakket til/plystra på :teehe:

Fikk ikke sett filmen din for macen min truer med å dø, men slik du beskriver det holder mopsen min på også :)

Hun gjør det når hun ikke vil bli oppdaga, rett og slett. Her i huset skal biskene ligge på plassen sin for eksempel når vi spiser, det er gjerne før eller etter, eller under måltidet, at hun kommer snikende.

Det som fascinerer meg mest er hvor bevisst hun er på støy fra seg selv. Normalt kan hun gjerne subbe med poter eller på annen måte lage klikkelyder med klørne, og som den mopsen hun er lager hun også pfft-lyder fra nesa når hun utforsker uten å være snikete. Alt dette er helt borte når hun sniker, hun blir rene stealth-mopsen :lol:

Haha, ja underlig det med de lydene :P Nå har vår så mye pels at klør hører vi ikke til, og heller ikke samme nese, så han er heldig der :lol:

Så utrolig merkelig å se på! Skulle trodd det var i sakte film! :P

Hehe, ja, veldig komisk å se hvordan han beveger bakbeina spesielt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjør noe liknende. Han sniker seg mot meg og når han er nærme nok så "angriper" han meg og stempler meg. Han gjør det kun til spesielt utvalgte personer.

Han gjorde det også til sin avdøde bestishund, det var dere spesielle lek som begge synes var gøy. (Gosj litt mimretårer i øynene her nå)

Så her i gården er det en lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min går sånn når hun skal gjemme noe mat, jeg hadde blitt litt skeptisk hvis hun hadde sneket seg rundt sånn uten grunn. Kanskje dominans faktisk er en greie, og han sniker seg rundt for at ikke du skal merke han har vært i nettbanken din :ermm:

Ja, det er jo mulig :) Tror ikke det er det, da han ikke gjør stort ut av det, og ellers ikke er noe særlig dominant..

Min gjør noe liknende. Han sniker seg mot meg og når han er nærme nok så "angriper" han meg og stempler meg. Han gjør det kun til spesielt utvalgte personer.

Han gjorde det også til sin avdøde bestishund, det var dere spesielle lek som begge synes var gøy. (Gosj litt mimretårer i øynene her nå)

Så her i gården er det en lek.

Hehe så morsomt å høre :) Litt som om han er på jakt altså? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen min lister seg avgårde når hun skal stjele maten til gårdshunden. Eller når hun har fått beskjed om å bli liggende. Gårdshunden gjør det når hun har fått instruks om å holde seg unna matbordet og det faller ned noe godt. Snodige dyr :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår cairn lister seg også om han har fått beskjed om å være nede sammen med oss, men heller vil opp i stua å være. Han går aldri såå stille som da...Man ser han prøver å liste seg så stille han kan. Raringer :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke sett video, men Grim lister seg også. Kun når han gjør noe han har fått beskjed om å droppe dog. Som å flytte seg nermere når han har fått beskjed om å gå vekk, eller har lyst til å bli med mannfolket på kjøkkenet for å tigge, noe jeg begrenser han litt på. Det vet han, og prøver derfor å liste seg bort. Fungerer dårlig når jeg sitter rett ved... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dvergpuddel lister seg også. Kaller henne bare "det smygende ullteppet". Det skjer mest når hun skal gjemme noe, eller vil komme seg til oss selv om hun har fått en annen beskjed. Det kan også skje om hun får beskjed om å gå bort, da virker listingen mest demonstrativ fordi hun ikke vil gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dvergpuddel lister seg også. Kaller henne bare "det smygende ullteppet". Det skjer mest når hun skal gjemme noe, eller vil komme seg til oss selv om hun har fått en annen beskjed. Det kan også skje om hun får beskjed om å gå bort, da virker listingen mest demonstrativ fordi hun ikke vil gå.

Haha, det smygende ullteppet! :D:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da jeg bodde med min X hadde vi en diger schæferhannhund som listet seg rundt. Med pergo på gulvet og 40 kilo schæfer så burde det være umulig å komme seg fra stua til kjøkkenet for å raide søppel - men han klarte altså det, vi hørte ingenting før vi hørte det rasla i søppelposen. Helt rå *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti snker seg opp i sofaen :lol: Han går kjeeempesakte og unngår all form for øyekontakt. Kikker jeg på han stopper han helt opp til jeg kikker vekk, da smyyyger han seg videre og legger seg veldig stille ned i en veldig liten ball :lol: Her er det tydelig at etter mye prøving og feiling så har han funnet ut at da får vi det ikke med oss. For det gjør vi faktisk ikke, plutselig bare ligger'n der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...