Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Recommended Posts

Skrevet

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.

Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

  • Like 3
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Ser hva du mener, og tror virkelig du er inne på noe. En av grunnene til at jeg er veldig usikker på valget. Nå har jeg god tid til å finne en god rase. Det er jo ikke sikkert jeg prioriterer en mindre "innehund" som neste hund heller, men akkurat nå er det det jeg vil vite mer om :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Skrevet

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Takk for svar! :) Slik jeg leser om Jacken så ser den ut til å passe, men blir jo såklart skeptisk når jeg får høre så mye negativt om de og. Syns de virker kule ihvertfall!

Sheltie blir det nok ikke. Er ikke helt min type hund :)

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

Altså, jeg kan godta litt varsling når noen kommer osv, men at hunden står å bjeffer i vinduet, bjeffer når den hører lyder, bjeffer på tur, bjeffer når den tror vi skal ut, på telefonen osv. orker jeg ikke. Jeg kjenner endel av disse, og syns det er grusomt. Men her gjelder det mye oppdragelse. Flere av disse hundene får lov til å stå i vinduet og oppføre seg som idioter liksom..

Border terrier syns jeg virker veldig kule! Verdt å ta en titt :)

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Du har forstått det rett :) Jeg har en aktiv rase fra før, og jeg er en aktiv person som trives godt med et aktivt hundehold :)

Jeg forventer ikke en jack som rolig sofahund, men en hund som kan bo inne hos meg og være inne etter turer osv. Jeg har vanskelig for å tro at en jack/parson ikke vil få nok mosjon hos oss.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Skrevet

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

  • Like 1
Skrevet

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Takk for tips, men tror tibbe blir litt feil. Primært blir jo dette en tur og treningskompis på samme nivå som malamutene, den skal bare fungere som innehund i tillegg. Mulig en tibetansk spaniel fint klarer å holde følge, men det er ikke helt den type hund jeg ser etter :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Bare for å klargjøre det (som nok ikke har vært så tydelig før) så trener jeg lydighet med malamutene nå, der målet med begge er å starte i klasse 1. En evt jack eller parson vil også bli trent i lydighet, og funker det kan vi kanskje satse litt og :) Så det blir ikke bare triksing fra sofaen liksom.

Oppdragelse skal den få på lik linje med de andre hundene jeg har oppdratt. Den skal bli behandlet som en hund, ikke som en liten bamse :) Jeg liker ikke uoppdragne småhunder altså...

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

Takk for info! Disse rasene utgår nok om de ikke er så tøffe på vinteren. Jeg vil ha en hund som hopper og naser av glede for å bli med på pulktur i noen dager på vinterstid!

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Fine hunder, absolutt! De har vel omtrent samme pels som japansk spisshund? Lett klumper i snø og endel pelsstell?

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

  • Like 1
Skrevet

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Skrevet

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

Dere har helt sikkert rett ang. kulde og russell terrierene altså. Jeg aner ikke, så derfor jeg spør :)

Etter å ha lest litt og hørt litt mer om disse terrierene så heller jeg mer mot en mindre spisshund som buhund ja!

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Takk for svar! Jeg tror jeg skal se litt bort fra terrierene som dere forteller om de.

Lagotto kanskje?

Skal kikke! :)

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Jeg synes også du skal se på buhund :Grin:

Blir nok å se litt ekstra på den ja :)

Det har vært to typer hunder jeg har tenkt meg. Det ener er buhund, lundehund, islandsk fårehund og kaaanskje shiba. Den andre har vært terrierene. Nå etter å ha fått tips og erfaringer fra dere ser det ut som jeg har falt tilbake på spisshundene. Hadde det ikke vært for at jeg er litt redd for for mye bjeffing hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg ville ha en ny spisshundrase :D

Skrevet

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

  • Like 1
Skrevet

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

Aiai.. Da må jeg tenke litt på shiba igjen og da :P Syns de virker supre!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...