Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur.

Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet).

Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete.

Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg.

Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: takk for alle innspill! Hyggelig med så mange svar. :) Litt treg til å komme tilbake til denne tråden, men har hatt noen hektiske dager. Har ikke fått quotet alle sammen, men har lest alle svarene, og notert meg raser bak øret som skal sjekkes ut.

Fikk med meg at weimaraner og vorsteh ble foreslått, men glemte å quote. Skal jeg ha fuglehund så må det bli setter altså. :D Men takk for forslaget. Vi hadde forøvrig korthåret vorsteh for en del år siden, men det ble med den ene.

Ellers så føler jeg meg litt teit/fordomsfull som sier dette, men jeg er ikke så veldig glad i retrievere. Annenhver hund (vel, nesten) jeg ser er en labrador, og jeg synes at de er stødige, trivelige og snille hunder, men ikke helt meg. Foruten at jeg føler at jeg må vaske hendene etter at jeg har klappet en fordi de er så fettete ( :P ), så synes jeg ofte at de er litt likegyldige på en måte? Vanskelig å forklare. Uansett, trivelige hunder, men jeg ønsker ikke en selv.

Blue picardy spaniel kjenner jeg ikke til, så den må jeg lese meg litt opp på. Er det noe særlig av dem i Norge? Pene er de i alle fall. Sånn i utgangspunktet så ville jeg valgt en engelsk springer etter jaktlinjer hvis jeg skulle hatt spaniel.

Skal lese litt om lapsk vallhund også. Selv om den er litt mindre enn hva jeg i utgangspunktet ser for meg, så er ikke størrelse et absolutt krav.

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp :)

Hovawart skal jeg kikke nærmere på.

Hehe, litt morsomt at du nevner flat. Jeg synes nemlig at de er litt, eh, "lyset er på men ingen er hjemme"? :lol:

*svare på schäfer lenger nede*

De kan stilles, og de er jo FCI-godkjent. Men vil jo tro at man finner noen som er litt mer dugenes på utstilling også enn andre jaktlabber.. Men hvis man er ute etter en utstillingsstjerne som vinner alt, så er kanskje ikke jaktlabbe tingen.. Spørs jo litt hvor man legger lista..

Det er jo kjekt med hunder som kan gjøre det bra når de først skal stilles, men utstilling kommer langt ned på listen over ting som er viktige for meg i en hund. Jeg formulerte kravet på den måten som jeg gjorde for å hinte til at det ikke nødvendigvis er en utstillingsstjerne jeg er ute etter. Ergo, en bruksvariant av en rase er helt ok. :)

Det tror jeg er individuelt. Jeg kjenner to stk og de er ordentlig vimsehuer. Den en heter til og med Vims :P


Jeg er litt opphengt i skotsk hjortehund for tiden jeg da. Litt usikker på hvor "trenbare" de er, men de passer jo inn i de fleste andre kriteriene :) Og så må jeg jo legge til at jeg har begrenset erfaring med dem, men erfaringen er hvertfall utelukkende positiv.

Skotske hjortehunder er fine, og hvis jeg ser litt bort fra noen av kravene fra listen og skal ha en slik type hund, så så står irsk ulvehund på toppen av listen. :ahappy:

Schæfer! Dekker alle kriterier på lista...

Vet du, da jeg laget denne tråden og skrev ned de ulike punktene, så tenkte jeg for meg selv "beskriver ikke jeg en schäferhund her da?". Vet at familien min ville synes at en schäfer hadde vært helt strålende i alle fall. Det er jo et pluss, hehe.

Er mange egenskaper jeg virkelig verdsetter ved schäferen, og den står på "kanskje-listen" allerede. Jeg er bare bittelitt redd for å få en hund med klippekort hos dermatologen etc. Men en trivelig, sunn og frisk schäfer? Ja takk.

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

Takk igjen for forslag, dere gav meg noe å tenke på. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

De to rasene er jo egentlig ganske like sånn egenskapmessig, men de er ganske forskjellige typer. Jeg tror hvem som er best av dem går mer på hvordan persontype man er. Belgern er litt kjappere i det meste, også i tankerekka. Enten elsker man det, eller så blir det bare frustrerende. Schäfern tenker først og så handler, teven tenker og handler samtidig. Schäfern er litt treigere i vendinga, men ikke på noen måte noe mindre gira og med og arbeidssom. Begge må du være nøye med linjer på, men belgern stiller nok litt sterkere når det kommer til helse da :/ Jeg tror begge kunne passet deg jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å få lage en beskrivende tittel, men synes at det var en utfordring, hehe. I alle fall:

Rasevalg... Det evige spørsmålet. Etter oppfordring fra Ingvild så kommer nå min tråd, etter å ha tittet på andres tråder i flere år. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal velge som min neste hund. Etter over 20 år med setter i hus er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Har "alltid" tenkt at jeg skal velge noe annet enn setter neste gang, men så er jeg jo fryktelig glad i disse irske...

Kriterier(eller ønsker, som heller ikke er "set in stone", noe som kanskje er noe av problemet):

Størrelse, utseende og pelsstell:

  • I utgangspunktet så ønsker jeg en stor hund. I alle fall ikke interessert i miniatyrhund. Helst 60cm/30 kg ++. Har ikke noen øvre grense.
  • Kan tåle noe pelsstell, men selv om jeg synes at hunder som briard, bearded collie etc. er søte, så ønsker jeg ikke det selv.
  • Videre når det gjelder pelsstell så vet jeg ikke helt hvor begeistret jeg er for pels som f.eks. dalmatineren har med hår som setter seg over alt. Foretrekker heller "hybelkaninrøyting".
  • Vil helst ikke ha en hund hvor man blir fettete og må vaske hendene etter å ha tatt på den hvis det er mer enn 24 timer siden sist hunden fikk et bad.
  • Ikke spesielt begeistret for slev og sikkel så greit om jeg slipper å sitte med et håndkle på fanget hvis jeg skal klappe hunden.
  • Vil helst ikke ha en skikkelig frysepinne, men hunden må ikke nødvendigvis ha polarhundpels heller.

Helse:

  • Jeg vil som alle andre ha en frisk hund, så en rase med lite helseproblemer er ønskelig. Ikke spesielt keen på å ha en hund med allergi for å si det slik.

Gemytt og egenskaper:

  • Jeg synes at det er kjekt med snørekjøring og trekk, så det er et stort pluss om hunden trives med dette og liker å trekke.
  • Når det gjelder jaktinstinkt så er det jo greit om det ikke bobler over. Trives greit med instinktene til en fuglehund. Med hytte i saueland så er det praktisk om hunden ikke går berserk i saueflokken hvis det skjer et uhell og hunden kommer seg løs. Vil selvsagt ta forholdsregler, men...
  • Jeg trives godt med aktivitetsnivået til en fuglehund og liker meg på sykkeltur, fjelltur og løpetur, så en hund som krever mye mosjon går helt fint.
  • Radien til fuglehundene mine på tur trives jeg fint med, og vil helst ikke ha en hund som aldri kan gå løs.
  • Jeg synes at det er kjekt å trene LP, og det er ønskelig med en mer førerorientert hund som trives med dette og som jeg kan konkurrere med.
  • Jeg kan tenke meg å gå spor med hunden, i første omgang som aktivisering fremfor konkurranserettet.
  • Ønsker en FCI-godkjent rase slik at det i alle fall er mulig å ta den med på utstilling.
  • Jeg vil ha hannhund, og det er kjekt om rasen ikke har store problemer med hannhundaggresjon. Har to hannhunder i familien som den nye hunden vil ha mye kontakt med.
  • Jeg liker hunder som er glad i kontakt og kos. Som heller velger å ligge på fanget ditt(selv om de egentlig ikke får plass) enn å sove på sofaen i naborommet. Vil gjerne ha en hund som er glad i mennesker, men den trenger ikke nødvendigvis å kaste seg om halsen på alle den ser. Vil helst ha en hund som er lojal og knytter seg til "flokken", og som ikke er likegyldig til om det er jeg, naboen eller en innbruddstyv som kommer på besøk.
  • Barnevennlig. Har ikke barn selv, men får nok nevøer og nieser etter hvert.
  • Lyd: liker ikke gneldring, men dette er jo en treningssak og det er greit at hunden varsler når noen kommer osv.
  • Hunder som beskrives som "katteaktige" er neppe noe for meg.

Ops... Ser visst at jeg har nærmest skrevet stil her. :P

Håper at noen tar seg tid til å svare likevel. :)

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

De fyller nok en del av kriteriene og hvis man velger fra linjer som er av "amerikansk størrelse" kan man få hannhund på rundt 30 kg. Men de er nok ikke like trekk-glade og løpsglade som en setter er, selv om jeg lærte min forrige kortis å løpe på joggeturer med meg og å trekke, og jeg har sett videosnutter av kortiser som trekker pulk osv på vinteren.

Den største forskjellen er radiusen fra fører på tur. Der setteren har litt radius og kommer inn og melder regelmessig, der holder kortisen seg stort sett nær fører. En del liker nok det - jeg syns det er fint å kunne gå tur med løse hunder og slippe å tenke på at de "kan stikke av", men jeg vil ikke ha dem inni bena mine. SÅ der har jeg måttet jobbe litt med både forrige kortis og de to unghundene jeg har nå. Jeg vil helst -når de går løs - ha dem 1 −2 meter fra kroppen (mulig jeg er sær….men jeg liker ikke å snuble i hundene).

(Men skal man ha en som er som setteren på mange måter, men ikke setter, så tenkte jeg først på flat.)

Der er lite sykdom på rasen ,selv om jeg hadde alvorlig allergi på min forrige, tør jeg å si det. Og kortisen jeg har nå har tykk pels med tett underull og god overpels av det jeg og mange med meg kaller "brukspels", tydelig krage rundt halsen og vifter bak på lårene, og er godt isolert mot kulde. Og min kortis er det lite lyd i, både den jeg har nå og forrige. De "snakker" litt, og kan varsle enkelte ganger.

Men de har en litt annen "væremåte" enn setteren, så vil ha man setterens "happy-go-lucky", så kan jeg ikke si at kortisen har DET. De er glade ja, men også mer "avventende" (IKKE reserverte) enn setteren.

Så vil man ha setter - gå for setter. (Og jeg for min del kommer så lenge jeg har helse til det, å ha enten irsk setter eller vorsteh).

Vil man ha en førerorientert rase som er lett å dressere, og som kan brukes til mye, er kortis et godt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjon om kortisen, Frk. Nesevis. Kjenner meg litt igjen i det du snakker om radius. Jeg irriterer meg litt når jeg går på tur med hunder som bare dilter i benene dine. "Kan dere ikke benytte dere av muligheten til å løpe litt når dere først er løse!?" :P

Ellers så har kortisen stått høyt oppe på kanskje-listen min for noen år tilbake. Vet ikke helt hvorfor den forsvant litt ut men.

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Uff, jeg føler at jeg er dårlig til å forklare, men jeg synes som sagt at det er trivelige hunder, og forstår jo hvorfor jeg treffer så mange av dem (det er den mest populære hunderasen i England), men ikke noe for meg. De retrieverne jeg kjenner er liksom litt likegyldige til om det er en eieren eller en fremmed som går avgårde med dem. Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P Det er ikke det at jeg tenker på dem som kjedelige, men de appellerer ikke noe særlig til meg av en eller annen grunn.

Men jeg kommenterte jo hovawart? :) Min erfaring med dem er noe begrenset til dem jeg har truffet på tur, utstilling etc., så der må jeg rett og slett kikke litt mer før jeg kan gjøre meg opp en mening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P

Der er kortisen. Og min irske. Så de er ganske like på det området. Når jeg kommer hjem sitter alle på vent (ingen varsler når JEG er utenfor døren, eller tar i døren eller når jeg kommer inn) og blir ekstatiske idet jeg kommer inn døren. Når andre kommer, så varsler de, og vil hilse, men "ingen er som mor" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner jeg er litt skeptisk til tamaskan jeg. en hund avlet frem for å mest mulig ligne ulv? Siden når ble utseendet det viktigste på en hund? det tiltrekker seg kun (eller i hvertfall lett) eiere med "feil motiv" spør du meg. på en utstilling vi var på kom en person bort til meg og lurte på om jeg viste om det var noen tamaskans på utstillingen. H*n hadde alltid hatt lyst på en hund som så ut som en ulv, og derfor skulle h*n få seg tamaskan.... Det tror jeg er tankegangen bak rasen, strengt tatt.

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vet jeg om du liker gjeterhunder, har ikke lest hele tråden, men en litt større mudi passer i allefall nesten beskrivelsen, bortsett fra at du ikke får dem opp mot 60cm, men over 50cm er ikke noe problemer å finne :)

Videoen viser en av mine favoritter, Mudi Urho :), han er godt over 50cm;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...