Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en setterdame trenger veiledning i rasejungelen


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Jeg elsker engelsk setteren, det er rasen i mitt hjerte, og både da jeg kjøpte Isak og da jeg kjøpte Bris tenkte jeg at kanskje skulle prøve en annen rase. Men så tok hjertet over for hodet og det ble engelsk setter ;) Jeg tenker flere år fram i tid, akkurat nå er det nok med de to hundene jeg har :)

Grunnen til at rasen ikke er heeelt optimal for meg er fordi jeg ønsker en hund som ikke har så mye jakt og som jeg kanskje kan tørre å konkurrere med. Jakten er den sterkeste forsterkeren for dem, og det er vanskelig å overgå den. Jeg klarer det stort sett, og de er begge to veldig lette å trene. De elsker å jobbe og er lette å motivere, men utfordringene er når de må jobbe på egenhånd et stykke fra meg. Da tar jakten lett over.

Jeg trener begge i konkurranselydighet (uten ambisjoner om konkurranse, det har jeg for mye nerver til, men legger lista på konkurransenivå allikevel i treningen fordi jeg liker å pirke og gjøre ting så bra som vi kan), har prøvd agility med begge, frisbee med Isak og Bris har vært med på runderingskurs og gått spor.

Etter det runderingskurset har jeg blitt skikkelig gira på bruks, og spesielt rundering. Det var kjempegøy, og det var også veldig gøy å se at Bris klarte det også, og at han valgte å rundere foran å jakte selv om han jobbet selvstendig.

Meeen, det hadde jo vært gøy å prøve å en rase som elsker å være med meg uten at jeg må legge ned mange timer i å overbevise hunden om at jeg er kulere enn alle fugler i hele verden :P Altså, jeg forstår at andre raser også må overbevises om at eier er kult, men hadde vært fint å få mye gratis på den delen.

Problemet er at jeg er litt kresen på utseende, og jeg finner liksom ingen rase jeg liker like godt som engelsk setteren. Egentlig ønsker jeg meg en engelsk setter med liten radius og uten jaktinstinkt, om det hadde vært en sånn rase hadde jeg valgt den :P Så jeg skjønner at jeg må fire ned litt på det kravet, det viktigste er ikke utseende, men jeg må like hunden. Jeg elsker også vennligheten og det milde vesenet til engelsk setteren, at ingenting er et problem, alle hunder og mennesker er snille og kule og at de er kosete og liker å være nær. Jeg er en sånn positiv person selv, og liker også mennesker som er sånn. Jeg er ikke så glad i bitchy mennesker og heller ikke bitchy hunder :P

En annen ting ved engelsk setteren jeg liker er smidigheten og farten. Jeg får høy fart på de uten problemer i de øvelsene hvor det trengs, gøy intensitet i øvelser hvor det kreves og de vil alltid være med på tur. Jeg får ikke dårlig samvittighet av å ta de med på joggetur fordi det ser ut som de holder på å dø, men de elsker å være med og være i aktivitet. Og setteren sier heller ikke nei til en hel dag på sofaen innimellom ;)

Det jeg ønsker i min neste rase er

- vennlighet og en "positiv" og glad hund

- ingen samkjønnsaggresjon

- aktiv rase ute med god av-knapp inne

- høy arbeidsmoral, lett å motivere

- kort radius

- minimalt med jaktinstinkt

- ikke større enn en engelsk setter (ca 65 cm maks)

- ikke mye pelsstell (klipper mine ca en gang i mnd, men ikke mye pelsstell utenom det)

- minimalt med vokt

- lite lyd

- lavt stressnivå og god mentalitet

- førerorientert

- passe myk hund, jeg er lite naturlig autoritær av meg, så trenger en hund som ikke er for hard, men som heller ikke kryper sammen bare du ser på den

- ukomplisert

- en rase som kan gå løs "overalt"

- må kunne stilles ut

Raser jeg har vært innom er drenten (har hilst på Nora og hun er såå nydelig og veldig lik setteren på mange måter, bare med mye mindre radius), korthåret collie (sliter med utseendet på den, men det kommer seg) og kelpie. Og har snust litt på langhårsbelger, men har dårlig inntrykk av de få jeg kjenner. Den ene gjeter på biler og blocker helt ut, hun er FOR førerorienter, hun dilter irriterende mye etter eieren sin på tur, går aldri unna eieren sin, og har helt oppheng på kongen sin, da blocker hun også ut :P Og det er litt sånne ting jeg har sett, høyt stressnivå og oppheng på enkelte ting hos de andre jeg har møtt også. Utenom det er hun veldig fin da :) Men jeg føler ikke at "det er rasen jeg vil ha neste gang". Ja, liker springeren også, men får helt fnatt av pelsen og ørene :P

Jeg kan tilby daglige turer på 5-10 km hver dag, lengre turer på fridager. Hundene her får også løpe løs og være med på sykling. Litt vanskelig å si hvor mye mentaltrening jeg kan gi, men jeg elsker å trene hund, men noen perioder blir det mer trening enn andre. Men har ingen problemer med å gi et par korte økter med mentaltrening om dagen pluss klubbtreninger en kveld i uka. Hundene hos meg får mye oppmerksomhet, de er med meg der jeg er :) Jeg ønsker en hund som kan jobbe og jobbe, men også en som kan klare noen dager uten jobbing uten å gå på veggene :)

Raser jeg IKKE vil ha er flat, border collie og dobermann. Flat blir bare for mye på en gang, og dobermann irriterer meg :P Jeg har hatt dobermann i 7 år, og hun var veldig rasetypisk på mange områder. Den enkleste hunden jeg har hatt, men også den jeg har hatt minst kjemi med.

I korte trekk vil jeg ha en rolig hund med høy arbeidsmoral og høy intensitet ved behov, lite stress, vennlig og mild mot alt og alle, og god mentalitet og god helse :) Generelt en ukomplisert hund uten mye issues.

Kan hende jeg kommer på mer etterhvert. Hva slags forslag har dere? :)

Og siden tråden min antakelig utløste Kanger sin nye tråd vil jeg bare understreke at jeg forstår at hunder er individer og jeg må legge ned jobb i hunden min fra dagen den kommer i hus. Men det jeg mener er at jeg ønsker en rase som ikke er veldig krevende på den måten at den er kjent for å være snill og grei, og ikke en rase som har mange individer der en hele tiden må passe på at ting ikke skal gå ille, på ulike måter. Feks en skarp hund er ikke noe for meg. Jeg forventer ikke at alt skal komme gratis, men liker en hund som har mange egenskaper setteren har, feks det at det er en snill og grei hund uten for mye utfordringer på atferd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Aryavalp :aww:

Haha! Er veldig på den altså! Og jeg tenker det hver gang jeg ser bilder av henne :wub:

Jeg har jo lest mange andre rasetråder her inne, men vanskelig å legge merke til alt når man ikke er den som har laget tråden. Det jeg er ute etter er vel om folk kjenner igjen sin rase i min beskrivelse, og kanskje jeg får flere raser på listen, eventuelt får bekreftet de tankene jeg allerede har? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på Labrador fra jaktlinjer?

Jeg har undersøkt endel om Labrador selv i det siste (ikke jaktvarianten da men), og føler den passer inn med det du skisserer her ut ifra hva jeg har lest om den. Ja, de er jo jakthunder, men apporterende, og de er jo laget for å holde seg i nærheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bretonen da?

Evt. springer spanielene?

Jeg ønsker ikke en jakthundrase til, ihvertfall ikke slik som Bretonen (og så er jeg ikke så glad i utseendet deres, bortsett fra Monica sin Lilo), men kunne godt feks hatt en jaktgolden.

Har vært innom springer, men det er liksom den pelsen da. Og jeg vil ikke klippe den ned heller. Og de ørene *grøss*. Men de er jo utrolig vakre da! Og veldig setteraktige i ansiktet :) Jeg digger Jankaa sine :)

Har du sett på Labrador fra jaktlinjer?

Jeg har undersøkt endel om Labrador selv i det siste (ikke jaktvarianten da, men), og føler den passer inn med det du skisserer her ut ifra hva jeg har lest om den. Ja, de er jo jakthunder, men apporterende, og de er jo laget for å holde seg i nærheten :)

Jeg har tenkt litt på jaktgolden i såfall. Men også jaktlabbe, men rent utseendemessig liker jeg goldenen best. Men så var det det med mentalitet da, den er vel ikke heeelt på topp der. Altså, er jo fine individer der, men sjansen er stor for en hund med ikke så sterk mentalitet som jeg ønsker. Men et godt forslag! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Haha! Er veldig på den altså! Og jeg tenker det hver gang jeg ser bilder av henne :wub:

Jeg har jo lest mange andre rasetråder her inne, men vanskelig å legge merke til alt når man ikke er den som har laget tråden. Det jeg er ute etter er vel om folk kjenner igjen sin rase i min beskrivelse, og kanskje jeg får flere raser på listen, eventuelt får bekreftet de tankene jeg allerede har? :)

Om jeg kjenner igjen rasen min i din beskrivelse av den, nei. Om jeg tror den kan passe, ja, sånn direkte ut i fra kriteriene kan den det, selv om den ikke treffer på alle, men liker du dem ikke ser jeg ingen grunn til å prøve å overbevise deg :) Da finnes det sikkert mange andre som også fyller mange av kriteriene og som du i tillegg liker :) Kan jo ta med hva jeg syns om den ihft dine kriterier allikevel.

- vennlighet og en "positiv" og glad hund - Ja

- ingen samkjønnsaggresjon - Den er ikke spesielt kjent for samkjønnsaggresjon, men noe er det

- aktiv rase ute med god av-knapp inne - Ja

- høy arbeidsmoral, lett å motivere - Ja, men hvor stor grad varierer etter linjer

- kort radius - Ja, men de går ikke i beina på deg akkurat

- minimalt med jaktinstinkt - De kan ha en del jakt i form av å ville løpe etter ting som beveger seg, men ikke jaktinstink av type stikker av for å finne vilt.

- ikke større enn en engelsk setter (ca 65 cm maks) - De er omtrent samme størrelse. Noen hanner kan bli et par cm mer

- ikke mye pelsstell (klipper mine ca en gang i mnd, men ikke mye pelsstell utenom det) - Mer på hanner enn tisper, men børsting ca en gang i uka på en godt pelsa hanne, veldig lite på tispene.

- minimalt med vokt - varierer, men en del kan vokte litt.

- lite lyd - De har stort sett ikke mye lyd nei

- lavt stressnivå og god mentalitet - litt usikker på hva du legger i dette, men ut i fra hva jeg legger i det vil jeg si ja. Selv om det finnes dårlige individer på rasen.

- førerorientert - ja

- passe myk hund, jeg er lite naturlig autoritær av meg, så trenger en hund som ikke er for hard, men som heller ikke kryper sammen bare du ser på den - Jeg har en av hver :hmm: En myk og en som er hard som en kokkosnøtt hehe

- ukomplisert - For meg er de veldig ukompliserte fordi de passer meg som person. Noen som ikke passer med denne type hunder vil kanskje svare stikk motsatt. De er veldig enkle om du forstår belgerlogikk.

- en rase som kan gå løs "overalt" - Ja (om du har lært den skikkelig innkalling)

- må kunne stilles ut - ja

Og har snust litt på langhårsbelger, men har dårlig inntrykk av de få jeg kjenner. Den ene gjeter på biler og blocker helt ut, hun er FOR førerorienter, hun dilter irriterende mye etter eieren sin på tur, går aldri unna eieren sin, og har helt oppheng på kongen sin, da blocker hun også ut :P Og det er litt sånne ting jeg har sett, høyt stressnivå og oppheng på enkelte ting hos de andre jeg har møtt også. Utenom det er hun veldig fin da :)

Her beskriver du ett individ som etter min mening ikke er en god belger med god oppdragelse. At de får oppheng på kong/ball er ikke helt usannsynlig da, men er det virkelig et stort problem? Det kan fint unngås om man tenker seg litt om på hvordan, når og hvor ofte man leker med dem. Å kaste kong timesvis på jordet er ingen lur aktivitet med noen gjeterhund. Ingen av mine belgere dilter på tur, ingen jeg kjenner heller (jeg jobber heller med å korte inn hvor langt fra meg de går). Gjeting av biler er ikke spesielt vanlig på belger, men noen, spesielt groen har jeg inntrykk av, kan ha ganske mye jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Om jeg kjenner igjen rasen min i din beskrivelse av den, nei. Om jeg tror den kan passe, ja, sånn direkte ut i fra kriteriene kan den det, selv om den ikke treffer på alle, men liker du dem ikke ser jeg ingen grunn til å prøve å overbevise deg :) Da finnes det sikkert mange andre som også fyller mange av kriteriene og som du i tillegg liker :) Kan jo ta med hva jeg syns om den ihft dine kriterier allikevel.

 

- vennlighet og en "positiv" og glad hund - Ja

- ingen samkjønnsaggresjon - Den er ikke spesielt kjent for samkjønnsaggresjon, men noe er det 

- aktiv rase ute med god av-knapp inne - Ja

- høy arbeidsmoral, lett å motivere - Ja, men hvor stor grad varierer etter linjer

- kort radius - Ja, men de går ikke i beina på deg akkurat

- minimalt med jaktinstinkt - De kan ha en del jakt i form av å ville løpe etter ting som beveger seg, men ikke jaktinstink av type stikker av for å finne vilt.

- ikke større enn en engelsk setter (ca 65 cm maks) - De er omtrent samme størrelse. Noen hanner kan bli et par cm mer

- ikke mye pelsstell (klipper mine ca en gang i mnd, men ikke mye pelsstell utenom det) - Mer på hanner enn tisper, men børsting ca en gang i uka på en godt pelsa hanne, veldig lite på tispene.

- minimalt med vokt - varierer, men en del kan vokte litt.

- lite lyd - De har stort sett ikke mye lyd nei

- lavt stressnivå og god mentalitet - litt usikker på hva du legger i dette, men ut i fra hva jeg legger i det vil jeg si ja. Selv om det finnes dårlige individer på rasen. 

- førerorientert - ja

- passe myk hund, jeg er lite naturlig autoritær av meg, så trenger en hund som ikke er for hard, men som heller ikke kryper sammen bare du ser på den - Jeg har en av hver  :hmm: En myk og en som er hard som en kokkosnøtt hehe

- ukomplisert - For meg er de veldig ukompliserte fordi de passer meg som person. Noen som ikke passer med denne type hunder vil kanskje svare stikk motsatt. De er veldig enkle om du forstår belgerlogikk.

- en rase som kan gå løs "overalt" - Ja (om du har lært den skikkelig innkalling)

- må kunne stilles ut - ja

 

 

Her beskriver du ett individ som etter min mening ikke er en god belger med god oppdragelse. At de får oppheng på kong/ball er ikke helt usannsynlig da, men er det virkelig et stort problem? Det kan fint unngås om man tenker seg litt om på hvordan, når og hvor ofte man leker med dem. Å kaste kong timesvis på jordet er ingen lur aktivitet med noen gjeterhund. Ingen av mine belgere dilter på tur, ingen jeg kjenner heller (jeg jobber heller med å korte inn hvor langt fra meg de går). Gjeting av biler er ikke spesielt vanlig på belger, men noen, spesielt groen har jeg inntrykk av, kan ha ganske mye jakt.

Takk for svar! Å børste igjennom en dag i uka er greit :) Med ukomplisert tenker jeg "enkel å ha i hverdagen". Vanskelig å spesifisere noe mer :P

Jeg regnet med inntrykket mitt var litt "feil". Akkurat hun jeg beskrev er en flott og ganske enkel hund altså, men hun raser opp i stressnivå på enkelte ting, og sånt ønsker jeg ikke i en hund om jeg kan beskrive drømmehunden. Ønsker generelt lite stress, har en som ikke er noe god på å takle stress, ønsker ikke flere :P

Og med jakt så tenker jeg at jeg ikke ønsker en hund som tenker jakt med en gang den er løs. Noe som feks gir en ekstra utfordring under rundering. Desto mer gøy når det går bra, men jeg trenger ikke å gjøre det vanskeligere for meg enn nødvendig :) Mine tenker jakt når de er løse, naturlig nok, de er jo fuglehunder :) Og det er greit, men jeg har de løs kun noen steder, selv om de ikke stikker av, fordi de gjerne vil ha større radius enn det er praktisk noen steder. Dobermannen min trengte nesten aldri bånd, der var hun veldig fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker ikke en jakthundrase til, ihvertfall ikke slik som Bretonen (og så er jeg ikke så glad i utseendet deres, bortsett fra Monica sin Lilo), men kunne godt feks hatt en jaktgolden.

Lio takker og bukker

Og jeg er helt enig, Breton er på lik linje med ES en jakthund og du vil ikke få noen lettere jobb der med tanke på rundering

Jeg heller litt mot Belger jeg, uten at jeg kan si hvorfor

Personlig er jeg småforelsket i aussien, men det er meg.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lio takker og bukker

Og jeg er helt enig, Breton er på lik linje med ES en jakthund og du vil ikke få noen lettere jobb der med tanke på rundering

Jeg heller litt mot Belger jeg, uten at jeg kan si hvorfor

Personlig er jeg småforelsket i aussien, men det er meg.

Lykke til.

Ja, det er akkurat det, hadde jeg skulle hatt en jakthund til hadde jeg ikke trengt å lage en tråd :) Det vil alltid være en engelsk setter her, men har lyst til å prøve en annen rase. Jeg liker også aussien utseendemessig, men der kan det være en del vokt?

Jo, glemte å kommentere det med oppheng på kongen. Altså, et problem er det kanskje ikke, men jeg synes sånne oppheng er litt... turnoff? Om du skjønner :P Men skal ikke avskrive en hel rase pga det altså, og jeg regner med at noen av kravene mine må fires ned på.

Belger er hunder jeg aldri har vurdert en gang, for jeg har nok sett en del dårlige individer med mye stress, men har jo sett i en del tråder her at de ofte anbefales til folk som har liknende behov som meg. Men om an kan finne en som ikke raser rett opp i stressnivå, men som har en god og trygg mentalitet, så kan de så absolutt vurderes :) Angående mentalitetsbiten så liker jeg generelt best hunder som er stødige og trygge, som aldri er redd noe og som tar alt på strak labb. Der elsker jeg Isak, han har et stålhode, alt er greit og ingenting er skummelt og det spiller ingen rolle om man er i skogen eller på Dogs4All, alt er trygt ,) Der er ikke Bris like flink, så det savner jeg hos han.

Jaktvariantenen av retrieverne går egentlig ut siden jeg har lyst på en liten utstillingsstjerne, i hvertfall en hund som kan stilles ut, for det synes jeg er gøy. I tillegg kan det virke som en workingspringer blir litt for myk for meg, etter hva jeg har lest her inne? Tanken har vært innom jaktcocker også, rent utseendemessig. Noen av de ser jo ut som miniengelsk settere :P Men jeg vet ikke hvordan de er ellers og om de passer meg :)

Heldigvis har jeg god tid, skal etter planen ikke ha ny hund med det første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktvariantenen av retrieverne går egentlig ut siden jeg har lyst på en liten utstillingsstjerne, i hvertfall en hund som kan stilles ut, for det synes jeg er gøy. I tillegg kan det virke som en workingspringer blir litt for myk for meg, etter hva jeg har lest her inne? Tanken har vært innom jaktcocker også, rent utseendemessig. Noen av de ser jo ut som miniengelsk settere :P Men jeg vet ikke hvordan de er ellers og om de passer meg :)

Om du ikke vil vurdere jaktvarianten av retriever pga utstilling, går vel også jaktvarianten av springer og cocker ut - de er vel om mulig enda mindre egnet i en utstillingsring enn f eks golden av jaktlinjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke vil vurdere jaktvarianten av retriever pga utstilling, går vel også jaktvarianten av springer og cocker ut - de er vel om mulig enda mindre egnet i en utstillingsring enn f eks golden av jaktlinjer?

Ja, de blir i samme kategori, ingen utstillingshund :)

Er det noen som anbefaler en rase de har selv om kan fylle ut litt mer om hvorfor den passer meg (slik som det er gjort ovenfor)? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det, hadde jeg skulle hatt en jakthund til hadde jeg ikke trengt å lage en tråd :) Det vil alltid være en engelsk setter her, men har lyst til å prøve en annen rase. Jeg liker også aussien utseendemessig, men der kan det være en del vokt?

Jeg kjenner ikke veldig godt til Aussien, men naboen min hadde to stykker og de likte jeg veldig godt

Kan godt være de har en del vokt, men jeg har ikke det inntrykket. Men som alt annet, så er det å velge riktig linjer viktig. Sånn er det jo med alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Ang jaktcockere, så har jeg en god venninne med jaktcocker. Maja og Twinki her inne.

Men det jeg bare skulle kommentere er at de gangene jeg har passet henne får jeg alltid spørsmål om det er en settervalp. :D Totalt teit innlegg fra meg, men måtte bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jo, glemte å kommentere det med oppheng på kongen. Altså, et problem er det kanskje ikke, men jeg synes sånne oppheng er litt... turnoff? Om du skjønner :P Men skal ikke avskrive en hel rase pga det altså, og jeg regner med at noen av kravene mine må fires ned på.

Belger er hunder jeg aldri har vurdert en gang, for jeg har nok sett en del dårlige individer med mye stress, men har jo sett i en del tråder her at de ofte anbefales til folk som har liknende behov som meg. Men om an kan finne en som ikke raser rett opp i stressnivå, men som har en god og trygg mentalitet, så kan de så absolutt vurderes :) Angående mentalitetsbiten så liker jeg generelt best hunder som er stødige og trygge, som aldri er redd noe og som tar alt på strak labb. Der elsker jeg Isak, han har et stålhode, alt er greit og ingenting er skummelt og det spiller ingen rolle om man er i skogen eller på Dogs4All, alt er trygt ,) Der er ikke Bris like flink, så det savner jeg hos han.

Hva med at du tenker litt gjennom hvordan type hund du vil ha? Altså ikke rase, men hundetype? Det er veldig naturlig å tenke gjeterhund med en gang noen vil ha en hund de kan trene med og samtidig gå på utstilling med (BC utelukkes jo der), men det finnes jo andre hundetyper også, selv om de ofte etter min mening er tyngre å jobbe med. Og retrieverne er da ikke helt umulig selv om du ikke vil ha jaktvariant? Flat, toller, til og med noen labradorer kan funke til begge deler.

Belgere har ikke generelt oppheng på konger og baller, ingen av mine har det, selv om de er heftige på ball på trening, men med feil trening og mye lek uten mål og mening, så hadde de helt sikkert fått det. Vil du ha en hund som er heftig på belønning, så må du også styre det. Du vil få akkurat det samme med alle geterhunder. Kaster du ball på jordet daglig for å slite ut en aussie, BC eller kelpie osv, så vil du se akkurat det samme. Litt forskjeller i genetikk ligger det jo i det, men mest ligger på deg. Det er stort sett ikke noe problem altså.

Selvfølgelig finner du belgere og andre gjeterhunder som ikke raser opp i stress. Hadde du ikke det, så hadde ikke folk giddi å hatt dem. Det går ikke an å trene og komme langt med en generelt stressa hund.Stressa hunder konsentrer seg og lærer dårlig, selv om man trenger noe stress for å få i gang aktivitet. Noen stressmonster finnes selvfølgelig, men det er ikke flertallet. Ihvertfall ikke blandt linjene som brukes og gjør det bra i konkurranser. Jeg tror personlig mye ligger på eiern også, men jeg ser mer stress på enkelte linjer. Men, kanskje spesielt belgerne av gjeterhundene, kan ha ganske hektiske bevegelser som mange ikke takler. Yngste min beveger seg mye og fort, men han er langt fra stressa forde, og er flink til å sitte rolig og slappe av i alle situasjoner.

Når det gjelder mentalt trygg som du kaller det. Du finner fint trygge gjeterhunder, men gjeterhunder er generelt mer vare på deg og din reaksjon. Styrer du, styrer gjeterhunden. Eldste min er tygg som et fjell, Yngsten er en trygg og fin unghund som i sjeldne tilfeller kan reagere på ting. Hehe hadde du bodd nærmere skulle du fått hilse på mine for å rette opp inntrykket litt av hva som er hva :lol: Men jeg tror egentlig ikke det er rette rasen for deg ut i fra det du skriver her :) Samme med de andre høyaktive gjeterhundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for lange og gode svar, du er flink til å gi utfyllende svar :)

Hvis det er mulig å unngå det å få oppheng på ting så er det ikke noe problem altså, heller oppheng på pinne og liknende enn å ville gjete alt som beveger seg av sykler, biler, mennesker osv :) Jeg er ikke noe glad i å kaste pinner og baller for moro skyld, men kan godt bruke det som belønning under trening.

Sånn "dette-er-kjempekult-stress" er greit, det er bare gøy at hunden viser at den liker det vi gjør når vi feks trener. Bris er sånn, med en gang han skjønner at vi skal trene lydighet er han en klegg og girer seg litt opp uten å ta helt av. Jeg liker hunder som viser at de liker å jobbe, for da er det ekstra gøy å trene :)

Jeg ønsker en hund som kan takle stress, som ikke går i taket om den blir litt stressa (for det er ikke Bris så flink til, men Isak derimot er flink til å ikke ta av på stressnivå). Drømmehunden er vel bedagelig inne og når vi er ute da det ikke skjer noe spesielt, og høy intensitet under trening feks. Bris er neeesten der.

Jeg har ikke hengt meg opp i noen raser, utenom at jeg har tenkt at jeg har litt lyst på drent og korthåret collie, ut fra det lille jeg vet. Så for meg er det litt det samme hvilken gruppe den tilhører så lenge det er en hund som kan passe til noen av de ønskene jeg har. Det aller aller viktigste er liten radius og at den er mer førerorientert enn en setter (i tillegg til en generelt vennlig rase), for det er der jeg må jobbe dobbelt så mye enn andre for å få det samme. Og det liker jeg litt, men jeg vil ikke ha to sånne raser. Om jeg tar bort utstillingskravet så vurderes jaktgolden, for jeg synes de er så flotte, men vet lite om hvordan de er. Kjenner til en, og hun er kjempefin, rolig når det trengs og har fart og intensitet når det trengs. Men det er jo så gøy å stille da.... :P

Jeg aner ikke hva som kan passe meg jeg :P Jeg kunne fint hatt den terven jeg beskrev altså, og jeg tror ikke hun hadde vært så ille på kongen sin om eier hadde vært litt bevisst på det. Hun er superfin å ha i hus og på tur, bortsett fra langs bilvei. Og så skvetter hun mye, så hun er ei lita pingle, men fungerer fint i hverdagen uten store problemer :) På mange måter er hun veldig ukomplisert, hun går løs overalt og er aldri langt unna deg. Hehe, ja skulle gjerne hilst på flere! De er flotte å se på da, fått mer og mer sansen for de i det siste sånn rent utseendemessig.

At hundene er vare på meg og min reaksjon tror jeg ikke gjør noe, til en viss grad i hvertfall :) Jeg er også hestejente og har hatt arabere i flere år, og de er veldig vare på mennesker i forhold til en del andre raser.

Der sa du noe, trygg som et fjell! Det var en fin beskrivelse av mentaliteten i forhold til det å være trygg/usikker :) Jeg liker sånne hunder, slik er Isak :) Men han er også litt hardere å nå igjennom til tider, så det kan jo hende det henger sammen og at jeg må gå for en mellomting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver drømmehunden min, og jeg sitter vel egentlig igjen med to aktuelle raser, selv om jeg ikke er låst i tilfellet det skulle dukke opp en perfekt unghund/voksen. Det er groenendael (evt terv, men akkurat der er det faktisk farge som styrer meg :P ), og labrador, eventuelt jaktlab. For meg er det labradoren som kanskje er mest interessant, jeg har faktisk tilgode å møte en labrador som er helt idiot mot folk :P Tror ikke jeg har hørt om det heller. Så jeg tror jeg fint kan ende opp med en "vanlig" lab dersom jeg finner en jeg liker, og som har litt guts :) Det er jo den store potet- rasen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vanskelig altså :) For jeg er liksom bare forelsket i engelsk setteren, så egentlig vil jeg ha en engelsk setter med null jaktinteresse og større interesse for fører :P For meg har den alt, både i personlighet og utseende. Men jeg kan nok lære meg å like andre raser like godt om jeg har de også, men akkurat nå har jeg bare et eierforhold til setteren. Og til dobermannen, men ønsker ikke en sånn hund igjen nå :)

Jeg har heldigvis god tid, det blir ikke valp i år i hvertfall, og mest sannsynlig ikke neste år heller :) Men man vet aldri ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv oppvokst med Engelsk Settere og skjønner godt at du elsker dem :)

Hvis jeg prøver å tenke på en rase som minner mest om Engelsk Setter uten å være fuglehund så tenker jeg Golden Retriver, kanskje eventuelt også Flatcoated Retriver? Selv ville jeg foretrukket en jakt-type, de er ofte også litt mindre, iogmed at du ikke vil ha den større enn en Engelsk Setter, noe en hannhund-flatcoat fort vil bli for eksempel. Jeg har ikke erfaring med retriverne selv, men vil tro de har mindre radius enn en stående fuglehund og vil være lette å trene med, men ikke fullt så heftig som noen av gjeterhundene kan være, som belgerne eller Schæfer for å ta min egen rase som eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat er uaktuelt :P Jeg er ikke noe glad i dem og synes fort de blir veldig mye. Isak kan være mye til tider, og det orker jeg ikke :P Mye som i veldig veldig glad og klarer ikke å hilse på folk, tar helt av og klarer ikke å roe ned (blitt bedre med åra da), og de flatene jeg har erfaring med har vært liknenede. Men ellers har de jo den positiviteten en setter har. Og så liker jeg ikke hvordan de ser ut, de har så rare hoder :P Ikke lett!

Retrieverne har blitt vurdert, men ønsker da en jaktvariant, og da utgår utstilling :/ Og så er det så ymse av mentalitet på de, vet mange jaktlabbiser er svake i hodet, og jeg ønsker ikke en hund som er redd/usikker og altfor forsiktig :) Man kan jo finne flotte eksemplarer også, men ønsker en rase hvor sånne hunder er unntaket :)

Jeg kunne sikkert likt en gjeterhundrase, en som ikke har lett for å gjete alt som ikke er sau :P Korthåret collie står høyt på lista ut fra det lille jeg vet om de, det samme med drenten (men det er en stående fuglehund). Drenten har ikke helt de samme driftene som en setter, etter det jeg har snakket med Irene så virker det som en litt mildere type i forhold til jakt, og den har kortere radius og er en trygg og behagelig hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...