Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu..... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE.........

Men ER det det?
Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Er vel flere svar på spørsmålet ditt.

A) Nei, det er ikke noe problem å feire jul alene om man trives om det. Men da sutrer man jo gjerne ikke om det :)

B) Ja, noen feirer jul alene og forteller aldri om hvor ensomt og trist det er. Dette gjelder nok særlig eldre og syke som har vokst opp i generasjonen "må aldri spørre om noe" og holder alt inni seg. Dette er selvsagt den største tragedien.

C) Folk som skriver om hvor trist det er at det finnes folk som er alene i jula. De tenker vel som oftest på gruppe C, men leses nok oftest av gruppe A. Ergo blir det hele litt feilskjær.

D) Folk som sutrer om å være alene i jula og at jula er crap-dritt-blæææh i alle sosiale medier. Gjerne med en sånn "jaja, så blir det jul alene i år og da……". Oppmerksomhetssjuka osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

EDIT; Med det siste mener jeg at det ikke innebærer for alle masse felles akkurat 24.des. For noen er det kanskje å ringe eller sende et kort til noen de er glad i ila juletiden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fryktelig synd på de som ikke vil sitte aleine i jula (men ikke nok synd til at jeg vil gjøre noe med det :P ) og jeg synes det er fint at det finnes folk som åpnen hjemmene sine for dem :)

Når det er sagt så blir C og jeg sett veldig rart på siden vi vil feire jul aleine sammen (og ikke gir hverandre gaver) familiene våres synes det er helt ok, men alle andre skal bry seg om det. Det synes jeg faktisk er slitsomt, hvorfor kan ikke folk få feire jul akkurat sånn som dem vil selv? Vi koser oss glugg ihjel og kunne ikke tenkt oss det maset og kjaset det er å feire sammen med småbarnsfamilier som søsknene våres er (no offence til småbarns familier, det er bare ikke vår greie)

I år er det 3 jula vi er hjemme aleine sammen med hundene, og jeg gleder meg som aldri før til å feire :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist å være alene i julen når man ikke ønsker det. De som trives med å være alene, de trives også i juletiden og de gjør også dette frivillig.

Nå er det vel få som ikke har NOEN de kan feire jul sammen med, om det så er noe familie eller venner. Men det finns noen som ikke har verken familie og venner, og det er jo trist. Det finns noen steder hvor firmaer, restauranter, foreninger etc. har julefeiring for de som er alene eller er fattige, supert tiltak, men dessverre ALT for lite av det.

Jula er litt spesiell, for det er liksom familiehøytid og samlingsstund. Det å være alene (ufrivillig) blir ekstra sårt da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

*latterkrampe*

Ja, sånn føles det - blir som sånn robotleke som bare spinner rundt sin egen akse og ser helt strula ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre.

Synd på de som ikke vil feire alene, men slitsomt for de som vil være alene, at alle skal mase og synes det er unormalt. Folk er forskjellige og det bør respekteres.

Blir litt av det samme, men ikke like ille, om man ikke skal finne på noe "spennende" på nyttårsaften. Går jo ikke an å bare være hjemme med hundene og slappe av. Tenk på all festen man går glipp av :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at mange av de som er alene ikke ønsker det. Jeg hadde vært utrolig ensom og lei meg hvis jeg hadde sittet alene i jula jeg. Jeg har en venninne som skal være alene i år, fordi hun må jobbe dagen før og etter og dermed ikke har tid til å reise hjem til familien sin, og jeg syns fryktelig synd på henne. Tankene om at "alle andre" feirer med familie og venner og spiser god mat osv, det er trist det når man ikke har noen å dele opplevelsen med. Høytider er den verste tiden for ensomme mennesker. Det er også høyere selvmordstall i jula...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Jeg vet mange som kunne tenkt seg og feire jul alene Inkl meg selv noen ganger, samt noen som feirer alene som synes det er fint. For min del så er jo det fordi julen ikke betyr noen ting for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu.... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE...

Men ER det det?

Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Puhhhhh! Det er ikke bare jeg som har tenkt på det der altså? Jeg kjenner jeg er litt fed up av alle sånne "vær snille med de det er så synd på i jula"-statuser :aww:. Jeg gleder meg faktisk til den jula jeg ikke føler meg forpliktet til å dra nordover for å feire jul med folk jeg egentlig ikke har så mye annet enn gener til felles med. Joda, det er hyggelig og alt det der, men jeg har det like hyggelig for meg selv.

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting.

Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv.

Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På julaften i fjor blei jeg oppringt ca kl 16 av en lettere hysterisk mor som lurte på hvor jeg var. Jeg satt nemlig hjemme på rønna med bare stearinlys, julemusikk og sjokolade som stimuli, så på de fine hundene mine ligge og hvile etter vår tradisjonelle juletur hvor vi vasser i snø og titter på verden, hadde røde roser i kinnene og kjente en sånn vanvittig fred bølge inni meg. Ikke huska vel jeg på at jeg skulle være på Skedsmokorset til julemiddag om en time, jeg hadde det jo så fint. :D

Jeg er helt enig med deg, Belgerpia. Det er fint å kunne leve sitt liv sånn at en kan kjenne fryd i eget selskap og trives med det. Jeg sympatiserer også veldig med de som får tyn for å velge utradisjonelt. Jeg skal feks feire jul med min fine mann, sirkusjentene og faren hans. Denne fantastiske fyren ingen har skjønt hva slags forhold jeg egentlig har til, men som de aller fleste har slutta å stille spørsmålstegn ved når de ser at vi har det helt absurd fint sammen.

Problemet er jo som flere nevner manglende forståelse for at det å feire jul aleine ikke er det samme som å være ensom på julaften. Jeg skulle ønske at alle som var ensomme på julaften kunne få et sted å være, og at alle de som ønska å være aleine fikk lov til det, uten å bli overøst med misforstått omtanke.

Og glansbilder, regnbuer og enhjørninger og sånn... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri jeg, det går an å finne noen å være sammen med i jula om man vil, selv for eldre uten familie. Jeg er en av de som ikke feirer jul i det hele tatt, annet enn pinnekjøtt i mengder til meg selv, ribbe til bikkjene og etpar pliktinnkjøp av julegaver, og de blir det heldigvis færre og færre av. Jeg har både jobbet dobbelt skift, vært hjemme mutters alene og på utenlandsferie julaften, og alt har vært like flott på sitt vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie.

Og husk, dette er folk som ikke har familie og eller/venner i det store og hele, og dermed er alene i store deler av året ellers. Det er en viss forskjell på å selv velge ensomheten, og det å være ensom.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

Siste gangen jeg feira julaften alene bodde jeg der jeg bor nå - jeg lagde meg ribbe og medisterkaker, lagde saus fra bunnen av og hadde sniki til meg litt av mammas surkål. Maten stod på bordet klokken 17:00, Sølvguttene sang vakkert på TV og før jeg spiste gikk jeg å åpnet døren og stod litt ute og hørte kirkeklokkene ringe julen inn..........

Pakkene åpnet jeg rett nok FØR middag (jeg er en skikkelig sucker etter pakker da ha ha ha ha) - men jeg hadde en skikkelig hyggelig julaften i mitt eget selskap. Huset julepyntet, reint og ryddig - var bare så deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh, jeg drømmer om å feire jul alene, eller bare reise bort. Jula er bare mas og stress. I år skal vi ha hele familien til min mann også, inkludert barnebarn + mine foreldre. Kan jeg få slippe? Slippe den dårlige samvittigheten for å ikke strekke til og gjøre som familien over veien gjør. De gleder seg sååååå til jul, huset er ferdig pyntet og advent står i fokus, hakket før de maler huset i lilla.

Nei, jeg vil mye heller sitte alene og spise sosissier og medisterkaker! Da slipper jeg den ekle fettede ribba og den kjedelige skinka som vi har hver søndag dag ellers i året.

Nå høres jeg veldig utakknemlig ut og det er ikke meningen, men jula for meg har i alle år aldri brakt noen varm følelse og glede i meg. Det er bare mas og tjas og forventninger som ikke blir innfridd.

Når jeg blir gammel skal bli som Tante Hjørdis, sitte ALENE! Så kan min gamle gubbe sitte på sykehjemmet å surre i sin egen verden. Godt planlagt med valg av mye eldre mann, tenkte på fremtiden! :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...