Gå til innhold
Hundesonen.no

Sove i senga eller ikke


skilpadde
 Share

Recommended Posts

Hadde egentlig bestemt at senga skulle være hundefri sone, men nå har vi oppdaga at det er så mye lettere å få med oss når han må pisse om natta hvis han sover med oss i senga. Dessuten er det veldig koselig å våkne til kosetrynet om mårran :wub:

Men så er jeg litt redd for at det skal være vanskelig å ha ham på gulvet som voksen hvis han får lov til å sove oppi der nå nå. Er egentlig litt glad i å ha det rent og pent i senga, og jeg veit ikke om jeg har lyst til å sove med hund for all framtid. I tillegg er han veldig knytta til oss, noe som gjør alenetrening til en liten utfordring og da lurer jeg på om vi kan risikere å gjøre det verre ved å la ham sove inntil oss? (vet lite om dette merker jeg).

I utgangspunktet tenkte jeg jo at hund i senga var absolutt utenkelig og nå vet jeg ikke lenger.. tror den lile fyren har fått meg til å senke skuldrene litt :whistle: Hva gjør dere andre, valp i senga eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde absolutt regel på at valpen ikke skulle opp i senga. Det holdt i ca. en uke :P Nå sover han i sengen med oss hver natt.

Dersom du frykter at det skal bli vanskelig å få senga "for seg selv", må du lære han å gå ned når du ber om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er soverommet og senga helt hundefri sone. VI er veldig strenge på at hundene ikke får kommet inn på soverommet.

Men hvis du velger å ha valpen i sengen nå og ikke senere, så vil det gå fint, hunden vil forstå det etter hvert så lenge dere er kosekvent. Men jeg tror egentlig at hunden vil bli liggende der fra nå av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene min ligger i senga hver eneste natt, den andre bytter litt på hvor han sover, men dersom det "av ymse årsaker" :icon_redface: ikke er aktuelt med hund i senga så er det ikke noe problem å gi dem beskjed om det, selv om døra inn til soverom står åpen. Og om ei bikkje ligger i senga eller ei har liten betydning for alenetrening. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han lå i senga med meg det første året, til jeg fikk meg mann. Da lå han i hundeseng på gulvet når jeg hadde besøk. Når jeg ikke hadde herrebesøk, lå hunden under dyna mi.

Når vi var borte på besøk, lå han i senga si på gulvet.

Når mannen ikke kom lenger, var hunden tilbake i senga mi hver natt.

Det har gått helt greit å ha han sovende både i min seng, og i sin seng.

Han skjønte rimelig fort at av og til skal han sove i sin egen seng, og det har vært veldig lite protester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Vi startet med å ha Simba i bur om natten, men så etter noen måneder ville jeg ha han i sengen min fordi jeg syns det er koselig, så da tok jeg han dit, hehe. :whistle:

Men det er aldri et problem å legge han i buret hvis jeg ikke vil ha han i sengen, eller hvis han er plagsom. Det er flere ganger han hopper ned fra sengen min og legger seg i buret sitt. :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med familiehunden i senga, han lå vel aldri en natt noe annet sted enn i en seng på sine nesten 13 år. Derfor var det helt naturlig for meg å ha Isac i senga da han kom som åtteåring til meg i fjor. Men jeg ble anbefalt å ha han på gulvet, og helst ikke på samme rom engang, for å lære han å tåle å være alene - gradvis nedtrapping selvsagt. Isac har aldri vært alene i sitt liv før han kom hit, ikke mye her engang, så separasjonsangsten har vi måttet jobbe med.

Jeg prøvde å ha han ned fra senga, men det endte med at han stresset rundt på gulvet og tisset, enten på kvelden eller i løpet av natta. Bur er jeg sterkt i mot. En stor del av problemet hans var også å stresse ned, så jeg så den treningen som lite hensiktsmessig for oss. I følge Turid Rugaas er det viktigste for en usikker hund å være så trygg som mulig, og dersom det er best å ligge i senga, så why not. Dette ga helt mening for oss, og jeg synes det er koselig å ha han i senga, så han kom relativt kjapt opp igjen :) Les mer i ekspertsvarsidene til Canis.

Men nå har vi nettopp flyttet, og her har jeg enda mindre tid til alenetreningen enn i fjor. Så nå har jeg forsøkt å bryte alle gamle mønstre, Isac får ikke komme opp i senga, og heller ikke sofaen (det hjalp nok at det har vært sofaforbud hjemme i jula). Han prøver å komme opp i senga når jeg har slukket lyset, men siden vi nettopp har flyttet har jeg "rammet" inn senga med pappesker og møbler, så han ikke kommer opp. Sier bare "gå og legg deg". Og det har fungert over all forventning! Der han tidligere har blitt oppriktig stressa for å bli sendt ut, har han nå helt akseptert situasjonen. Han virker roligere i den nye leiligheten enn den forrige også, så jeg håper alenetreningen kanskje kan gå litt lettere denne gangen (klarte å komme opp i rundt 5 timer på gode dager i den forrige leiligheten).

Separasjonsangst kan være relatert til sengesoving, men hva som funker best for dere må dere finne ut selv :) Sikkert lurt å lære valpen begge deler, er ikke alltid det egner seg med hund i senga (hyttetur, besøk osv). Kan jo evnt invitere den opp om morgenen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi alle har våre meninger om hva vi selv ville gjort og i vårt hode hva som er rett, Jeg mener du skal gjøre det som er rett for DEG. jeg fikk så mangen øyenbryn hevet da jeg fortale at min chihuahua sov i sengen med meg men jeg elsker å ha mitt lille jordbær inntil meg om natten og alle morgen sussene når jeg våkner er priceless... i mine øyner er det ikke noe som er rett eller galt i denne settingen, gjør det du har lyst til og føler er rett for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri Amigo i senga på natta, når jeg selv sov. Han har kun sovet med oss en natt (glemte buret hjemme, var hos foreldrene mine). Det er ofte at han kommer i senga og ligger å koser, akkurat som i sofaen og det er jeg helt ok med, for han vet at soveplassen hans er i buret, og det er like så greit siden han muligens blir opp i mot 50 kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder.

Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen.

Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! :D Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lå i sengen første tiden. Veldig greit da jeg merket raskt om han måtte ut eller ikke på natten. Utviklet dessverre allergi, så nå er soverrommet forbudt zone for Ludvig dessverre. Skulle gjerne hatt han i sengen, men både jeg og mannfolket er allergisk, så han må nok sove på gulvet. Får lov til å være i sofaen innimellom da, men han trives faktisk nå best på gulvet (teppe eller sengen sin) og i buret som alltid står åpent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...