Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.

Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Ser hva du mener, og tror virkelig du er inne på noe. En av grunnene til at jeg er veldig usikker på valget. Nå har jeg god tid til å finne en god rase. Det er jo ikke sikkert jeg prioriterer en mindre "innehund" som neste hund heller, men akkurat nå er det det jeg vil vite mer om :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Takk for svar! :) Slik jeg leser om Jacken så ser den ut til å passe, men blir jo såklart skeptisk når jeg får høre så mye negativt om de og. Syns de virker kule ihvertfall!

Sheltie blir det nok ikke. Er ikke helt min type hund :)

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

Altså, jeg kan godta litt varsling når noen kommer osv, men at hunden står å bjeffer i vinduet, bjeffer når den hører lyder, bjeffer på tur, bjeffer når den tror vi skal ut, på telefonen osv. orker jeg ikke. Jeg kjenner endel av disse, og syns det er grusomt. Men her gjelder det mye oppdragelse. Flere av disse hundene får lov til å stå i vinduet og oppføre seg som idioter liksom..

Border terrier syns jeg virker veldig kule! Verdt å ta en titt :)

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Du har forstått det rett :) Jeg har en aktiv rase fra før, og jeg er en aktiv person som trives godt med et aktivt hundehold :)

Jeg forventer ikke en jack som rolig sofahund, men en hund som kan bo inne hos meg og være inne etter turer osv. Jeg har vanskelig for å tro at en jack/parson ikke vil få nok mosjon hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Takk for tips, men tror tibbe blir litt feil. Primært blir jo dette en tur og treningskompis på samme nivå som malamutene, den skal bare fungere som innehund i tillegg. Mulig en tibetansk spaniel fint klarer å holde følge, men det er ikke helt den type hund jeg ser etter :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Bare for å klargjøre det (som nok ikke har vært så tydelig før) så trener jeg lydighet med malamutene nå, der målet med begge er å starte i klasse 1. En evt jack eller parson vil også bli trent i lydighet, og funker det kan vi kanskje satse litt og :) Så det blir ikke bare triksing fra sofaen liksom.

Oppdragelse skal den få på lik linje med de andre hundene jeg har oppdratt. Den skal bli behandlet som en hund, ikke som en liten bamse :) Jeg liker ikke uoppdragne småhunder altså...

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

Takk for info! Disse rasene utgår nok om de ikke er så tøffe på vinteren. Jeg vil ha en hund som hopper og naser av glede for å bli med på pulktur i noen dager på vinterstid!

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Fine hunder, absolutt! De har vel omtrent samme pels som japansk spisshund? Lett klumper i snø og endel pelsstell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

Dere har helt sikkert rett ang. kulde og russell terrierene altså. Jeg aner ikke, så derfor jeg spør :)

Etter å ha lest litt og hørt litt mer om disse terrierene så heller jeg mer mot en mindre spisshund som buhund ja!

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Takk for svar! Jeg tror jeg skal se litt bort fra terrierene som dere forteller om de.

Lagotto kanskje?

Skal kikke! :)

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Jeg synes også du skal se på buhund :Grin:

Blir nok å se litt ekstra på den ja :)

Det har vært to typer hunder jeg har tenkt meg. Det ener er buhund, lundehund, islandsk fårehund og kaaanskje shiba. Den andre har vært terrierene. Nå etter å ha fått tips og erfaringer fra dere ser det ut som jeg har falt tilbake på spisshundene. Hadde det ikke vært for at jeg er litt redd for for mye bjeffing hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg ville ha en ny spisshundrase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

Aiai.. Da må jeg tenke litt på shiba igjen og da :P Syns de virker supre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...