Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu..... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE.........

Men ER det det?
Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Skrevet

Er vel flere svar på spørsmålet ditt.

A) Nei, det er ikke noe problem å feire jul alene om man trives om det. Men da sutrer man jo gjerne ikke om det :)

B) Ja, noen feirer jul alene og forteller aldri om hvor ensomt og trist det er. Dette gjelder nok særlig eldre og syke som har vokst opp i generasjonen "må aldri spørre om noe" og holder alt inni seg. Dette er selvsagt den største tragedien.

C) Folk som skriver om hvor trist det er at det finnes folk som er alene i jula. De tenker vel som oftest på gruppe C, men leses nok oftest av gruppe A. Ergo blir det hele litt feilskjær.

D) Folk som sutrer om å være alene i jula og at jula er crap-dritt-blæææh i alle sosiale medier. Gjerne med en sånn "jaja, så blir det jul alene i år og da……". Oppmerksomhetssjuka osv.

Skrevet

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

EDIT; Med det siste mener jeg at det ikke innebærer for alle masse felles akkurat 24.des. For noen er det kanskje å ringe eller sende et kort til noen de er glad i ila juletiden :)

  • Like 2
Skrevet

Nei :)

Men jeg syntes det er fint det fokuseres på dem som ikke ønsker det rundt jul. For mange handler julen om å være sammen, ta vare på hverandre m.m. Selvfølgelig har alle som mener dette ulike måter å uttrykke det på, og det må være greit tenker jeg :)

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

  • Like 6
Skrevet

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

  • Like 4
Skrevet

Jeg synes fryktelig synd på de som ikke vil sitte aleine i jula (men ikke nok synd til at jeg vil gjøre noe med det :P ) og jeg synes det er fint at det finnes folk som åpnen hjemmene sine for dem :)

Når det er sagt så blir C og jeg sett veldig rart på siden vi vil feire jul aleine sammen (og ikke gir hverandre gaver) familiene våres synes det er helt ok, men alle andre skal bry seg om det. Det synes jeg faktisk er slitsomt, hvorfor kan ikke folk få feire jul akkurat sånn som dem vil selv? Vi koser oss glugg ihjel og kunne ikke tenkt oss det maset og kjaset det er å feire sammen med småbarnsfamilier som søsknene våres er (no offence til småbarns familier, det er bare ikke vår greie)

I år er det 3 jula vi er hjemme aleine sammen med hundene, og jeg gleder meg som aldri før til å feire :)

  • Like 6
Guest Belgerpia
Skrevet

Enig.

Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Skrevet

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

Skrevet

Det er jo trist å være alene i julen når man ikke ønsker det. De som trives med å være alene, de trives også i juletiden og de gjør også dette frivillig.

Nå er det vel få som ikke har NOEN de kan feire jul sammen med, om det så er noe familie eller venner. Men det finns noen som ikke har verken familie og venner, og det er jo trist. Det finns noen steder hvor firmaer, restauranter, foreninger etc. har julefeiring for de som er alene eller er fattige, supert tiltak, men dessverre ALT for lite av det.

Jula er litt spesiell, for det er liksom familiehøytid og samlingsstund. Det å være alene (ufrivillig) blir ekstra sårt da.

  • Like 1
Skrevet

Godt poeng Kanger!

Alt som ikke er A4 skal kommenteres til det uendelige. Bare se den enorme diskusjonen som har pågått de siste dagene pga fotballfrua.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Du må skjønne at du rokker i selve fundamentet av politisk korrektes meninger - alle skal ha det flott og bra og være glansbilder fra A til Å. Begynner du å si ting som ikke henger på greip for dem - at man faktisk kan ha LYST til å sitte aleine i jula - da blir det electronic board malfunction fzzzy fshhht pzzzt og de kortslutter :P

*latterkrampe*

Ja, sånn føles det - blir som sånn robotleke som bare spinner rundt sin egen akse og ser helt strula ut.

Skrevet

Enig med de andre.

Synd på de som ikke vil feire alene, men slitsomt for de som vil være alene, at alle skal mase og synes det er unormalt. Folk er forskjellige og det bør respekteres.

Blir litt av det samme, men ikke like ille, om man ikke skal finne på noe "spennende" på nyttårsaften. Går jo ikke an å bare være hjemme med hundene og slappe av. Tenk på all festen man går glipp av :shocked:

Skrevet

Problemet er jo at mange av de som er alene ikke ønsker det. Jeg hadde vært utrolig ensom og lei meg hvis jeg hadde sittet alene i jula jeg. Jeg har en venninne som skal være alene i år, fordi hun må jobbe dagen før og etter og dermed ikke har tid til å reise hjem til familien sin, og jeg syns fryktelig synd på henne. Tankene om at "alle andre" feirer med familie og venner og spiser god mat osv, det er trist det når man ikke har noen å dele opplevelsen med. Høytider er den verste tiden for ensomme mennesker. Det er også høyere selvmordstall i jula...

  • Like 3
Skrevet

Selvsagt har jeg det - jeg har full forståelsen for at noen synes det er leit å være alene i jula - det jeg ikke har fullt så stor forståelse for er at alle forsøker å si at jeg også må synes det er trist :)

Jovisst - noen synes nok at det er trist og tungt, men jeg tror ikke alle synes det - dessverre virker det som om verden ikke vil tro meg når jeg sier at jeg synes det er greit liksom :).

Jeg vet mange som kunne tenkt seg og feire jul alene Inkl meg selv noen ganger, samt noen som feirer alene som synes det er fint. For min del så er jo det fordi julen ikke betyr noen ting for meg.

Skrevet

Ja, alvorlig - hva er greia med alle disse tåredryppende publiseringene om stakkars mennesker som må feire jul alene?

Hva er problemet?

Selv trives jeg i mitt eget selskap og evner å gjøre det hyggelig med bare meg, bikkja og tv'n - faktum er at den hyggeligste julekvelden jeg har hatt noen gang feiret jeg alene i leiligheten på Kråkstad. Koste meg glugg i hjel både jeg og bikkjene.

Hvert år sånn omtrent nå, dras det frem at hauger og lass av mennesker feirer jul alene - og stakkars dem og bu og hu.... Klart, noen synes sikkert det er leit - men jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at alle som feirer jul alene synes det er helt krise.

Som enslig føler jeg at ALLE mener de er programforpliktet til å synes synd på meg som risikerer å måtte feire jul alene - nå må jeg ikke det egentlig, for mine foreldre mener jeg skal til dem. Nevner jeg utad at jeg kunne tenke meg å være alene så er alles reaksjon "men det kan du jo ikke, du kan jo ikke være alene julaften". Men visst **** kan jeg det - og jeg koser meg også. Det er ikke synd på meg - jeg føler meg privilegert faktisk. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen som forventer noe - jeg kan gjøre mitt i mitt tempo. Jeg synes det er kos jeg - det er bare hele ***** føckings verden rundt som mener at jeg burde synes at det er KATASTROFE...

Men ER det det?

Er jeg helt skrudd i hue som ikke synes det er katastrofe?

Puhhhhh! Det er ikke bare jeg som har tenkt på det der altså? Jeg kjenner jeg er litt fed up av alle sånne "vær snille med de det er så synd på i jula"-statuser :aww:. Jeg gleder meg faktisk til den jula jeg ikke føler meg forpliktet til å dra nordover for å feire jul med folk jeg egentlig ikke har så mye annet enn gener til felles med. Joda, det er hyggelig og alt det der, men jeg har det like hyggelig for meg selv.

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting.

Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv.

Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

  • Like 5
Skrevet

På julaften i fjor blei jeg oppringt ca kl 16 av en lettere hysterisk mor som lurte på hvor jeg var. Jeg satt nemlig hjemme på rønna med bare stearinlys, julemusikk og sjokolade som stimuli, så på de fine hundene mine ligge og hvile etter vår tradisjonelle juletur hvor vi vasser i snø og titter på verden, hadde røde roser i kinnene og kjente en sånn vanvittig fred bølge inni meg. Ikke huska vel jeg på at jeg skulle være på Skedsmokorset til julemiddag om en time, jeg hadde det jo så fint. :D

Jeg er helt enig med deg, Belgerpia. Det er fint å kunne leve sitt liv sånn at en kan kjenne fryd i eget selskap og trives med det. Jeg sympatiserer også veldig med de som får tyn for å velge utradisjonelt. Jeg skal feks feire jul med min fine mann, sirkusjentene og faren hans. Denne fantastiske fyren ingen har skjønt hva slags forhold jeg egentlig har til, men som de aller fleste har slutta å stille spørsmålstegn ved når de ser at vi har det helt absurd fint sammen.

Problemet er jo som flere nevner manglende forståelse for at det å feire jul aleine ikke er det samme som å være ensom på julaften. Jeg skulle ønske at alle som var ensomme på julaften kunne få et sted å være, og at alle de som ønska å være aleine fikk lov til det, uten å bli overøst med misforstått omtanke.

Og glansbilder, regnbuer og enhjørninger og sånn... :P

  • Like 2
Skrevet

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

  • Like 3
Skrevet

Enig med Siri jeg, det går an å finne noen å være sammen med i jula om man vil, selv for eldre uten familie. Jeg er en av de som ikke feirer jul i det hele tatt, annet enn pinnekjøtt i mengder til meg selv, ribbe til bikkjene og etpar pliktinnkjøp av julegaver, og de blir det heldigvis færre og færre av. Jeg har både jobbet dobbelt skift, vært hjemme mutters alene og på utenlandsferie julaften, og alt har vært like flott på sitt vis.

  • Like 1
Skrevet

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie.

Og husk, dette er folk som ikke har familie og eller/venner i det store og hele, og dermed er alene i store deler av året ellers. Det er en viss forskjell på å selv velge ensomheten, og det å være ensom.

  • Like 6
Guest Belgerpia
Skrevet

Min salig henfarne tante Hjørdis elsket å feire jul alene. "Tenk å kunne sette seg ned i fullkommen ro og spise sin julemat mens julemusikken strømmer fra platespilleren!" sa hun en gang. Hele familien jobbet aktivt for å få henne til å feire jul hos seg, hun fikk mange invitasjoner! Men hun sto på sitt, hun ville feire jul alene. Hun var en spesiell og morsom person, tante Hjørdis. Hun gjorde som hun ville i mange saker. :heart:

Siste gangen jeg feira julaften alene bodde jeg der jeg bor nå - jeg lagde meg ribbe og medisterkaker, lagde saus fra bunnen av og hadde sniki til meg litt av mammas surkål. Maten stod på bordet klokken 17:00, Sølvguttene sang vakkert på TV og før jeg spiste gikk jeg å åpnet døren og stod litt ute og hørte kirkeklokkene ringe julen inn..........

Pakkene åpnet jeg rett nok FØR middag (jeg er en skikkelig sucker etter pakker da ha ha ha ha) - men jeg hadde en skikkelig hyggelig julaften i mitt eget selskap. Huset julepyntet, reint og ryddig - var bare så deilig.

Skrevet

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

  • Like 3
Skrevet

åh, jeg drømmer om å feire jul alene, eller bare reise bort. Jula er bare mas og stress. I år skal vi ha hele familien til min mann også, inkludert barnebarn + mine foreldre. Kan jeg få slippe? Slippe den dårlige samvittigheten for å ikke strekke til og gjøre som familien over veien gjør. De gleder seg sååååå til jul, huset er ferdig pyntet og advent står i fokus, hakket før de maler huset i lilla.

Nei, jeg vil mye heller sitte alene og spise sosissier og medisterkaker! Da slipper jeg den ekle fettede ribba og den kjedelige skinka som vi har hver søndag dag ellers i året.

Nå høres jeg veldig utakknemlig ut og det er ikke meningen, men jula for meg har i alle år aldri brakt noen varm følelse og glede i meg. Det er bare mas og tjas og forventninger som ikke blir innfridd.

Når jeg blir gammel skal bli som Tante Hjørdis, sitte ALENE! Så kan min gamle gubbe sitte på sykehjemmet å surre i sin egen verden. Godt planlagt med valg av mye eldre mann, tenkte på fremtiden! :P

  • Like 3
Skrevet

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

  • Like 15
Skrevet

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...