To hunder versus en hund?

[Gjest]

Deres erfaring med å ha to hunder versus en hund? Jeg tenker nå på litt store og krevende hunder, forresten.

Blir det alltid en mulighet for at en er to, og to er ti, mon tro?

Hvis noen har erfaring med hannhund og tispe også, så del gjerne på erfaringer!

[Malamuten]

Min erfaring, jeg liker og ha to, jeg skal ha to igjen. Synes ikke det er spesielt mer krevende med to, men det kommer vell litt an på hva man driver med og hvor opptatt man er av og gi alenetid og gå med en og en osv. Men to hunder kan være voldsomt mye mer krevende enn en om en eller begge er uoppdragne eller har problemer som feks utagering osv. De påvirker gjerne hverandre, problemene baller på seg, det er vanskeligere og holde igjen og kontrollere to (vertfall store) hunder osv, men bortsett fra det, lite ekstra stress. Kan være vanskeligere og få pass.

Ellers kommer ikke jeg til og ha tispe og hannhund i hus sammen igjen, kun pga løpetidsstress. Jeg hater det. Skal jeg ha hannhund noen gang så skal jeg vertfall ha fast hundepasser som kan ta hannhunden når det er løp. Bortsett fra det er det vell ikke noe annet som er forskjellig om det er forskjellig kjønn kontra samme kjønn.

[Justisia]

Har hatt to, tre, fire og enda noen flere jeg.Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det var mer jobb med 2 enn det var når jeg hadde 5 f.eks. Jeg var da, kontra nå (disse er små da, ikke store, men de jeg har hatt før var av store raser), mer opptatt av individuell trening, og jeg trente 2 en dag, 3 den neste, 2 neste der igjen osv.

Men, å ha to hunder har fungert utmerket det også. Det tar jo selvsagt mer plass, koster det dobbelte osv.

Hannhund og tispe sammen. Har fungert greit det. Kan være slitsomt under løpetid, men jeg har ikke godtatt nykker fra hverken tispe eller hannhund, og har ikke opplevd spesielt løpetidsstress hos noen av dem.

Pr i dag har jeg ei tispe og en hanne, dette av mindre rase da. Men hann og tispe er det lell
Kommer snart ei tispe til i huset. NOen maser om "hva med løpetiden osv"? men jeg ser ikke problemet med det, jeg ser heller løsninger dersom jeg skulle ha behov for det.

[Gjest]

Jeg har hatt tispe og hann sammen tidligere. Aldri mer. Rett og slett fordi jeg har opplevd at en av de tre hannene jeg har hatt, ble GAL av løpetidene. Det hadde ikke noe med grensesetting eller mangel på sådan å gjøre, han takla det rett og slett ikke. Han slutta å drikke, spise, leve. Ble tynn, dehydrert - jeg måtte til vetrinær med han for å væske han opp. Han HYLTE non-stop 3 uker på rad hver gang (og vi hadde den perioden tre tisper i huset som løp etter hverandre, dvs ca 9 uker x 2 per år….) Så da sov ingen av oss 6 tobente heller…. . Etter to år med fire slike perioder fikk jeg kniven på strupen av mannen i huset, med beskjed om at hvis jeg ikke gjorde noe kom han til å egenhendig skyte "den bikkja". DA fikk han kjemisk kastrering. Jeg trengte ikke engang forklare vet hva jeg kom for. Det satt en løpetispe på venterommet og hannhunden ble akutt GAL - klatra på veggene, prøvde å bryte opp døra til undersøkelsesrommet og hylte.

Utover dette er to tisper sammen helt greit. Nå har jeg tre tisper, og mulig det blir flere. Arbeidet avhenger selvfølgelig av hvor "enkle" hundene er i hverdagen. Mine har aldri vært kranglete (verken nå eller tidligere), eller type tisper som sloss. De jeg har nå, og de jeg har hatt, er alle rolige inne, og lydige utendørs. Så hverdagen går lett ihop sammen med både jobb og unger.

[Khela]

Nå bor min ene for det meste ute og trenes hovedsaklig i spann, men de gangene jeg har dem inne sammen og går tur sammen merker jeg ikke stor forskjell. Bare at papillonen syns nesten ikke inne, og jeg kan holde henne igjen med lillefingeren på tur To tisper med 2 års forskjell, ikke hatt noen problemer her.

Eneste forskjellen er vel egentlig at huskyen krever mer mosjon, papillonen krever egentlig ingenting og er bare glad hun får være med

Vi har jo hundespann, og flere hanner og tisper i hundegård. Det er litt irriterende i løpetida, altså.. Selv om vi har egen hundegård til løpetisper.. Det har roa seg litt med årene faktisk, men han ene er buhusutreputre hvis noen har løpetid..

[Artemis]

Det er definitivt mer styr å gå på tur med to hunder i bånd hvis de ikke er superveloppdragne. Det er også mer uro og lek inne i valpe/unghundperioden. De liker jo å ase hverandre opp...

De tar mer plass i bilen/på toget etc., og det blir mer utgifter med tanke på veterinær/forsikring/hundefôr/utstyr.

Vi har hatt tispe og hannhund sammen i mange år, og de gikk veldig godt sammen, men løpetid kunne virkelig være et styr...! Dette var en hannhund som var veldig rolig og avbalansert og aldri stakk av på damejakt, men når tispen i huset hadde løpetid så var han bortreist... Nå har vi gått over til å ha to hannhunder, og trives godt med det. Litt avhengig av rase etc., så ville jeg i utgangspunktet satset på to av samme kjønn.

Nå høres jeg kanskje litt negativ ut, men samtidig så er det jo en grunn til at vi har mer enn én hund og kommer til å fortsette med det fremover.

[Malamuten]

Ting er jo litt annerledes med to, men det er jo ikke utelukkende negative ting. Finnes jo positive ting også som at hundene kan aktivisere hverandre litt og dermed kanskje kreve mindre ifht tur osv. Det er givende og se hvor stor pris to hunder kan sette på hverandre, gleden de har av og være to. Man kan ha litt mindre dårlig samvittighet om man er syk en periode, jobber mye en periode osv, fordi hunden er ikke alene i det minste.

[plutte]

Det er definitivt mer styr å gå på tur med to hunder i bånd hvis de ikke er superveloppdragne. Det er også mer uro og lek inne i valpe/unghundperioden. De liker jo å ase hverandre opp...

De tar mer plass i bilen/på toget etc., og det blir mer utgifter med tanke på veterinær/forsikring/hundefôr/utstyr.

^ What (s)he said.

Eg oppsøker stort sett tider/stader der det er minst mulig andre når eg går med begge. Dvs eg bur slik til at eg nesten ikkje møter folk, så særleg bevisst er det forsåvidt ikkje. Men det er meir styr, sidan eg ikkje har lært dei å gå fint i lag, for det er tydeligvis ikkje nok å kunne gå fint aleine. Og så har me ikkje plass til bagasje i bilen lenger, det er meir hundering overalt, meir organisert foring, meir veterinær, mindre frivillige hundepassarar.

Men det er meir kos, mine trivast godt i lag sjølv om gamlingen nok hadde greit seg fint utan. Dei har mykje selskap i kvarandre, dei leikar i lag og kjem stormande i fellesskap kvar gong kjøleskapet vert opna. Bamse fordi han vil ha leverpostei, Vaffel fordi Bamse kom. Det er liksom alltid to hundar overalt, oppå deg, rundt deg, foran og bak, og det snublast og snorkast overalt.

Me har to hannar, eg er oppvokst med tispe+hann, begge deler har fungert greit etter mi erfaring, men det kan nok vere store forskjellar. Eg trur nok at me kjem til å ha to, så lenge me har nok pengar og tid.

[Gjest]

Det man må påregne er den tiden ekstra det tar å trene hver hund for seg. Spesielt merker man dette om man har to på omtrent samme alder. Men min erfaring er at det lønner seg å trene hver for seg skikkelig, så slipper man en del unoter de ellers har tendens til å ville lære hverandre.

Flere hunder (spesielt store…) gir større utgifter: mat, forsikring, seletøy, kobbel, pluss det ekstra man trenger med flere som feks haneføtter osv. Større utgifter hvis man må ha alle på kennel i perioder. Større bil med plass til flere store hunder. Og mer rot/hår/grus og støv som de drar med seg inn.

Men det positive veger for meg opp alt dette i stort monn.

[Raksha]

Aldri mer en av hvert kjønn intakt her i huset. Sier jeg som har en tispe og to hanner. Jeg orker ikke styret med løpetid.

Jeg syns to er greit å gå med omtrent uansett oppdragelse på båndmanerer, men tre da bør helst båndmanerene være i orden. Nå regnes vel ikke de rasene jeg har nå (saluki og basenji) som voldsomt krevende da, så vet ikke om jeg teller lenger Da jeg hadde riesen i tillegg så var det strengt tatt enklere på turer fordi hun var lydigere enn de tre jeg har nå er til sammen

[Guest Michellus]

Vi gleder oss så utrolig mye å få inn en hund til. Nå har vi en belgisk fårehund groenendael og tar inn en til om alt går bra. Jeg tror vi kommer til å trives utrolig godt med to hunder! Ser ingen grunn til at det skulle være ekstra krevende heller, tur og kos blir jo så og si det samme som nå. Matkostnader går ned faktisk (men det handler også mye om hvor vi flytter og hvor vi kjøper mat fra), ellers er det trening da. Den går jo opp, men da kan man alltids trene den ene når det andre har pause og vice versa.

Vi får nå inn en tispe etter hvert da og har hannhund fra før Å styre Angus inne blir nok ikke noe problem, om han evt kan dra på ferie til mamma senere vil jo også kanskje være mulig om han ikke klarer å være seg selv. Tenker det kommer til å bli slitsomt, men heldigvis er det færre løpetiddager enn det er normale dager Det er vel så og si det eneste jeg gruer meg til med en av hvert kjønn: Løpetiden.

[Annik]

For min del så var det mye enklere å ha hund da jeg hadde sheltien sammen med Milo. Da sheltien dro, så lå all aktivisering, lek, kos, oppmerksomhet (+++) kun på meg, så jeg merket veldig godt at Milo ble mye mer masete og krevde mye mer av oppmerksomheten min for å være fornøyd.

Jeg merker ikke stort forskjell på å gå med 1 - 2 hunder om gangen, så turer var aldri noe problem. De ekstra utgiftene var også veldig små, siden sheltien var liten og Milo er stor, så de kunne bruke hverandres utstyr. Så det var veldig praktisk å bare kunne kjøpe det jeg ville uten å tenke på en i hver størrelse

Jeg har veldig lyst på en hund til og trives best med to, selv om det innimellom er godt med bare en

[Guest Jonna]

Jeg liker ha to hunder og ser for det meste fordeler ved det, men det krever at nr.1 er oppdratt slik jeg vil ha den.

Det man faktisk må ta høyde for er at man kan sitte med to hunder som ikke liker hverandre. Som må skilles når de er alene og kanskje t.o.m når du er hjemme med de. Det er noe man bør tenke igjennom.

Noen hunder har rett og slett så personlighets kræsj at de ikke kan bo under samme tak eller at den ene kommer til å misstrives noe ekstremt.

[Djervekvinnen]

Det klassiske med to kontra en er jo:

- Dyrere forsikring, dyrere mat, dyrere dyrlege, mer utstyr etc. Det koster mer.

- Det blir dobbelt opp at det meste, selv om jeg går tur med begge samtidig, så har jeg behov for å gå på turer med bare en også for hundene har godt av en pause fra hverandre, og jeg får bedre kontakt med en.

Det er lettere å gå tur med bare 1, for hunden er gjerne mer opptatt av deg, enn når hundene er sammen på tur og mest vil herje med hverandre. Det er viktig å bruke alene tid med hver enkel for å styrke forholdet.

Er det litt aldersforskjell eller aktivitetsnivå, kan det blir mer styr med å passe på og bryte inn hvis den ene er mer vill i leken, plager seg på den andre osv.

Jeg har hann og tispe og det fungerer veldig bra, forutenom løpetiden som kan bli stressete. Det kan være lurt å ha en backup med pass muligheter eller noe slikt, hvis det skulle bli ille, men de fleste klarer seg fint igjennom dette.

Jeg ser ingen problem med å ha samme kjønn, men det kan være litt forskjell på rasene og noen er mer kjønsagressive og hvis de er nær i alder kan det bli problemer. Større sjangs enn om man har av hvert kjønn.

Jeg gikk fra 2 til 1 og det var veldig kjekt på mange området. Deilig å bare å ha en, men så er det noe spesiellt med å ha to også da, så da endte jeg opp med en til

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker at med mindre man planlegger å drive oppdrett så er det vel egentlig ingen grunn til å velge å ha en av hvert kjønn?

Selv har jeg jeg en av hvert kjønn og en av hver rase - jeg har ikke tenkt å drive oppdrett, men tispe har jeg på fôr hun vil imidlertid bli sterilisert straks hun har hatt de kullene hun skal ha. Dette til tross for at min hannhund ikke er problematisk i forhold til løpetisper sånn egentlig.

Jeg synes det er greit å ha to hunder, men jeg oppdrar jo mine - de lærer å gå pent i bånd og de lærer å komme når jeg roper UANSETT hva de måtte se, så hos meg fungerer det og har alltid fungert å ha to - null stress, faktisk nesten enklere å ha to for da slipper man å ha dårlig samvittighet for å reise fra bikkja noen timer. Jupp, jeg har det - jeg liker ikke å la hunden være alene og med bare en så kan jeg i alle fall glemme aktiviteter uten hund på kveldstid det har jeg ikke samvittighet til når hunden er alene - og det er han jo nå som tispa har svangerskapspermisjon hos oppdretter.
For meg er det mye lettere å ha to hunder enn en i alle fall.

[Ane]

Jeg har en nå, men hadde to i fem mnd. I år. En siberian husky og en border collie. Begge brukes til trekk, og jeg syntes det var krevende å gå tur med begge fordi de trakk så voldsomt. Her jeg bor er det ikke mulighet til å kjøre kickbike, dit må man kjøre til, og jeg har ikke lappen, så det ble sjeldent. Jeg fikk mye vondt i rygg og nakke av å gå med dem, som resulterte i at de fikk mindre turer, fordi det var dritt.. Gikk forøvrig alltid med magebelte. Border collien kan gå fint, men keg synes de bør få trekke når de først er ute på tur. Når siberianen dro så fikk jeg all turlysten tilbake, og med en går det fint.

Samtidig så har jeg veldig lyst på en hund til, og planlegger det til neste år, men bør ha lappen før det.

Ingen andre som sliter med at det er tungt å gå på tur med to sterke hunder? Mine måtte jo gå i bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

[Artemis]

Ingen andre som sliter med at det er tungt å gå på tur med to sterke hunder? Mine måtte jo gå i bånd.

Går jeg tur med begge i vanlig bånd så må de gå fint, de får ikke lov til å trekke, men tar jeg med sele og magebelte så kunne jeg gjerne ha begge i sele foran(mens jeg gikk litt bakoverlent, de er sterke! ). Nå pleier jeg enten å ha begge løse, at begge må gå pent i bånd eller at Nevø går i trekksele mens Onkel går løs/pent i bånd ved siden av/bak meg. Er jo ikke alle steder/alltid at de kan få løpe løs. Merker jo ellers at hundene lytter fint til meg/mine søsken/min far (de er begge flinke til å gå pent i bånd og ikke trekke), mens Onkel vet å utnytte det når han går tur med min mor. Da trekker han.

Men ja, det er klart det er mer styr med to store sterke hunder ved f.eks. passeringer hvis du har en som f.eks. gjør alt i sin makt for å hilse på andre hunder. Du må jo samtidig holde styr på den andre hunden og hindre den første i å nå sitt mål. Passeringstrening blir plutselig langt viktigere enn hvis du bare har én hvor du bare kan holde litt ekstra fast i båndet når man passerer andre hunder.

[borderen]

Jeg liker å ha to hunder av flere grunner, men først og fremst fordi det er koselig, de har selskap av hverandre, det er perfekt når jeg skal snørekjøre og fordi jeg trener såpass mye hund at en hund blir for lite. Samtidig kan det være vanskelig å følge opp hund nr 2 godt nok. F.eks tror jeg min hund nr 2 hadde hatt godt av å gå noen turer med bare meg som ung, for å redusere noe selvstedighet. Unghunder krever mye trening og oppfølgig som er vanskelig å gi når hund nr 1 fremdeles er aktiv. På tur girer de hverandre opp og blir hissige på passerende hunder, noe ingen av dem blir når de går på tur alene med meg.

Jeg har tispe og hannhund (ingen kastrerte) og det går helt fint. De kan til og med gå sammen hele løpetida så lenge jeg holder øye med dem.

[simira]

Vil også få med at det kommer veldig an på hundene. Vi har to hunder med veldig ulike behov når det gjelder både tur og trening, så det blir en del ekstrajobbing med det. To hunder av samme rase eller som har mer like behov er jo gjerne enklere, så lenge du kan ta dem med på tur og trening sammen.

[Stine]

Jeg kommer aldri til å ha kun en hund igjen Jeg har også alltid hatt 2 eller flere, med unntak av rundt 2 år. De har så stor glede av hverandre (ihvertfall de jeg har nå, de elsker hverandres og min/C kroppsvarme, og skal ligge oppå hverandre eller en av oss) de leker sammen og steller hverandre

Jeg synes ikke noe er stress med 2, men 4 var 1 for mye (men skal aldri si aldri, blir nok 4 hunder igjen her etterhvert og ) Jeg har også av forskjellig kjønn og synes egentlig det er uprolematisk, og det vil nok alltid være forskjellig kjønn her i heimen og.

[Guest 2ne]

Ingen andre som sliter med at det er tungt å gå på tur med to sterke hunder? Mine måtte jo gå i bånd.

Nei, ikke egentlig. Det handler mer om teknikk enn styrke, og å være føre var. Eneste gangen det var slitsomt å ha to sterke hunder som jeg kommer på nå, var en gang vi var på det lokale badestedet, ungene badet, jeg og hundene satt i en skråning og kikket på. Så kommer det en mann med en akita-sak, terven freaka ut og reiste seg på to for å brøle ut skikkelig, AH'en hang seg på og dansa rundt i sirkler mens han sang, og idioten av en akita-eier lurte på om de ikke burde få hilse.. Jaaaah, det er skikkelig aktuelt at mine for øyeblikket svært stressa hanner får hilse på din stressa hann, jeg har ikke noe å gjøre i kveld allikevel, så hvorfor ikke ta en tur til veterinæren, liksom

---

Syns som Belgerpia at det er lettere å ha to enn en, og når jeg ser gleden de to vi har nå har av hverandre, så er det bare koselig og ikke noe mas Nora er veldig glad i puddelen sin, Leah er veldig glad i terven sin, så det er ikke noe tull mellom de heller Men Nora var 4 år når vi fikk puddelen i hus, hun er en forholdsvis lydig hund, ingen av de har noen større issues med andre hunder eller med folk, så det er liksom ikke noe stress.

Jeg planlegger å beholde en valp til neste år, og selv om Leah er ei forholdsvis veloppdragen puddelfrøken så ser jeg for meg at det blir mye doble turer til valpen (forhåpentligvis) har lært å gå pent i bånd. 3 hunder som surrer seg inn i hverandre er ikke så gøy

[MonicaT]

Vi har flere hunder og det er slitsomt å gå tur. Våre kan ikke gå pent og det er utrolig slitsomt. Vi har trent, trent og trent, men de drar like herlig for det. Valpen leker en del med de voksne, men de voksne leker skjeldent sammen, så jeg vet ikke hvor mye utbytte de har av hverandre sånn egentlig. De har ihvertfall selskap om ikke noe annet.

Det betyr kanskje mer enn jeg tror.

Nå har vi 4 hunder og det skal vi aldri ha igjen. Det er 2 for mye ......

Enda vi er to aktive mennesker, men alle skal ha trening, egentid og oppmerksomhet. Det krever mye og jeg ser at oppsummert så blir det at dressuren blir generelt dårligere på alle, enn når man bare har en/få.

[Djervekvinnen]

Jeg har hatt en som ikke gikk bra i bånd og som påvirket den andre. Det var slitsomt! Men jeg brukte hjelpemidler for å klare å få med begge samtidig, som for eksempel grime. Heldigvis går begge mine nå ganske greit i bånd. Håper det fortsetter slik

[Gjest]

Jeg har en nå, men hadde to i fem mnd. I år. En siberian husky og en border collie. Begge brukes til trekk, og jeg syntes det var krevende å gå tur med begge fordi de trakk så voldsomt. Her jeg bor er det ikke mulighet til å kjøre kickbike, dit må man kjøre til, og jeg har ikke lappen, så det ble sjeldent. Jeg fikk mye vondt i rygg og nakke av å gå med dem, som resulterte i at de fikk mindre turer, fordi det var dritt.. Gikk forøvrig alltid med magebelte. Border collien kan gå fint, men keg synes de bør få trekke når de først er ute på tur. Når siberianen dro så fikk jeg all turlysten tilbake, og med en går det fint.

Samtidig så har jeg veldig lyst på en hund til, og planlegger det til neste år, men bør ha lappen før det.

Ingen andre som sliter med at det er tungt å gå på tur med to sterke hunder? Mine måtte jo gå i bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Med huskyene gikk jeg med baggen-beltet. Da hadde jeg full kontroll på summasummarum 100 kg hund samtidig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Ane]

Med huskyene gikk jeg med baggen-beltet. Da hadde jeg full kontroll på summasummarum 100 kg hund samtidig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har kontroll, det var aldri noe problem, men jeg fikk så vondt i rygg osv. av det konstante å gå bakoverlendt fordi de trekker. Hadde jeg gått vanlig hadde jeg hengt som et slips, og ikke klart å gå fremover rolig