Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

Er curly eller chessie også for retriever for din smak? Kjenner ikke til rasene noe særlig, kom bare til å tenke på dem :)

For å tenke litt høyt, hvis du ikke vil ha fuglehunder eller retrievere og egentlig heller ikke mynder og polarhunder pga jaktinstinktet og ikke sennen eller molossere pga størrelsen, så gjenstår det vel gjeterhunder, spaniel, noen spisshunder og selskapshunder (noen fler?). Av gjeterhunder trenger vel de største av rasene ordentlig med mental stimulering og ikke mest fysisk mosjon som mannen din vil gi. Av spanieler er vel alle for små i forhold til ønsknene til mannen din. Av spisshunder som har litt størrelse... hva har vi der som ikke har stort jaktinstinkt eller på andre måter er sære? Og store selskapshunder med pels som ikke er for tunge... ehhh... *tenke* storpuddel? Ikke akkurat det første jeg ville foreslått ut fra kriteriene deres :P Puddel, altså. Så, hm, hva er igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg å tenkte vorster fra trekkhundlinjer. De er store, flotte og robuste! *ønsker meg*

@Poter Ikke mange som jeg kan komme på :P

Stemmer for riesen dyr jeg :D

Evt om mannen kutter behovet for trekkhjelp og går for en rase som lett kan gå løs så kan jo de fleste henge på. løpe og skitur. Det er gjerne litt artigere også når de kan gå fritt og styre litt selv og ikke bare streve med og henge på i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett dere må ta noen runder og hilse på diverse ulike store raser og ev "låne" noen en dag eller to og se hva som gir mest match. Hvis kriteriet er at hunden skal gå løs uten "risiko", så faller jo veldig mange raser bort. Både polare spisshunder og myndene og tildels mange av jakthundene. De stående fuglehundene er det fullt mulig å ha kontroll på, selv uten kobbel, så forslaget om en stor vorsteh (og ja de tåler vinter - våre stod, da jeg vokste opp - i hundegård hele året) ikke så dumt. Selv om det er en fuglehund, så er de IKKE som settere.
Og som @Poter foreslo: en av de store retriverne? Hvis dere skal ha hannhund, så får dere den ofte opp i størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal titte på fuglisser så vil jeg tipse om grosser munsterlander, den er vesentlig større en munsteren, men har mye av samme egenskapene (slår meg dog som endel roligere).

Dette er hunder som er avlet til å jobbe sammen med fører selvom de søker etter vilt, mye slik som vorsteh.

grosser6.jpg

Størrelse
Hanner: 60-65cm

Tisper: 58-63cm

Vekt ca 30kg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal titte på fuglisser så vil jeg tipse om grosser munsterlander, den er vesentlig større en munsteren, men har mye av samme egenskapene (slår meg dog som endel roligere).

Dette er hunder som er avlet til å jobbe sammen med fører selvom de søker etter vilt, mye slik som vorsteh.

grosser6.jpg

Størrelse

Hanner: 60-65cm

Tisper: 58-63cm

Vekt ca 30kg

Kupper tråden!! Hvordan er jaktinnstinktet?? :-) Og hvordan vil de fungere f.ekt til lydighet :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal titte på fuglisser så vil jeg tipse om grosser munsterlander, den er vesentlig større en munsteren, men har mye av samme egenskapene (slår meg dog som endel roligere).

Dette er hunder som er avlet til å jobbe sammen med fører selvom de søker etter vilt, mye slik som vorsteh.

grosser6.jpg

Størrelse

Hanner: 60-65cm

Tisper: 58-63cm

Vekt ca 30kg

Hva er forskjell på den og vorsteh?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden! Hvordan er jaktinnstinktet?? :-) Og hvordan vil de fungere f.ekt til lydighet :D hehe

Jeg har ikke all verdens erfaring med dem, men noe får man av å vakne i munstermiljøet. Vil påstå at de har et litt mer dempet jaktinstinkt enn den typiske setteren. De er ganske førerorienterte (men ingen BC).

Det er nok ikke rasen å kjøpe om man vil satse LP, men absolutt mulig å trene med og konkurrere. Noen når jo langt (tenker nå spesifikt på kleiner munsterlander).

De fleste som får meritter på rasen har jeg inntrykk av at bruker den til ettersøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjell på den og vorsteh?

Mitt inntrykk er at det er litt mer hund i vorsteh, altså litt mer maskin. Grosseren er i mine øyne litt mindre jaktinstinkt, og dermed litt mindre intens.

Også er det jo et helt annet utseende, med unntak av langhåret vorsteh da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer ALDRI til å ha fuglehund eller Retriever eller Dalmis mens han bor med meg. Jeg kan strekke meg til og med til å bo med en sennenhund fremfor noe av det ovenfor :P Og nei, puddel

Litt av vårt problem er jo at han har jo sporet litt inn på polarhund, da han har besøk div folk og oppdretter med det og fått veldig god erfaring derfra. Men heldigvis så er han ikke helt inngrodd i det ønsket, og det er ikke snakk om å hente valp iløpet av vinteren så vi har god tid.

Og misforstå meg rett, jeg trenger ikke en rase som krever NULL mental stimuli. Jeg tror det at de fleste gjeterhund raser kunne fint bodd her hjemme (selvsagt, ikke fra brukslinjer eller direkte arbeidshunder på noe måte) da selv om jeg nå om dagen ikke har muligheten til å drive med organisert trening så skjer det veldig mye iløpet av dagen til hundene mine, kontra hunder som har eiere som er på jobb feks. Når ettermiddagen kommer og unger som krever sitt, så er også hundene med der- Og det er virkelig helt utrolig hvordan bare det å få være med en ettermiddag med ungene mine gir mentalt stimuli altså :) Jeg er jo forøvrig også mer eller mindre hjemme hele tiden. Så hundene får jo masse, jeg bare har ikke muligheten til noe organisert trening utenom kurs over helger i ny og ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få si at jeg er glad jeg ikke spurte sonen om malamute før jeg kjøpte det, men faktisk miljøet. Nei, jeg tror ikke det passer til Lills kriterier, og jeg vil absolutt ikke at alle vil kjøpe en mutte. Men malamuten er da ikke så vanskelig, farlig, lumsk som folk skal ha det til? Jeg kjenner mange i miljøet, og fatter og begriper ikke hvor folk får det fra?

JA, det var et problem med gemytter tidligere (80-tallet, starten av 90-tallet), men i dag er det masse dyktige folk som jobber for å avle på gode bikkjer, og det med et godt resultat. Og det med at en gutt ble drept av en malamute er såklart synd, men det er utrolig sjelden en mutt er aggressiv mot mennesker. Det er en feil, en grov feil, samme som hos de fleste andre raser. Det er ikke meningen å prøve å selge rasen til alle, men så mye negativt som kommer frem er jeg rimelig sikker på at de som KJENNER og LEVER med rasen ikke kjenner seg igjen i.

(Og på malamutespesialen og andre utstillinger syns jeg ikke det er mye bråk i det hele tatt, men meg og det)

EDIT: Her er link til en av de mest annerkjent oppdretterne på rasen og en tekst de har skrevet om ryktene og gemyttet på rasen. For de som :)http://www.trapline.no/index.php/er-malamuten-utagerende.html

I tilfelle det er noen som passer rasen og ønsker den som ser denne tråden og blir skremt fra å kjøpe sin drømmerase uten at de har fått mulighet i å se ordentlig på den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få si at jeg er glad jeg ikke spurte sonen om malamute før jeg kjøpte det, men faktisk miljøet. Nei, jeg tror ikke det passer til Lills kriterier, og jeg vil absolutt ikke at alle vil kjøpe en mutte. Men malamuten er da ikke så vanskelig, farlig, lumsk som folk skal ha det til? Jeg kjenner mange i miljøet, og fatter og begriper ikke hvor folk får det fra?

JA, det var et problem med gemytter tidligere (80-tallet, starten av 90-tallet), men i dag er det masse dyktige folk som jobber for å avle på gode bikkjer, og det med et godt resultat. Og det med at en gutt ble drept av en malamute er såklart synd, men det er utrolig sjelden en mutt er aggressiv mot mennesker. Det er en feil, en grov feil, samme som hos de fleste andre raser. Det er ikke meningen å prøve å selge rasen til alle, men så mye negativt som kommer frem er jeg rimelig sikker på at de som KJENNER og LEVER med rasen ikke kjenner seg igjen i.

(Og på malamutespesialen og andre utstillinger syns jeg ikke det er mye bråk i det hele tatt, men meg og det)

EDIT: Her er link til en av de mest annerkjent oppdretterne på rasen og en tekst de har skrevet om ryktene og gemyttet på rasen. For de som :)http://www.trapline.no/index.php/er-malamuten-utagerende.html

I tilfelle det er noen som passer rasen og ønsker den som ser denne tråden og blir skremt fra å kjøpe sin drømmerase uten at de har fått mulighet i å se ordentlig på den.

Veldig OT, men kjenner meg veldig igjen på dette i forhold til min egen rase. Folk beskriver rasen på en helt annen måte enn jeg opplever både mine og andre innenfor rasen. Mens andre igjen er mer spot on da, så det går begge veier :) Men skjønner at det er litt frustrerende :)

Ellers forstår jeg ikke helt hvorfor folk foreslår fuglehundrase på fuglehundrase når Lill har skreve at det ikke er aktuelt :P Har ingen andre forslag enn IU, de virker veldig enkle å ha i hus, krever lite, men er kanskje ikke akkurat en hund jeg hadde kjøpt som en treningskamerat :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få si at jeg er glad jeg ikke spurte sonen om malamute før jeg kjøpte det, men faktisk miljøet. Nei, jeg tror ikke det passer til Lills kriterier, og jeg vil absolutt ikke at alle vil kjøpe en mutte. Men malamuten er da ikke så vanskelig, farlig, lumsk som folk skal ha det til? Jeg kjenner mange i miljøet, og fatter og begriper ikke hvor folk får det fra?

JA, det var et problem med gemytter tidligere (80-tallet, starten av 90-tallet), men i dag er det masse dyktige folk som jobber for å avle på gode bikkjer, og det med et godt resultat. Og det med at en gutt ble drept av en malamute er såklart synd, men det er utrolig sjelden en mutt er aggressiv mot mennesker. Det er en feil, en grov feil, samme som hos de fleste andre raser. Det er ikke meningen å prøve å selge rasen til alle, men så mye negativt som kommer frem er jeg rimelig sikker på at de som KJENNER og LEVER med rasen ikke kjenner seg igjen i.

(Og på malamutespesialen og andre utstillinger syns jeg ikke det er mye bråk i det hele tatt, men meg og det)

EDIT: Her er link til en av de mest annerkjent oppdretterne på rasen og en tekst de har skrevet om ryktene og gemyttet på rasen. For de som :)http://www.trapline.no/index.php/er-malamuten-utagerende.html

I tilfelle det er noen som passer rasen og ønsker den som ser denne tråden og blir skremt fra å kjøpe sin drømmerase uten at de har fått mulighet i å se ordentlig på den.

Vi kommer nok helt sikkert til å fortsette å ta kontakt og reise å besøke oppdrettere og folk med erfaring og peiling, spesielt siden denne rasen tydligvis har kommet seg litt under huden på han. Jeg blir ikke skremt altså, men det er greit med en heads up synes jeg selv om det blir veldig sort/hvitt :) Jeg skjønner veldig godt hva du mener med rykte fra tidligere 10år, vi har jo det samme på vår rase.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommer nok helt sikkert til å fortsette å ta kontakt og reise å besøke oppdrettere og folk med erfaring og peiling, spesielt siden denne rasen tydligvis har kommet seg litt under huden på han. Jeg blir ikke skremt altså, men det er greit med en heads up synes jeg selv om det blir veldig sort/hvitt :) Jeg skjønner veldig godt hva du mener med rykte fra tidligere 10år, vi har jo det samme på vår rase.

Håper du skjønner at jeg ikke vil bare lage solskinnshistorier om malamuten altså, for det vil jeg ikke. Det er en spesiell rase, men om man trives med de og finner gode oppdrettere og linjer (noe jeg har inntrykk av ikke er så vanskelig i Norge) så er de fleste supre!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utseendemessig så tror jeg kanskje en Schäfer vil skremme bort flere fra gården enn en malamute. Flere har vel erfaring av en sånn type hund og anser den som potensiell farlig? Men det er kanskje mye lyd i en malamute? Nå vet ikke jeg hvor stor vekt dere legger på at den skal skremme bort folk da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg må verne om bernerens rykte her altså, de kan gå løs ca. over alt, har et dypt, avskrekkende bjeff, og trekker med stor iver hvis de får lov. Størrelsen vil jo avhenge av oppdrett - største jeg har møtt var en hannhund på 75kg. Gjennomsnittet er vel 35-50. Min tispe veier 33 :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utseendemessig så tror jeg kanskje en Schäfer vil skremme bort flere fra gården enn en malamute. Flere har vel erfaring av en sånn type hund og anser den som potensiell farlig? Men det er kanskje mye lyd i en malamute? Nå vet ikke jeg hvor stor vekt dere legger på at den skal skremme bort folk da :P

Malamuten har lite lyd. Uler og "snakker" men bjeffer sjelden :) Det gjelder de fleste. Malamuter er somregel elendige vakthunder som bare blir glad for gjester på gården. Mine logrer som en gal om det kommer noen inn på gården og mot de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bouvier som ikke er fra brukslinjer krever ikke særlig mye mental stimuli. Emma var veldig fornøyd med å bare være turkamerat.
Så hvis du ikke finner noen andre raser som er aktuelle så kan det ihvertfall være verdt å ta en titt på rasen.

Men så har de jo pelsstellet (men en IU må også nappes ned liksom), og skjegget som kun de som liker bartehunder kan være glad i. Bartehunder er jo ikke for alle. Rasen må ikke nappes, det er ikke like nødvendig som foreks med en terrier, jeg gadd sjelden å nappe Emma.
Rasen egner seg til trekk (men tviler på de er noe mer trekkvillig enn en enslig mutte i familiemiljø, men kanskje noe av det samme), de er gruppe 1, de har ikke noe mer jaktinstinkt enn en gjennomsnitts gjeterhund. Så man kan ha de løs uten å ha samme bekymringer som med en spisshund. Man føler seg temmelig trygg med en bouvier. De er store, tispa mi var 63 cm og 40 kg, og hannhundene blir jo større. Så det er en stor atletisk rase.


Men rasen har dårlig rykte, noe jeg syns er ufortjent. Spesielt det som sies ang gemytt og mentalitet. Det blir vel det samme som å si at alle schæfere er skrudd feil sammen bare fordi man har truffet på ett sånt individ og kanskje har hørt om noen som har hørt om det samme. Helsen og levealder er betraktelig mye bedre enn en Irsk Ulvehund.

Anbefaler ingenting, men virker som du er litt stuck i forhold å finne rett rase, så tenkte jeg ihvertfall skulle nevne rasen igjen selv om den sikkert er veldig uaktuell. :P

348_Emma_lite_2.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk mastiff :) veldig barnekjære og godlynna hundar, glad i å få vera med på lange og korte turar - men er fornøyde berre dei får vera ilag med familien sin, og krever veldig lite aktivisering for å vera fornøyde. :) Går godt overens med det meste av både hundar og andre dyr, og har ingen problem med kulden om vinteren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du skjønner at jeg ikke vil bare lage solskinnshistorier om malamuten altså, for det vil jeg ikke. Det er en spesiell rase, men om man trives med de og finner gode oppdrettere og linjer (noe jeg har inntrykk av ikke er så vanskelig i Norge) så er de fleste supre!

Litt OT, men jeg syns du har vært utrolig ærlig i denne tråden :) Både på godt og "vondt"! Så jeg tror ikke noen tror at du prøver å lage solskinnshistorier om rasen din.

Pyreneen hund! Som roxie88 foreslo :aww: Eller Schäfer :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...