Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg valgte tispe fordi jeg ble rådet til det siden jeg var nybegynner og tispene er enklere enn hannene hos dobermann. Så da ble det tispe og trivdes bra med det. Når jeg skulle få greyhound ville jeg ha en til tispe, siden vi hadde tispe fra før, men den tispen vi skulle ha i kullet ville de ikke selge pga beinbrudd, så det eneste som var igjen da var en hannhund og da måtte vi bestemme oss for om vi ville prøve det. Jeg var skeptisk med tanke på at vi hadde tispe fra før, men etter tenketid så sa vi ja til hannhund. Det har også gått kjempefint, men stress under løpetid (de 2 vi fikk oppleve). Alt i alt irriterer jeg meg mest over hannhundadferden som lukting og skvetting overalt, men har inntrykk av at hannene blir ganske så medgjørlige og diltete når de først har akseptert deg som leder. Når vi skulle ha valp igjen ville vi ha en ny tispe, pga jeg trives best med det. Men da vi fikk beskjed om at det kanskje kunne bli en til hanne, slo vi oss til rette med at det hadde gått bra å ha to hannen sammen også og at jeg kunne leve med disse hannhund-greiene :P

Men det ble en tispe til oss, og nå er vi tilbake der igjen. Jeg ser for meg at det kommer til å bli bare tisper fremover, men som en alene hund kan jeg nok godt godta en ny hanne en gang. Greyhoundhannene er bare imponerende og sterke, mens greyhound tispene er utrolig søte og nusselige! :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Skrevet

Jeg foretrekker tisper. Av de jeg har hatt har jeg kun hatt en med labilt humør. De andre har alle vært stabile i humøret, bare litt mer sutrete akkurat under løpetid. Jeg blir fryktelig irritert når hannhunder lar seg distrahere av tisper og absolutt SKAL snuse på gule flekker….For ikke å snakke om at enkelte slutter å spise og drikke pga løpetisper. Nå har jeg hatt rimelig STA hannhunder da, så mulig mitt syn på hannhunder er noe preget av dem.

Mulig jeg kommer til å supplere med en hannhund etterhvert, for å få litt "balanse" i tispeflokken her. Men flertallet blir nok tisper okke som.

Skrevet

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

  • Like 4
Skrevet

Jeg trodde jeg var en hannhundsperson, men nå sitter jeg her med bare tisper og vurderer å starte oppdrett.. Jeg startet med hannhunder, helt til jeg ble "påtvingt" ei tispe, og nå har jeg tisper fordi jeg har tisper ifra før :P

Skrevet

Valgte hannhund fordi de er sterkere enn tisper. Min er trekkhund og greit med en som kan trekke litt tyngre da. Og fordi jeg ikke har noen særlig erfaring med tisper.

Skrevet

... også vil jeg ha tispe igjen, for jeg vil ha muligheten til å få et kull og starte lite oppdrett hvis ting passer seg slik. Må bare venne samboer til tanken først. :whistle:

Skrevet

Tispe. Jeg liker de bedre av en eller annen grunn, men synes også det er greiere. Slipper at andre brøleaper uten kontroll kommer og hopper på hunden min på tur, slipper pip og stress under løpetid, slipper markering i stor grad.

Skrevet

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk .... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

.... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk ... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Det er ikke det at de blør jeg har problemer med, i så måte. Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Men vi er alle forskjellige, jeg for min del har ikke lyst på tispe med det første i hvert fall... :)

Skrevet

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde jeg var hannhund-menneske og hadde bare hannhunder frem til jeg fikk Dronningen, som var ei skikkelig tispe og har ikke hatt en hund jeg har følt meg så på nett med som henne. Har etter det hatt bare tisper fordi det er enklest i forhold til løpetid og oppdrett, men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Tror ikke jeg er hverken tispe- eller hannhund-menneske, men jeg syns det er enklere med tispenes løpetid to ganger i året (Nora har ikke det engang) fremfor hannhundenes helårsløpetid. Nitidig vasking av kjønnsorganer har både tisper og hanner, og det er irriterende samme hvor det sitter hen :P Jeg syns også at pubertale tisper er lettere å ha med å gjøre enn pubertale hannhunder.

Planen er å beholde den valpen jeg liker best når vi har krøllebølle-valper til sommeren, men for all enkelhets skyld så håper jeg at den valpen jeg liker best er ei tispe :)

Skrevet

Hatt begge deler, men har definitiv best kjemi med tisper. Det var uutholdelig å sitte med to hanner i hus og ingen tisper etter at jeg mista kahlo. Fikk totten i hus og jeg fikk ro i sjela igjen av en eller annen merkelig grunn. Når gutta her har gått bort, så blir det bare tisper i hus. Er på min 4 tispe og har hanhund nr 2 og 3.

Skrevet

Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Helt normale tisper, tror jeg :). Ikke mye blod her i huset, og det som har kommet har de selv vasket opp etter seg, stort sett :). Ikke har de hatt løpetid så ofte heller - sånn ca 9 mnd mellom hver løpetid :).

men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Skrevet

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Det vet jeg. Men jeg har mine grunner til at jeg ikke vil ha tispe.... :P

Og min hannhund er også sånn som IKKE slutter å spise og sutrer i timesvis hvis han har vært i nærheten av en tispe med løpetid. Og det er jeg jaggu glad for :D Jeg hadde blitt gæærn hvis jeg skulle hatt en hannhund som sutret og sultestreiket i timer/dager p.g.a løpetid :) Jeg takler ikke sånn sutring.... :P

Skrevet

Me har hannar, sambuar ville helst ha hann, han innbiller seg at tisper har meir issues. Eg slipper gjerne løpetid, så det er greit med hann for meg. Ser dog ikkje vekk frå at den neste blir tispe, landar nok på omplasseringshund att og persomlegdom vert viktigare enn kjønn, så lenge me klarar løpetidsstyret utan uhell. :)

Skrevet

Tispe fordi jeg håpet på å kunne få et kull på henne (gjelder begge tispene). Desverre ble det aldri noe av pga in med svak HD og ei med AA/skuddredsel. Hannhund fordi jeg ville ha akkurat DEN hunden :) Neste gang blir det tispe av flere grunner, men føler jeg har bedre kjemi med tisper, de lukter mindre og de kan få valper (først og fremst på grunn av dette da).

Løpetid går så stille forbi at jeg ikke merker det en gang. Ingen flekker, ingen atferdsendringer, nada! Hannhunden logrer litt mer, men ellers er han ikke påvirket av løpetid han heller.

Guest Klematis
Skrevet

Valgte hannhund fordi jeg ikke ville ha løpetid, og fordi jeg har en kastrert katt som er veldig interessert i damer med løpetid...

Skrevet

...svarte tidligere (jeg foretrekker tisper) men vil legge til: hanhunder har løpetid hele året de. tispene har kun løpetid en eller to ganger i året (fire av mine løper en gang i året. praktisk, men stort sett legger de løpetida til løpssesongen. det går likevel greit). Alle våre tisper jobber bra som trekkhunder under løpetida, lederhundene kan brukes foran selv om de er høyløpske.

Tror egentlig siberians er greie uansett kjønn jeg. hannhundene vi har hatt har bare brydd seg om høyløpske tisper, men har jobbet bra i spann likevel- jeg har tilogmed kjørt løp med tispe på dag 10 i løpetida ved siden av hanhund i spannet, uten noe problem... :) MEN jeg måtte passe på i pauser og la dem vite at jeg fulgte med... høflig hanhund det der ;) )

jeg tror en får det en avler på jeg. avler man på hormontroll, tisper eller hanner, så lager man flere hormontroll... tror det der er undervurdert av mange.

Skrevet

Liten hund - hann

Stor hund - tispe

Nå har jeg det akkurat sånn og jeg valgte tispe da jeg skulle ha Flat fordi jeg synes hannene blir så fryktelig store og med tispe kan jeg jo bruke rosa utstyr :wub:

Cavalieren min er hann og det liker jeg godt når det er litt mindre raser fordi da blir de litt større når de er hanner :)

Skrevet

Har hatt tisper før fordi mamma ville ha det :P Og så ballet det bare på seg siden familien "bare" hadde hatt tisper. Men da jeg og samboer skulle ha hund, ble det hannhund rett og slett fordi vi falt pladask for en i kullet, og det var tilfeldigvis en liten mannemann. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...