Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilser du på folk du møter på tur?


Bård
 Share

Recommended Posts

Det er veldig typisk norsk å ikke gjøre det, iallefall! Jeg prøver å være "flink" til å si hei til de jeg møter på - iallefall når jeg er utenfor allfarvei. Som regel er det jeg som hilser først, og da får man ofte et litt stresset "hei" tilbake, da vedkommende ikke hadde tanker om å hilse på meg. Og så er det forskjellige grader av allfarvei; er det en relativt trafikkert sti eller skogsvei så hilser ikke folk like hyppig, men dersom man møter noen på en øde fjelltopp så er man plutselig tilbake på hilsern. Kanskje det er litt sånn "hei, vi er begge friluftmennesker og derfor skal vi hilse" - litt sånn det er med motorsykkelister og trailersjåffører.

Dette med hilsing på kjente og ukjente er egentlig ganske rart, og litt situasjonspreget. Er man for eksempel på butikken, og møter noen kjente så hilser man første gangen. Men dersom man møter på samme person flere ganger i samme handlerunde blir det litt merkelig (men kanskje dette bare gjelder meg?)

Og så har vi de vi er på hils med i syden (eller på ferie da). Kanskje en bekjent av en bekjent av en bekjent, eller naboen syv hus nedenfor, eller en som gikk på samme barneskole som deg og da gjerne i ett par steg over eller under din klasse. Folk som man aldri hadde hilst på dersom man hadde sett de på butikken, kan man plutslig hilse på og til og med slå av en prat med dersom man møter de på ferie (kanskje helst utenfor norges grenser.)

Tilbake til tittelen; dama er IKKE en utpreget hilser på tur, og blir nesten litt flau over at jeg skal si hei til alle vi møter på. Jeg hilser ikke alltid; hvis jeg går tur med to hunder alene er det som oftest nok å tenke på når vi skal passere noen på en smal skogssti.

Hva gjør du når du møter på folk på tur, og hva er ditt inntrykk av hilseetiketten blant det norske folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur i fjellet har jeg hatt lange samtaler om de merkeligste tema med folk jeg aldri før har sett og aldri har sett siden.... hele livshistorier blir gjerne lagt ut i det vide og det breie. Til naboene her og i skauen like ved blir det med et høflig nikk eller et "hei". Aner ikke hvorfor det er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier ikke hei til folk når vi er på tur i nabolaget, bortsett fra om vi treffer noen vi ofte treffer, gjerne folk som lufter hundene sine på de samme rutene som oss. Men i skogen og på fjellet hilser vi så og si alltid på folk vi møter, og slår gjerne av en prat om det passer seg sånn. Det er en del utenlandske skiturister ved hytta vår, de skal helt sikkert som regel bare stå på ski i alpinanlegget, men i blant forviller de seg uti langtennsløypene forbi hytta vår, og det er tydelig at de har lest i turistguiden sin at nordmenn hilser på tur, for de hilser av hjertens lyst med et gebrokkent "hei" og store smil. Synes det er hyggelig, jeg. Her i romjulen møtte vi på en danske som hadde tryna og lå og kavet i snøen, da vi passerte, lyste han opp og sa hei. Spurte om han ville ha hjelp til å komme seg opp, men han ville klare seg selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier hei til stort sett alle jeg møter på, i nabolaget, på vegen, fjellet eller skogen :P I tillegg er jeg håpløs, jeg smiler til alle biler som passerer meg når jeg er ute å går. Vet ikke helt hvorfor, og jeg ser aldri de som sitter inne i bilen men de ser jo meg godt så da får de et langt smil :P Men så jeg er "litt" miljøskadet da, gjennom familie (vokst opp i en typisk "helse og sosial familie" hvor nesten alle er utdannet/jobber innenfor HS) og utdanning. Veldig opptatt av at andre skal føle at de blir sett, så har jobbet mye med meg selv ang det å si hei til fremmede. Nå er det blitt en så naturlig del av meg at jeg ikke synes det er litt flaut engang :) Men jeg blir alltid overrasket når fremmede rekker å si hei til meg først, da blir jeg litt sånn "eh, står det noen andre bak meg nå, eller var det meg? :p", før jeg kaster utav meg et Hei tilbake :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier hei til folk vi møter på tur på skogen/fjellet :) Også eventuelt en kommentar om det er sau rundt neste sving ol. om de har hund.

Når vi kjører med bikkjene på grusveier hjemme så sier jeg ifra til andre om det kommer hester bak ol. til de med hund :)

I syden/andre steder borte ville jeg sagt hei til de fleste jeg kjenner/har vært med via via. Hjemme sier jeg bare hei til de jeg kjenner godt eller de som sier hei til meg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye hei i nabolaget, skikkelig koselig. Særlig utpreget blant hundeeiere (og vi er en god del).

På tur kan man fint slå følge et lite stykke om man skal samme vei, kjempekoselig!

Vil jeg gå tur alene for meg selv går jeg bare inn på småstier så er den saken løst.

Men jeg har også forundret meg over hvordan skille det er på å gå i nabolaget, byen, kontra marka.

Dog forstår jeg det også, tenk om man skulle hilse på ALLE idet man går nedover Karl Johan, eller inne på matbutikken mellom 16-17 (plutselig tok det en time istedenfor liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser på ca 75% av folk vi møter på tur. :) de resterende 25% er folk som tydelig viser med kroppsspråk at de ikke er interessert. De fleste flirer litt der jeg kommer tuslende med fire mopser som leker trekkhunder og likevel har jeg alle bånd i en hånd og enser ikke gærningene mine engang. Verre de gangene Boris plutselig finner ut at akkurat DEN av sånn 3000 biler som kjører forbi her hver dag skal spises.. Da blir det kaos! Og forhåpentligvis en god latter for de passerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser sjelden på folk når jeg er ute. Møter jeg blikket deres når jeg går, blir det som oftest et lite smil eller et hei, men jeg søker ikke blikkontakt for å hilse :P

Ellers slår jeg som regel alltid av en prat med fremmede om de kommer bort først, det er jo bare hyggelig :) Senest forrige uke ble jeg til og med invitert med ut på date :lol: Tanken var fin den, men han kunne vært bestefaren min! :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser! :) Kommer fra et lite sted og er oppvokst med å hilse på alle jeg møter (spesielt voksne, barn skulle være høflige!) også på fortauet. I tillegg har jeg to veldig sosiale hunder som folk gjerne vil snakke litt med og om når vi treffer på folk litt sånn utenom i nabolaget.

Jeg elsker hvordan en kan treffe på helt tilfeldige mennesker og noen minutter seinere kjenne til en hel del av dem, og kanskje forstå litt mer av verden. :) (Jeg er ganske lysende på å komme forbi pjatt og til kjernen av ting ganske fort, om jeg får si det sjøl).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...