Gå til innhold
Hundesonen.no

Sove i senga eller ikke


skilpadde
 Share

Recommended Posts

Hadde egentlig bestemt at senga skulle være hundefri sone, men nå har vi oppdaga at det er så mye lettere å få med oss når han må pisse om natta hvis han sover med oss i senga. Dessuten er det veldig koselig å våkne til kosetrynet om mårran :wub:

Men så er jeg litt redd for at det skal være vanskelig å ha ham på gulvet som voksen hvis han får lov til å sove oppi der nå nå. Er egentlig litt glad i å ha det rent og pent i senga, og jeg veit ikke om jeg har lyst til å sove med hund for all framtid. I tillegg er han veldig knytta til oss, noe som gjør alenetrening til en liten utfordring og da lurer jeg på om vi kan risikere å gjøre det verre ved å la ham sove inntil oss? (vet lite om dette merker jeg).

I utgangspunktet tenkte jeg jo at hund i senga var absolutt utenkelig og nå vet jeg ikke lenger.. tror den lile fyren har fått meg til å senke skuldrene litt :whistle: Hva gjør dere andre, valp i senga eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er soverommet og senga helt hundefri sone. VI er veldig strenge på at hundene ikke får kommet inn på soverommet.

Men hvis du velger å ha valpen i sengen nå og ikke senere, så vil det gå fint, hunden vil forstå det etter hvert så lenge dere er kosekvent. Men jeg tror egentlig at hunden vil bli liggende der fra nå av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene min ligger i senga hver eneste natt, den andre bytter litt på hvor han sover, men dersom det "av ymse årsaker" :icon_redface: ikke er aktuelt med hund i senga så er det ikke noe problem å gi dem beskjed om det, selv om døra inn til soverom står åpen. Og om ei bikkje ligger i senga eller ei har liten betydning for alenetrening. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han lå i senga med meg det første året, til jeg fikk meg mann. Da lå han i hundeseng på gulvet når jeg hadde besøk. Når jeg ikke hadde herrebesøk, lå hunden under dyna mi.

Når vi var borte på besøk, lå han i senga si på gulvet.

Når mannen ikke kom lenger, var hunden tilbake i senga mi hver natt.

Det har gått helt greit å ha han sovende både i min seng, og i sin seng.

Han skjønte rimelig fort at av og til skal han sove i sin egen seng, og det har vært veldig lite protester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Vi startet med å ha Simba i bur om natten, men så etter noen måneder ville jeg ha han i sengen min fordi jeg syns det er koselig, så da tok jeg han dit, hehe. :whistle:

Men det er aldri et problem å legge han i buret hvis jeg ikke vil ha han i sengen, eller hvis han er plagsom. Det er flere ganger han hopper ned fra sengen min og legger seg i buret sitt. :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med familiehunden i senga, han lå vel aldri en natt noe annet sted enn i en seng på sine nesten 13 år. Derfor var det helt naturlig for meg å ha Isac i senga da han kom som åtteåring til meg i fjor. Men jeg ble anbefalt å ha han på gulvet, og helst ikke på samme rom engang, for å lære han å tåle å være alene - gradvis nedtrapping selvsagt. Isac har aldri vært alene i sitt liv før han kom hit, ikke mye her engang, så separasjonsangsten har vi måttet jobbe med.

Jeg prøvde å ha han ned fra senga, men det endte med at han stresset rundt på gulvet og tisset, enten på kvelden eller i løpet av natta. Bur er jeg sterkt i mot. En stor del av problemet hans var også å stresse ned, så jeg så den treningen som lite hensiktsmessig for oss. I følge Turid Rugaas er det viktigste for en usikker hund å være så trygg som mulig, og dersom det er best å ligge i senga, så why not. Dette ga helt mening for oss, og jeg synes det er koselig å ha han i senga, så han kom relativt kjapt opp igjen :) Les mer i ekspertsvarsidene til Canis.

Men nå har vi nettopp flyttet, og her har jeg enda mindre tid til alenetreningen enn i fjor. Så nå har jeg forsøkt å bryte alle gamle mønstre, Isac får ikke komme opp i senga, og heller ikke sofaen (det hjalp nok at det har vært sofaforbud hjemme i jula). Han prøver å komme opp i senga når jeg har slukket lyset, men siden vi nettopp har flyttet har jeg "rammet" inn senga med pappesker og møbler, så han ikke kommer opp. Sier bare "gå og legg deg". Og det har fungert over all forventning! Der han tidligere har blitt oppriktig stressa for å bli sendt ut, har han nå helt akseptert situasjonen. Han virker roligere i den nye leiligheten enn den forrige også, så jeg håper alenetreningen kanskje kan gå litt lettere denne gangen (klarte å komme opp i rundt 5 timer på gode dager i den forrige leiligheten).

Separasjonsangst kan være relatert til sengesoving, men hva som funker best for dere må dere finne ut selv :) Sikkert lurt å lære valpen begge deler, er ikke alltid det egner seg med hund i senga (hyttetur, besøk osv). Kan jo evnt invitere den opp om morgenen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi alle har våre meninger om hva vi selv ville gjort og i vårt hode hva som er rett, Jeg mener du skal gjøre det som er rett for DEG. jeg fikk så mangen øyenbryn hevet da jeg fortale at min chihuahua sov i sengen med meg men jeg elsker å ha mitt lille jordbær inntil meg om natten og alle morgen sussene når jeg våkner er priceless... i mine øyner er det ikke noe som er rett eller galt i denne settingen, gjør det du har lyst til og føler er rett for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri Amigo i senga på natta, når jeg selv sov. Han har kun sovet med oss en natt (glemte buret hjemme, var hos foreldrene mine). Det er ofte at han kommer i senga og ligger å koser, akkurat som i sofaen og det er jeg helt ok med, for han vet at soveplassen hans er i buret, og det er like så greit siden han muligens blir opp i mot 50 kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder.

Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen.

Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! :D Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lå i sengen første tiden. Veldig greit da jeg merket raskt om han måtte ut eller ikke på natten. Utviklet dessverre allergi, så nå er soverrommet forbudt zone for Ludvig dessverre. Skulle gjerne hatt han i sengen, men både jeg og mannfolket er allergisk, så han må nok sove på gulvet. Får lov til å være i sofaen innimellom da, men han trives faktisk nå best på gulvet (teppe eller sengen sin) og i buret som alltid står åpent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...