Gå til innhold
Hundesonen.no

Chodsky Pes kontra Schäfer


Tommy
 Share

Recommended Posts

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv.

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder dot com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder det com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

Det er FAKTISK FCI standaren på norsk, satt og leste på den igår.

http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/chodsky-pes/

((Tror visse oppdrettere glemmer at de skal ha små ører, de har jo like svære ører som schæfere jo :lol: )

Helhetsinntrykk Middels stor gjeterhund med rektangulær kroppsfasong. Lang pels med rikelig med underull, noe som gjør den robust og i stand til å tåle all slags vær. Harmonisk bygget med alle kroppsdeler i balanse, noe som gjør den kompakt og elegant. Karakteristisk er dens holdning, små ører, elegant, lang hals og manke, samt rikelige, lange pels. Den beveger seg lett og fritt. Kjent for sitt livlige vesen uten tegn til nervøsitet. Den er kjærlig mot sin familie, særlig mot barna. Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv. Den er en utmerket vakthund og familiehund og er egnet til å trenes til vanskelige oppgaver. Den har svært god nese og kan lett og ivrig følge et spor. Pga dens ideelle størrelse og lettlærthet er den velegnet som førerhund for blinde, og med sin utmerkede luktesans er den også ideell som redningshund. Den har naturlig evne til å vokte flokken og som trekkhund. Viktige proporsjoner Kroppslengden 110% av mankehøyden. Brystdybden 49% av mankehøyden. Snutepartiet 46% av hodets lengde. Adferd/ temperament

Livlig med raske, men ikke overilte reaksjoner. Relativt mild, oppmerksom, lett å kontrollere. Den er lite kravstor og utholdende. Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken. Utmerket luktesans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snust litt på de selv, men aldri møtt noen. Såvidt jeg har blitt fortalt så kan de sammenlignes med en liten HG, men uten svakhetene hos HG der de kan tippe over til å bli nervøse. Har faktisk aldri hørt noe negativt om rasen, noe som gjør meg skeptisk. :innocent: Jeg hørte ikke noe negativt om HG heller da jeg skaffet en :P

Denne gruppen kan nok hjelpe: https://www.facebook.com/groups/235847216451345/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Nei da, men nå vil jeg aldri ha en hund som blir vill og aggressiv i ekstreme situasjoner heller jeg da (personlig). :) Jeg tenker om det tolkes dit henn at det unnskylder en del uønsket oppførsel, så er det skummelt. Jeg har jo selv hatt en "reservert" rase, og vet hvor fort det da brukes som en unnskyldning for hunder som ikke liker fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var jo egentlig det jeg kom inn for å skrive. Om hun er oppegående og forstår hva det innebærer å ha en aktiv hund som trengs å brukes, så er vel ikke nødvendigvis en schäfer noe problem? Klart de er store, men det er jo mange små jenter her inne som har ganske store hunder, og det går kjempefint. Det handler mye mer om oppdragelse tenker jeg, enn størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel snart hatt alle norskeide chodsky pes-hunder på kurs og det er jevnt over fine hunder. Ikke all verdens fart og trykk, men de har virket balanserte, snille og enkle.

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Neida. Det er mye på den lista som skal renskes ut når jeg finner ut hva jeg faktisk skal/vil ha og når jeg blir bedre kjent med rasene. Men det er også helt avhengig av livssituasjon og helse på det tidspunktet som, hvis alt går som det skal med de hundene vi har nå, ligger minst 7 år fram i tid. :P For ikke å snakke om hvem av dem som lever lengst, siden den store hunden er yngst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Mener du heterogen? Siden du skriver at de var så ulike?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...