Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu..... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE.........

Men ER det det?
Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Er vel flere svar på spørsmålet ditt.

A) Nei, det er ikke noe problem å feire jul alene om man trives om det. Men da sutrer man jo gjerne ikke om det :)

B) Ja, noen feirer jul alene og forteller aldri om hvor ensomt og trist det er. Dette gjelder nok særlig eldre og syke som har vokst opp i generasjonen "må aldri spørre om noe" og holder alt inni seg. Dette er selvsagt den største tragedien.

C) Folk som skriver om hvor trist det er at det finnes folk som er alene i jula. De tenker vel som oftest på gruppe C, men leses nok oftest av gruppe A. Ergo blir det hele litt feilskjær.

D) Folk som sutrer om å være alene i jula og at jula er crap-dritt-blæææh i alle sosiale medier. Gjerne med en sånn "jaja, så blir det jul alene i år og da……". Oppmerksomhetssjuka osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

EDIT; Med det siste mener jeg at det ikke innebærer for alle masse felles akkurat 24.des. For noen er det kanskje å ringe eller sende et kort til noen de er glad i ila juletiden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fryktelig synd på de som ikke vil sitte aleine i jula (men ikke nok synd til at jeg vil gjøre noe med det :P ) og jeg synes det er fint at det finnes folk som åpnen hjemmene sine for dem :)

Når det er sagt så blir C og jeg sett veldig rart på siden vi vil feire jul aleine sammen (og ikke gir hverandre gaver) familiene våres synes det er helt ok, men alle andre skal bry seg om det. Det synes jeg faktisk er slitsomt, hvorfor kan ikke folk få feire jul akkurat sånn som dem vil selv? Vi koser oss glugg ihjel og kunne ikke tenkt oss det maset og kjaset det er å feire sammen med småbarnsfamilier som søsknene våres er (no offence til småbarns familier, det er bare ikke vår greie)

I år er det 3 jula vi er hjemme aleine sammen med hundene, og jeg gleder meg som aldri før til å feire :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist å være alene i julen når man ikke ønsker det. De som trives med å være alene, de trives også i juletiden og de gjør også dette frivillig.

Nå er det vel få som ikke har NOEN de kan feire jul sammen med, om det så er noe familie eller venner. Men det finns noen som ikke har verken familie og venner, og det er jo trist. Det finns noen steder hvor firmaer, restauranter, foreninger etc. har julefeiring for de som er alene eller er fattige, supert tiltak, men dessverre ALT for lite av det.

Jula er litt spesiell, for det er liksom familiehøytid og samlingsstund. Det å være alene (ufrivillig) blir ekstra sårt da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

*latterkrampe*

Ja, sånn føles det - blir som sånn robotleke som bare spinner rundt sin egen akse og ser helt strula ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre.

Synd på de som ikke vil feire alene, men slitsomt for de som vil være alene, at alle skal mase og synes det er unormalt. Folk er forskjellige og det bør respekteres.

Blir litt av det samme, men ikke like ille, om man ikke skal finne på noe "spennende" på nyttårsaften. Går jo ikke an å bare være hjemme med hundene og slappe av. Tenk på all festen man går glipp av :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at mange av de som er alene ikke ønsker det. Jeg hadde vært utrolig ensom og lei meg hvis jeg hadde sittet alene i jula jeg. Jeg har en venninne som skal være alene i år, fordi hun må jobbe dagen før og etter og dermed ikke har tid til å reise hjem til familien sin, og jeg syns fryktelig synd på henne. Tankene om at "alle andre" feirer med familie og venner og spiser god mat osv, det er trist det når man ikke har noen å dele opplevelsen med. Høytider er den verste tiden for ensomme mennesker. Det er også høyere selvmordstall i jula...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Jeg vet mange som kunne tenkt seg og feire jul alene Inkl meg selv noen ganger, samt noen som feirer alene som synes det er fint. For min del så er jo det fordi julen ikke betyr noen ting for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu.... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE...

Men ER det det?

Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Puhhhhh! Det er ikke bare jeg som har tenkt på det der altså? Jeg kjenner jeg er litt fed up av alle sånne "vær snille med de det er så synd på i jula"-statuser :aww:. Jeg gleder meg faktisk til den jula jeg ikke føler meg forpliktet til å dra nordover for å feire jul med folk jeg egentlig ikke har så mye annet enn gener til felles med. Joda, det er hyggelig og alt det der, men jeg har det like hyggelig for meg selv.

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting.

Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv.

Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På julaften i fjor blei jeg oppringt ca kl 16 av en lettere hysterisk mor som lurte på hvor jeg var. Jeg satt nemlig hjemme på rønna med bare stearinlys, julemusikk og sjokolade som stimuli, så på de fine hundene mine ligge og hvile etter vår tradisjonelle juletur hvor vi vasser i snø og titter på verden, hadde røde roser i kinnene og kjente en sånn vanvittig fred bølge inni meg. Ikke huska vel jeg på at jeg skulle være på Skedsmokorset til julemiddag om en time, jeg hadde det jo så fint. :D

Jeg er helt enig med deg, Belgerpia. Det er fint å kunne leve sitt liv sånn at en kan kjenne fryd i eget selskap og trives med det. Jeg sympatiserer også veldig med de som får tyn for å velge utradisjonelt. Jeg skal feks feire jul med min fine mann, sirkusjentene og faren hans. Denne fantastiske fyren ingen har skjønt hva slags forhold jeg egentlig har til, men som de aller fleste har slutta å stille spørsmålstegn ved når de ser at vi har det helt absurd fint sammen.

Problemet er jo som flere nevner manglende forståelse for at det å feire jul aleine ikke er det samme som å være ensom på julaften. Jeg skulle ønske at alle som var ensomme på julaften kunne få et sted å være, og at alle de som ønska å være aleine fikk lov til det, uten å bli overøst med misforstått omtanke.

Og glansbilder, regnbuer og enhjørninger og sånn... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri jeg, det går an å finne noen å være sammen med i jula om man vil, selv for eldre uten familie. Jeg er en av de som ikke feirer jul i det hele tatt, annet enn pinnekjøtt i mengder til meg selv, ribbe til bikkjene og etpar pliktinnkjøp av julegaver, og de blir det heldigvis færre og færre av. Jeg har både jobbet dobbelt skift, vært hjemme mutters alene og på utenlandsferie julaften, og alt har vært like flott på sitt vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie.

Og husk, dette er folk som ikke har familie og eller/venner i det store og hele, og dermed er alene i store deler av året ellers. Det er en viss forskjell på å selv velge ensomheten, og det å være ensom.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

Siste gangen jeg feira julaften alene bodde jeg der jeg bor nå - jeg lagde meg ribbe og medisterkaker, lagde saus fra bunnen av og hadde sniki til meg litt av mammas surkål. Maten stod på bordet klokken 17:00, Sølvguttene sang vakkert på TV og før jeg spiste gikk jeg å åpnet døren og stod litt ute og hørte kirkeklokkene ringe julen inn..........

Pakkene åpnet jeg rett nok FØR middag (jeg er en skikkelig sucker etter pakker da ha ha ha ha) - men jeg hadde en skikkelig hyggelig julaften i mitt eget selskap. Huset julepyntet, reint og ryddig - var bare så deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh, jeg drømmer om å feire jul alene, eller bare reise bort. Jula er bare mas og stress. I år skal vi ha hele familien til min mann også, inkludert barnebarn + mine foreldre. Kan jeg få slippe? Slippe den dårlige samvittigheten for å ikke strekke til og gjøre som familien over veien gjør. De gleder seg sååååå til jul, huset er ferdig pyntet og advent står i fokus, hakket før de maler huset i lilla.

Nei, jeg vil mye heller sitte alene og spise sosissier og medisterkaker! Da slipper jeg den ekle fettede ribba og den kjedelige skinka som vi har hver søndag dag ellers i året.

Nå høres jeg veldig utakknemlig ut og det er ikke meningen, men jula for meg har i alle år aldri brakt noen varm følelse og glede i meg. Det er bare mas og tjas og forventninger som ikke blir innfridd.

Når jeg blir gammel skal bli som Tante Hjørdis, sitte ALENE! Så kan min gamle gubbe sitte på sykehjemmet å surre i sin egen verden. Godt planlagt med valg av mye eldre mann, tenkte på fremtiden! :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...