Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu..... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE.........

Men ER det det?
Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Er vel flere svar på spørsmålet ditt.

A) Nei, det er ikke noe problem å feire jul alene om man trives om det. Men da sutrer man jo gjerne ikke om det :)

B) Ja, noen feirer jul alene og forteller aldri om hvor ensomt og trist det er. Dette gjelder nok særlig eldre og syke som har vokst opp i generasjonen "må aldri spørre om noe" og holder alt inni seg. Dette er selvsagt den største tragedien.

C) Folk som skriver om hvor trist det er at det finnes folk som er alene i jula. De tenker vel som oftest på gruppe C, men leses nok oftest av gruppe A. Ergo blir det hele litt feilskjær.

D) Folk som sutrer om å være alene i jula og at jula er crap-dritt-blæææh i alle sosiale medier. Gjerne med en sånn "jaja, så blir det jul alene i år og da……". Oppmerksomhetssjuka osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

EDIT; Med det siste mener jeg at det ikke innebærer for alle masse felles akkurat 24.des. For noen er det kanskje å ringe eller sende et kort til noen de er glad i ila juletiden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fryktelig synd på de som ikke vil sitte aleine i jula (men ikke nok synd til at jeg vil gjøre noe med det :P ) og jeg synes det er fint at det finnes folk som åpnen hjemmene sine for dem :)

Når det er sagt så blir C og jeg sett veldig rart på siden vi vil feire jul aleine sammen (og ikke gir hverandre gaver) familiene våres synes det er helt ok, men alle andre skal bry seg om det. Det synes jeg faktisk er slitsomt, hvorfor kan ikke folk få feire jul akkurat sånn som dem vil selv? Vi koser oss glugg ihjel og kunne ikke tenkt oss det maset og kjaset det er å feire sammen med småbarnsfamilier som søsknene våres er (no offence til småbarns familier, det er bare ikke vår greie)

I år er det 3 jula vi er hjemme aleine sammen med hundene, og jeg gleder meg som aldri før til å feire :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist å være alene i julen når man ikke ønsker det. De som trives med å være alene, de trives også i juletiden og de gjør også dette frivillig.

Nå er det vel få som ikke har NOEN de kan feire jul sammen med, om det så er noe familie eller venner. Men det finns noen som ikke har verken familie og venner, og det er jo trist. Det finns noen steder hvor firmaer, restauranter, foreninger etc. har julefeiring for de som er alene eller er fattige, supert tiltak, men dessverre ALT for lite av det.

Jula er litt spesiell, for det er liksom familiehøytid og samlingsstund. Det å være alene (ufrivillig) blir ekstra sårt da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

*latterkrampe*

Ja, sånn føles det - blir som sånn robotleke som bare spinner rundt sin egen akse og ser helt strula ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre.

Synd på de som ikke vil feire alene, men slitsomt for de som vil være alene, at alle skal mase og synes det er unormalt. Folk er forskjellige og det bør respekteres.

Blir litt av det samme, men ikke like ille, om man ikke skal finne på noe "spennende" på nyttårsaften. Går jo ikke an å bare være hjemme med hundene og slappe av. Tenk på all festen man går glipp av :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at mange av de som er alene ikke ønsker det. Jeg hadde vært utrolig ensom og lei meg hvis jeg hadde sittet alene i jula jeg. Jeg har en venninne som skal være alene i år, fordi hun må jobbe dagen før og etter og dermed ikke har tid til å reise hjem til familien sin, og jeg syns fryktelig synd på henne. Tankene om at "alle andre" feirer med familie og venner og spiser god mat osv, det er trist det når man ikke har noen å dele opplevelsen med. Høytider er den verste tiden for ensomme mennesker. Det er også høyere selvmordstall i jula...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Jeg vet mange som kunne tenkt seg og feire jul alene Inkl meg selv noen ganger, samt noen som feirer alene som synes det er fint. For min del så er jo det fordi julen ikke betyr noen ting for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu.... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE...

Men ER det det?

Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Puhhhhh! Det er ikke bare jeg som har tenkt på det der altså? Jeg kjenner jeg er litt fed up av alle sånne "vær snille med de det er så synd på i jula"-statuser :aww:. Jeg gleder meg faktisk til den jula jeg ikke føler meg forpliktet til å dra nordover for å feire jul med folk jeg egentlig ikke har så mye annet enn gener til felles med. Joda, det er hyggelig og alt det der, men jeg har det like hyggelig for meg selv.

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting.

Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv.

Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På julaften i fjor blei jeg oppringt ca kl 16 av en lettere hysterisk mor som lurte på hvor jeg var. Jeg satt nemlig hjemme på rønna med bare stearinlys, julemusikk og sjokolade som stimuli, så på de fine hundene mine ligge og hvile etter vår tradisjonelle juletur hvor vi vasser i snø og titter på verden, hadde røde roser i kinnene og kjente en sånn vanvittig fred bølge inni meg. Ikke huska vel jeg på at jeg skulle være på Skedsmokorset til julemiddag om en time, jeg hadde det jo så fint. :D

Jeg er helt enig med deg, Belgerpia. Det er fint å kunne leve sitt liv sånn at en kan kjenne fryd i eget selskap og trives med det. Jeg sympatiserer også veldig med de som får tyn for å velge utradisjonelt. Jeg skal feks feire jul med min fine mann, sirkusjentene og faren hans. Denne fantastiske fyren ingen har skjønt hva slags forhold jeg egentlig har til, men som de aller fleste har slutta å stille spørsmålstegn ved når de ser at vi har det helt absurd fint sammen.

Problemet er jo som flere nevner manglende forståelse for at det å feire jul aleine ikke er det samme som å være ensom på julaften. Jeg skulle ønske at alle som var ensomme på julaften kunne få et sted å være, og at alle de som ønska å være aleine fikk lov til det, uten å bli overøst med misforstått omtanke.

Og glansbilder, regnbuer og enhjørninger og sånn... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri jeg, det går an å finne noen å være sammen med i jula om man vil, selv for eldre uten familie. Jeg er en av de som ikke feirer jul i det hele tatt, annet enn pinnekjøtt i mengder til meg selv, ribbe til bikkjene og etpar pliktinnkjøp av julegaver, og de blir det heldigvis færre og færre av. Jeg har både jobbet dobbelt skift, vært hjemme mutters alene og på utenlandsferie julaften, og alt har vært like flott på sitt vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie.

Og husk, dette er folk som ikke har familie og eller/venner i det store og hele, og dermed er alene i store deler av året ellers. Det er en viss forskjell på å selv velge ensomheten, og det å være ensom.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

Siste gangen jeg feira julaften alene bodde jeg der jeg bor nå - jeg lagde meg ribbe og medisterkaker, lagde saus fra bunnen av og hadde sniki til meg litt av mammas surkål. Maten stod på bordet klokken 17:00, Sølvguttene sang vakkert på TV og før jeg spiste gikk jeg å åpnet døren og stod litt ute og hørte kirkeklokkene ringe julen inn..........

Pakkene åpnet jeg rett nok FØR middag (jeg er en skikkelig sucker etter pakker da ha ha ha ha) - men jeg hadde en skikkelig hyggelig julaften i mitt eget selskap. Huset julepyntet, reint og ryddig - var bare så deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh, jeg drømmer om å feire jul alene, eller bare reise bort. Jula er bare mas og stress. I år skal vi ha hele familien til min mann også, inkludert barnebarn + mine foreldre. Kan jeg få slippe? Slippe den dårlige samvittigheten for å ikke strekke til og gjøre som familien over veien gjør. De gleder seg sååååå til jul, huset er ferdig pyntet og advent står i fokus, hakket før de maler huset i lilla.

Nei, jeg vil mye heller sitte alene og spise sosissier og medisterkaker! Da slipper jeg den ekle fettede ribba og den kjedelige skinka som vi har hver søndag dag ellers i året.

Nå høres jeg veldig utakknemlig ut og det er ikke meningen, men jula for meg har i alle år aldri brakt noen varm følelse og glede i meg. Det er bare mas og tjas og forventninger som ikke blir innfridd.

Når jeg blir gammel skal bli som Tante Hjørdis, sitte ALENE! Så kan min gamle gubbe sitte på sykehjemmet å surre i sin egen verden. Godt planlagt med valg av mye eldre mann, tenkte på fremtiden! :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...