Gå til innhold
Hundesonen.no

Yasmine Dalido - en bepelset blomst...


Siri
 Share

Recommended Posts

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, da var det liksom klart da - jeg blir tohundseier i starten av neste år om Mattilsynet ikke krøller det til med andre importregler igjen. Allerede i sommer så jeg denne annonsen og tenkte at s

Har vokst litt til...

Det skjer jo ikke stort hos oss liksom, jeg er lat og gidder ikke å finne på så mye annet enn å dra på turer i området rundt her. MEN - på fredag tikket det inn albueresultater på den lille blomsten,

Posted Images

3 timer siden, Debbie skrev:

Grattis så mye med en vakker, herlig blomst.

Tusen takk :D 

3 minutter siden, Monab88 skrev:

Fineste blomsten jeg vet om :D

Gratulerer med alle flotte resultatene på den unge frøkna :)

Takker takker - ganske greit fornøyd nå ja :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Oida... ikke veldig flink til å oppdatere denne tråden ser jeg, men nå har vi startet "sesongen" så da har vi vel mer å fortelle om :)

Yasmine har nå blitt nesten 2,5 år og er fortsatt Willys mareritt og "mors" lille øyensten :lol:

I løpet av vinteren/våren har vi egentlig ikke gjort så mye, vi har deltatt på et par gjeterhundkurs, og på det siste kurset løsnet det veldig for henne og hun jobbet veldig fint med sauene, var trygg og konsentrert, lydig og veldig styrbar. Det var endelig veldig moro å jobbe med henne når vi begge begynte å skjønne hvordan ting skulle gjøres :lol:. Yasmine har jo skjønt det lenge, bare ikke helt turt å slippe seg løs - jeg har ikke fått det til fordi hun ikke har turt... men nå var plutselig alt på plass og da gikk jo ting lett som en plett *host*. Vi kommer nok til å jobbe mer med sau, og skal på et par gjeterhundkurs i løpet av sommeren også. I tillegg skal vi på ei ukes brukshundkurs på Sølen å trene spor :)

I helgen startet vi på utstillingssesongen også - vi kommer nok ikke til å løpe ned utstillingsringene i år, men noen utstillinger blir det nok. I helgen var vi på NKK i Ålesund, og jeg hadde håpet på å få CACIB'et da. Hun er jo champion, så da er det CACIB og poeng til årskonkurransene som gjelder :). Og sesongen startet jo rimelig bra, den - for frøkna tok med seg CACIB, BIR og en 3. BIG på kjøpet :). Flinkeste lille prinsessen :)

Neste helg er det spesialutstilling - med enda litt mer konkurranse om de gjeve plasseringene - og det skal vel litt til å gjenta bragden fra i fjor å bli BIR :) 

13131556_1342174682476404_60654559337446

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skal man starte liksom??? Jeg gir meg ende over, jeg...

I helgen hadde vi årets "happening" for briarder (og picarder), nemlig vår spesialutstilling der det også deles ut stor-cert. Nå er jo ikke vi noen stor raseklubb, og vi kan ikke akkurat skryte over et utall påmeldte på denne utstillingen (og spesielt ikke når vår utstilling også kræsjer med svenskenes storutstilling og europaklubbutstillingen og spesialutstillin i Tyskland), men vi har veldig god kvalitet på hundene våre, så det er ikke bare en walk-over å gjøre det bra på utstillingen vår heller :D

Jeg har det jo alltid travelt på spesialen vår. Det er mye som skal organiseres, jeg skal holde orden på alle papirer og premier og alskens ting og tang. Heldigvis har vi hatt en særdeles oppegående leder de siste månedene, så hun har jo også tatt et stort ansvar for å få hele arrangementet i havn. Det er godt når man i tillegg til alt det administrative også skal være litt sosial OG stelle to hunder slik at de er klare til å entre ringen. 

Lørdagen hadde vi diverse aktiviteter som rallyLP, hundesprint og utstillingstrening. Begge mine hunder deltok i hundesprinten, men vi skal vel ikke skryte på oss å være kjappest i klassen :lol:. Vi besatte den nederste halvdelen av resultatlista, vi, men vi gjennomførte med stil i det minste :aww:

Søndag var det duket for utstilling, og der var det Willy som skulle først ut i ringen av mine. Jeg var litt småspent på resultatet, selv om jeg regnet med at han skulle bli nr 2 av 2 i championklassen. Jeg har aldri stilt for dommeren før, men jeg visste at hun hadde satt opp Willys konkurrent til 1. BIG på en utstilling tidligere, så jeg antok at hun fortsatt likte ham :). Willy viste seg ikke helt på topp slik han bruker å gjøre - han løp ikke like ivrig og heftig som han bruker å gjøre, og selv om han stod bra følte jeg vel ikke den helt store begeistringen. Dommeren gjorde da også akkurat som jeg trodde på forhånd: satte konkurrenten på første plass og Willy som nr 2 m CK :). 

Dette sa dommeren om Willersen:
"Herlig rasetypisk briard som kunne vært en aning høyere på benene. Fantastisk hode. Helt perfekt skalle. Paralelle linjer i hodet. Velfylt neseparti. Godt pigment. Ganske gode ører. God hals og halsansetning. Herlig, helt stram, overlinje. Deilig velfylt kropp og bryst. Godt vinklet foran og bak. Kunne ta litt lengre skritt foran. De totale bevegelsene er snygge. Akseptabel pelsstruktur. Smuk haleføring. Dobbelte ulveklør. Presenteres helt perfekt og viser seg imponerende flott."

Han endte til slutt opp som 3. beste hannhund :) 
13112890_1347132878647251_16903580757560

Yasmine gikk jo nå i championklassen og hadde 4 konkurrenter der. Da jeg stod foran dommerbordet og hørte kritikken hennes bli diktert, fikk jeg nesten tårer i øynene.... 
"Tispe av meget høy standard. Perfekt ballanse, alt passer i hop som hånd i hanske. Herlig hode. Perfekt pigment.Smukke ører. Helt fantastisk siluett. Velvinklet. Velgående og ser ut  som hun kan arbeide åtte timer med sauer og like etterpå gå inn i utstillingsringen og vinne. Fantastisk haleføring. Smuk pels. Hun har en feil: Hun er ikke min!"

Yasmine vant med denne kritikken sin klasse med CK - og gikk like greit helt til topps i tispeklassen... og dro i land det lengste strået i BIR- og BIM-finalen også!!! Hun gjentok dermed bragden fra i fjor med å bli BIR på årets spesialutstilling :). Fineste prinsessa :D 

13248516_1347132998647239_55274343230636

13246213_1044464135621741_82235029134862

 

 

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå ble jeg minnet på at jeg har denne tråden her jo... 
Dette året hadde jeg ikke planlagt at vi skulle stille på så mange utstillinger, egentlig, så fram til juni hadde vi bare vært på 2 utstillinger. Juni startet dog med NKK Drammen, der Yasmine ble 3. beste tispe med res. CACIB. Med de tre resultatene så langt i år klatret hun opp på 2. plass på lista over årets utstillingsbriarder :). Hunden som ligger på topp har to tellende utstillinger mer enn det Yasmine har, så kanskje vi kan klatre høyere på lista utover året? 

For ikke så lenge siden fikk jeg forespørsel om jeg hadde tenkt meg til Leksand i Sverige å stille der.... Nei, jeg hadde jo ikke gjort det, for hvor søren er Leksand liksom? :lol: Men siden Yasmine trente et CACIB fra Sverige også i kampen om CIE-tittelen, så fant jeg ut at joda, jeg kunne da sagtens bli med til Leksand, jeg :D. Det var etter at jeg sjekket hvor i Sverige det var og fant ut at det jo  bare var drøye 30 mil hjemmefra  :). Dommeren ante jeg ingenting om, men noen sjanser må man jo ta her i livet :lol:

Vel - enden på visa var jo at frøken Yasmine vant championklassen foran to velmeritterte svenske tisper, vant beste tispeklasse m CACIB (yesssss) - og endte opp som BIR faktisk! Jeg hadde virkelig ikke trodd hun skulle dra med seg BIR'et, for BIM-hunden var en særdeles velmerittert voksen kar som har blitt BIS-plassert på de to siste utstillingene han hadde vært på :D. Men jeg takket og bukket, jeg altså :). Vi stilte ikke i gruppefinalen da, siden det begynte å regne utover dagen og vi heller ville komme oss hjem før det ble alt for seint :)

Nå har Yasmine 4 CACIB i 3 forskjellige land for 3 forskjellige dommere - MEN jeg er fortsatt ikke helt sikker på om hun ble CIE etter denne utstillingen. Det er avhengig av om hun får omgjort et res. CACIB fra NKK Drammen i fjor, der tispa som stod foran henne var blitt CIE like før, men ikke fått bekreftet tittelen ennå :)

13122942_1339407226086483_79684290364784

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Nå har Yasmine 4 CACIB i 3 forskjellige land for 3 forskjellige dommere - MEN jeg er fortsatt ikke helt sikker på om hun ble CIE etter denne utstillingen. Det er avhengig av om hun får omgjort et res. CACIB fra NKK Drammen i fjor, der tispa som stod foran henne var blitt CIE like før, men ikke fått bekreftet tittelen ennå :)

Det gjør du, men det går ikke automatisk, du må søke. Søknadsskjema finner du på FCI sine sider. ;)

1 time siden, Siri skrev:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anilex skrev:

Det gjør du, men det går ikke automatisk, du må søke. Søknadsskjema finner du på FCI sine sider. ;)

Takk :D. Jeg har fylt ut det skjemaet og sendt inn da, men det er veldig stille fra FCI ennå... mulig jeg bør gi dem mer enn en dag å svare på eller? :whistle:              :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...