Syk og alene om hund?

[Lunatic]

Jeg kom til å tenke på en ting nå i dag som jeg egentlig har tenkt en del på i det siste: Hva gjør man hvis man blir syk samtidig som man er alene om en hund?

Jeg ser på pelsen min at hun begynner å bli ganske så rastløs fordi jeg har hatt mye på skolen nå rett før jul. Hadde jo tenkt til å gå masse lange turer og trening denne uka, men så har jeg jo selvfølgelig blitt syk i tillegg, så det har blitt enda mindre turer. Hun har fått lekt med andre hunder i hagen vår, og jeg har prøvd å dytte inn litt mentalt, feks dytte middagen hennes i en flaske, maten utover plenen, gjemme den rundt om i huset o.l. Dette har jo hjulpet, men hun er ganske så rastløs for tiden (men utrolig flink inne til tross for lite aktivitet ute)

Hvordan løser dere som er alene det at dere plutselig blir syke/får utrolig mye å gjøre?

[Malamuten]

Jeg kom til å tenke på en ting nå i dag som jeg egentlig har tenkt en del på i det siste: Hva gjør man hvis man blir syk samtidig som man er alene om en hund?

Jeg ser på pelsen min at hun begynner å bli ganske så rastløs fordi jeg har hatt mye på skolen nå rett før jul. Hadde jo tenkt til å gå masse lange turer og trening denne uka, men så har jeg jo selvfølgelig blitt syk i tillegg, så det har blitt enda mindre turer. Hun har fått lekt med andre hunder i hagen vår, og jeg har prøvd å dytte inn litt mentalt, feks dytte middagen hennes i en flaske, maten utover plenen, gjemme den rundt om i huset o.l. Dette har jo hjulpet, men hun er ganske så rastløs for tiden (men utrolig flink inne til tross for lite aktivitet ute)

Hvordan løser dere som er alene det at dere plutselig blir syke/får utrolig mye å gjøre?

Om jeg har mye og gjøre så går jeg tur lell, tar med hunden på det jeg skal gjøre e.l. evt spør om noen kan passe hunden ellers så dropper jeg det andre, sånn er det liksom og ha hund(snakker om perioder her nå da ikke bare at det er travelt en dag). Er jeg syk så går jeg ofte tur lell, fordi jeg synes det er godt og ut og gå litt når man først kommer ut, men ikke alltid det går, da får hunden enten bare tåle det eller så får jeg skaffe pass.

Jeg skaffer sjelden pass til hunden fordi jeg er syk, vi er såpass mye ute til vanlig og det er ikke så ofte eller lenge jeg er sengeliggende så det får de bare tåle.

[Tommy]

Nå har ikke jeg blitt syk enda, så hvordan det blir i praksis er vanskelig å si.

MEN!

Jeg har tenkt mye på det her selv. Falcon er ikke en hund som takler en dag med kun en times tur engang. Om han måtte være rolig kanskje tre - fire dager i strekk, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde hatt noe hus lenger. Heldigvis for oss har vi en liten "gjeng" vi pleier å møte for å la bikkjene leke. Enkelte der er i samme situasjon som meg, mens andre har mye tid til overs. Derfor har vi gjort det slik at vi kan ringe hverandre hvis det skulle dukke opp noe som gjør at bikkjene får det kjipt. Har de andre mulighet, går de i det minste tur med han.

Ellers er det vel hundeluftere rundt omkring? Koster sikkert noen kroner, så for oss er det iallefall siste utvei.

Edit: Jeg er en av de som har omgangssyken gjerne en uke eller to i strekk, så jeg har jo gått veldig aktivt inn for å finne folk som kan passe bikkja dersom det går den veien.

[Tabris]

Vi har hatt et par runder med sykdom her i høst, hvor vi begge har blitt liggende og ikke orket skikkelige turer. Da fikk pelsen kun tisseturer de første dagene når vi var på det verste. Når jeg ble bittelitt mer oppegående, så tok jeg ham med meg til et sted hvor jeg kunne slippe ham løs. Så fikk han løpe litt fra seg, vi trente litt lydighet, godbitsøk osv, før vi gikk hjem igjen.

[Bellare]

Kjem vel litt an på kor sjuk eg blir då, men går tur som normalt eller finn ein plass eg kan sleppe dei, eller så slenger inn ein del meltantrening og aktivisering med godisball/kong o.l.. Ellers bryr bikkjene her seg svært lite om det blir fleire rolege dagar, om eg skulle bli så sjuk at eg ikkje orkar meir enn rett ut og inn lufting. Dei ligger som nokre slakt på sofaen då uansett

[ingvildoline]

Nå har jo jeg samboer, men det hender at han er vekkreist i et par uker i slengen. Nå tåler heldigvis tassen min rolige dager ganske godt, men jeg har noen folk "i bakhånd" som kan ta seg av han om det er krise. Hundevante venninner, noen med hund og noen uten, og om det er helt fullstendig krise kan svigermor ha han i en time eller to sånn at jeg får litt avlastning i det minste. Men venninner er førstepri, svigermor synes hunden kan bli litt masete siden han er valp enda.

[Guest lijenta]

J<eg har jo ofte endt opp med aktive krapyl san til vanlig så fr dem ikke lov til å ligge i seng eller soffa. Men når jeg er syk da får dem lov og det er ssååååååååå stas at dem gjerne ligger flate under dna hele dagen og det går fin fint.

D<et meste finnes det løsninger på selv da jeg gikk på krykekr og hadde flat og passet en vorsteh.

[pippin]

Jeg er ganske sikker på at Mana ikke hadde brydd seg nevneverdig. Hun er vant til mange rolige dager etter hverandre, så hun stresser ikke noe om det går 4-6 dager uten lange turer.

[Elisabeth00]

Mine klarer også helt fint rolige dager. Jeg tror egentlig de aller fleste hunder fint takler rolige dager,

Husker en gang jeg var alene og fikk et uvanlig sterkt migreneanfall. Det kom veldig raskt, vanligvis får jeg "varsler", så jeg maktet ikke å få tak i noen før det var gått lang tid. Den ene av de daværende hundene hadde i nøden gjort fra seg på badet. Hadde så dårlig samvittighet i ettertid, men der og da var jeg helt vekke.

Sånne episoder er jo ekle å tenke på, men som oftest når man er syk, så er man jo enten i stand til å få tak i noen, eller lufte hunden rett utenfor.

[:)Kine]

Frislipp, mentaltrening og hvis det er krise så ringer jeg noen. Det er heldigvis sjelden jeg er så dårlig at jeg absolutt ikke kan røre på meg.

En gang for flere år siden, så måtte samboeren komme hjem fra jobb, for jeg fikk ikke beveget meg og lufta hunden. Men da var jeg så dårlig at det var nok smart å ha noen der uansett.

Sent from my C6603 using Tapatalk

[antonia]

Jeg regner meg selv først som syk når jeg ikke kommer meg opp av senga; og det eneste jeg da kan få til er tissetur med ujevne mellomrom.

Har et par-tre venner jeg da spør om de kunna tatt med dyret på en litt lengre tur(de bestemmer da tidspunkt og lengde osv.), mens jeg tar tisseturene når jeg får det til:p om ingen kan hjelpe til med lengre tur, så blir det ganske enkelt noen dager med bare tisseturer. Han dør ikke av å kjede ræva av seg litt;)

Dyret her er veeeeldig tålmodig og rolig når jeg er syk, men er jeg frisk og det blir lite tur en dag, så blir det mas;)

Tror han merker når jeg er dårlig, for da blir han som en ekstreeeeemt kosete og rolig klegg! Snilleste<3

[Guest Klematis]

Jeg har det ikke så travelt at jeg ikke har tid til hunden min. Han må få sitt, og det er flere ganger jeg har droppet aktiviteter fordi han ikke kan være med. Han takler fint å være i ro, noe han har måttet da han var operert. Det viktigste for han er at han får være med der det skjer, og der jeg er, men jeg er veldig nøye på at han skal få turer, frisk luft og mosjon. Skulle jeg bli så dårlig at jeg ikke kan stå på beina, kan han tisse i hundegården som er en trapp ned fra den inngjerdede verandaen, og ellers tenker jeg familien min gjerne hadde tatt seg av han hvis det var nødvendig.

[Lola Pagola]

Null problem egentlig... er jeg syk så tåler han helt fint dager med minimalt med tur. Kan ikke kalles tur engang, bare en lufting i nabolaget så han får gjort fra seg. Er heldigvis ikke så mye syk da

[SiriEveline]

Jeg er på tredje uken uten tur, valpetassen her takler det heldigvis uten problemer.

Det går i hagelufting, litt innetrening, og vi var på 50m tur idag! Yey!

Det er veldig deilig å slippe å ha dårlig samvittighet over en hund som klatrer i gardinen, men jeg gleder meg skikkelig til vi kan vandre på tur igjen

[ida]

Fibi lærte å gå slalom mellom beina, da jeg hadde 40 i feber. Jeg klarte å sette det ene beinet foran det andre i tjue minutter og det fikk jeg maksimalt ut av

[Gjest]

Kan vel skrive om min erfaring i skrivende stund.. Ludvig er litt under 5 måneder, full av energi. Jeg er syk 2. uken på rad i tillegg til at jeg har hatt både eksamener og masse jobbing hele desember og store deler av november.

Det går fint, men det er slitsomt. Han er i verste rampe- og trassalder med alt som følger.. Prøver jeg å slappe av grunnet høy feber, bihulebetennelse, oppkast, forskjølelse, migrene og mer så er ikke han alltid enig. Løsningen blir å gi masse leker og tyggbein han kan leke med og utnytte muligheten til å la han løpe av seg energi når vi kommer oss ut. For vi må jo så klart ut, det er jo ganske essensielt for en hund. Og det er faktisk litt godt å bli tvunget til å få frisk luft når man er syk, om man da klarer å se det på den måten.

Jeg vet heldigvis at om det blir for ille så har jeg venner og familie som kan hjelpe, men det er jo fortsatt mitt ansvar. Skal være helt ærlig å si at jeg til tider den siste uken har vært nødt til å enten stenge han inne i buret en liten halvtime (er stoooooort bur, så han klager ikke) eller lagt meg i sengen under dynen mens han leker for seg selv i resten av leiligheten. Uansett hvor jeg er i denne leiligheten ser han jo meg..

Men ja - jeg løser det ved at jeg tar et par enkle, midlertidig løsninger som kun korte turer (for en periode), mye kjøping av rotid (med tyggebein og lignende) og jeg innser at jeg er menneskelig og at det innimellom ikke går helt som jeg selv ønsker. Selvom det er blitt en del alenetid på han og lite aktivisering når jeg først er hjemme (da jeg ofte må på jobb selv om jeg er dårlig, og blir da helt dau når jeg kommer hjem) så overlever han. Han er lykkelig når jeg først er hjemme og jeg tilbringer da all ledig tid med han, selv om vi kanskje er på hver vår del av leiligheten, og avlyser alt "unødvendig" som husvask, venninnesosialisering, trening og lignende som kan vente

[Aya]

Selv de mest aktive Border Colliene mine har taklet å være i ro ved sykdom, med litt tilretteleggelse. Jeg bor sånn at de kan gå løse i hagen, har et jorde rett på andre siden av veien som de kan burne litt på mens jeg sitter på trappen, og de kan stå ute i timesvis og kikke på det som skjer. Middag blir alltid gitt som godbitsøk, de får tyggebein og sånt å knaske på, og alt i alt går det veldig greit. Hvis det er helt krise har jeg en kjekk firhjuling som kan brukes - det er praktisk hvis jeg ikke er syk, men f.eks. forstuer et bein

[SiriEveline]

Selv de mest aktive Border Colliene mine har taklet å være i ro ved sykdom, med litt tilretteleggelse. Jeg bor sånn at de kan gå løse i hagen, har et jorde rett på andre siden av veien som de kan burne litt på mens jeg sitter på trappen, og de kan stå ute i timesvis og kikke på det som skjer. Middag blir alltid gitt som godbitsøk, de får tyggebein og sånt å knaske på, og alt i alt går det veldig greit. Hvis det er helt krise har jeg en kjekk firhjuling som kan brukes - det er praktisk hvis jeg ikke er syk, men f.eks. forstuer et bein

En sånn skulle jeg hatt!!

Jaja, får bli den gangen jeg får meg småbruk

[Ane]

Nora takler fint en uke uten annet enn lufting når vi er syke.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Nirm]

Ingen av mine har hatt problemer med å takle lengre perioder med ro. Noomi er den "dårligste" på det, men de leker inne da bare, så får hun ut litt overskudd.

[LinL]

Jeg tror egentlig ikke rotta mi teller jeg, han har nesten aldri fått leke og fjase inne, så når han er rastløs står han bare å stirrer på meg i noen minutter, henter en leke og kaster den på meg. Hvis jeg gidder hiver jeg den på gulvet et par ganger hvis ikke så kommer han og legger seg under pleddet og krever litt kos! stort sett kan han vel strengt tatt sove hele dagen, men han er jo en dvergpinscher og det kan ikke sammenliknes med "bruksraser" som lab, sch, BC osv osv. Han elsker aktivitet, men trenger ikke annet enn å gjøre fra seg, og kanskje buuurne litt 5 min en dag

[MegaMarie]

Nå hadde jeg nettopp influensa. Mamma og pappa var på ferie og jeg passet deres hund pluss katten, som da vil si at jeg hadde ansvaret for 3 hunder og 1 katt mens jeg lå med influensa. Jeg måtte ut for å lufte de for at de gikk på do, men tur ble det lite av. En og annen gang puttet jeg hundene i bilen og kjørte til en plass hvor jeg kunne slippe de så de fikk løpe fra seg. Men det var slitsomt. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde hage så de kunne blitt sluppet løs der.

De voksne hundene taklet de rolige dagene helt fint, mens hun yngste på 4,5 måned ble gjerne fortere energisk pga lite aktivitet. Det ble til at hun ble prioritert om jeg orket å gå tur.

[Toril]

Jeg er så heldig at jeg svært sjelden er så syk at jeg ikke kommer meg ut m gutta. I tillegg har jeg inngjerdet hage som hjelper hvis det virkelig skulle være krise.

Er det langvarig krise så håper jeg familie og venner stiller opp.

[Dicte]

Da jeg bodde i Oslo alene med italieneren min så gikk jeg inn i anafylaktisk sjokk om morgenen, og måtte haste til sykehuset før jeg fikk tatt henne ut om. Jeg kom ikke hjem igjen før kl 4 på ettermiddagen, og da hadde hun ikke vært ute siden ca 10 kvelden før, hadde rimelig dårlig samvittighet :/