Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert


Recommended Posts

Skrevet
Just now, Pixie said:

Mener du virkelig at jeg ikke skal bry meg om at jeg jobber fullt, og ta til meg en hund som er vant til å ha noen hos seg hele dagen? Selv om den hos meg vil være alene 9 timer om gangen og tidsrommet varierer hver uke?

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

  • Svar 915
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det normalt å klare å skille nasjonalitet på bæsj?

Nirm hadde løsningen på lommen i øret! Der putter de alle kommandoene de ikke vil høre og så tømmer de den når de rister seg. Himmel som jeg flirer av denne tråden

Jeg lurer litt på hvilken funksjon den lille "lomma" på øret har, jeg?

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Skrevet
Just now, Pixie said:

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Nå var det ikke jeg som startet med å kalle det hvis-dersom, og den henvisningen var til min egen "ville gjerne, men kan ikke/har ikke mulighet". Ikke anser jeg det som noen ugyldig grunn å ikke ha mulighet heller, så den tolkningen får være opp til deg.

Guest Mira2.0
Skrevet

Jeg klarer ikke helt å se det grusomme i å avlive en slik hund. 16 år er gammelt uansett rase, er ikke mange som runder 20? 

Skrevet

Jeg nevnte økonomi, fordi det for meg ville vært en faktor. 
Har hatt min andel syke hunder, så hadde ikke sjansa på å fått en til (herunder også en som er så gammel at man må regne med at den kanskje koster en del mer bare derfor). 
Er man sikker på at forsikringer vil dekke ting? 
Hadde hunden vært frisk ville jeg fremdeles ikke hatt den pga alderen. 
Fordi jeg ønsker meg hunder som lever en stund (noe mine syke ikke gjorde). 
Men det er jo supert om mange gjerne tar til seg disse (i teorien, om ikke annet). 
Jeg tror bare helt ærlig ikke at det er så mange som gjør det i praksis. 

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om.

Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

Jeg synes ikke det er tynt grunnlag å avlive på, ikke i det hele tatt. 

Katter kan ikke helt sammenlignes synes jeg, det er en annen art med andre behov, feks mindre behov for flokken sin og mye mer selvstendig. Det er vel også vanligere at katter blir godt oppi åra ( sånn over 15 ) enn at hunder blir det.

  • Like 1
Skrevet

Bonita er 15 år og 8 mnd. Greit hun har litt vondter i ryggen som litt smertestillende hjelper på og en litt sart mage. Men om noe skjedde meg håper jeg inderlig at noen ville tatt over henne, og ikke avlivet henne. For hun er i veldig god form i forhold til alder og hun er så glad i alt av mennesker. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Ser ut som man skal kjøpe nytt da. Med mindre man kan begynne å fylle ut under "annet".
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/veileder_for_utfylling_av_kjaeledyrpass.22741/binary/Veileder for utfylling av kjæledyrpass

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Skal man føre ormekurer inn i passet? Trodde det bare var vaksiner!

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Skal man føre ormekurer inn i passet? Trodde det bare var vaksiner!

Når man skal over landegrenser skal de inn i passet, og det må signeres og stemples av veterinær :) 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Jeg har brukt sidene for andre attestasjoner ganske lenge på Hampus, , og et par reiser på Gåttfred.

Sjekket hos Mattilsynet, fikk beskjed om at det var ok.

Dette var i den tiden de nye passene kom, og det var problemer med å skaffe pass, mulig Mattilsynet mener noe annet nå.

Når vi begynte å reise jevnlig til Spania, ble siden for helsetest i forkant av flyreiser fort brukt opp.

Så i sommer måte jeg bare skaffe nye pass til alle 3, da de krever at dette skal fylles ut for å vise at hunden er skikket til å fly.

Ellers hadde jeg nok bare fortsatt å bruke sidene for andre attestasjoner

  • Like 2
Skrevet

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Skrevet
53 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Dette er bare oppdretters preferanser, ingen norm, av og til ingen tanke bak heller :) 

For min egen del så lister jeg på eget oppdrett tispa først, så hannen, fordi at folk enklere kan koble på hvilket kull etter hvilke av mine hunder. Eks. Lyn x Geirr, Lyn x Fido.

Ellers så skriver jeg gjerne hannen først, ettersom de gjerne er den mest kjente, iallefall i min rase. Iom. at få har kennelnavn slenger man gjerne på navnet på eieren også. For Lyns foreldre er feks. faren landslagshund og matadorhanne, men tispa er relativt ukjent og vanskelig søke opp, dermed bruker jeg gjerne A. Sands Shep x Lotte.

Hadde jeg dog eid en hanne som ble utlånt, så hadde jeg ført han først, av samme årsak som første eksempel :) 

  • Thanks 1
Skrevet

Joda, på BC er det jo nesten alltid greit, de fleste hundene heter det samme på tavla si som i daglig livet og er lettere å holde styr på, annet enn at alle virker å ha en hund som heter Ben eller Lad da :D. Men når hundene heter Mars Stopper og Lucky on the Run eller noe slikt så blir man litt forvirra, da er det lett å vite hann x hunn, men det går jo ikke når noen lister tispa først mens de fleste virker å liste hannen først. 

Men da vet man det, takk for svar ^^, Jeg må nok bare fortsette å irritere meg over ekstra arbeidet det lager. 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...