Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når får hunden deg til å smile størst? :D
Bruk starten Jeg smiler stort når... og skriv ferdig setningen som gjelder for deg og din hund! :D

Jeg smiler stort når hunden min stiller seg på to for å se bedre når vi er ute :D:lol:

Skrevet

Alltid good-feeling det! Hvordan viser dine hunder kjærlighet til deg? :) <3

Med hele kroppen og ansiktsuttrykket. Det bare stråååler ut at de er glad i deg. De gjør ikke det hele tiden, men når de gjør det er det veldig fint og jeg smiler stort :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg smiler stort når jeg står opp om morgenen eller kommer hjem og Kuro møter meg i døra, strekker seg godt og sier "ROAWWWARRRAAARRRRAWWWW" i dyp brumlestemme. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg smiler stort når Nix fjoller og prater når vi møter @Tøfflus og Mocca

@ virket ikke, men jeg finner allikevel jeg ;)

Men du smiler ikke fullt så stort når Nixepusen enten løper etter bilen min når jeg drar eller hyler i eniga fordi vi drar, hahahha.

Jeg smiler stort når jeg ser hunden(e) mine, enten alene eller i selskap med sine venner, løper og løper og løper og STORkoser seg. De ser så lykkelige ut at hjertet mitt nesten sprekker av glede :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg smiler stort

... når Noomi får et av sine tulletak og skal rulle seg oppå meg

... når Vida nekter å ligge lengre unna meg enn 2 mm

... når Noomi løper som en virvelvind i skogen

... når Vida prøver å få all oppmerksomheten min ved å labbe meg, selv om hun treffer meg midt i trynet til tider

... når de gleder seg til å få mat

... når de krever å få godis, og jeg er klar over at de egetlig har meg tullet rundt labben

... når vi skal legge oss, og de skal kose.

... når vi leker og jeg ser de har det morsomt

... når de biter hull i putetrekkene mine, fordi jeg synes det er for moro med putekrig

etc etc etc

Hundene får meg til å smile ganske mye rett og slett. :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Jeg smiler stort når Emilio ser på meg med store øyne og vil ha kos :heart:

Og når han sovner i armene mine :heart:

Og når han boffer (bjeffer) på meg når han mener han ikke får nok oppmerksomhet! :heart:

Jeg elsker han, og velger og tro at han elsker meg også! :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Jeg smiler stort når Leja går tur i nedoverbakker og "shaker ass", går og vrikker på rompa mens hun hopper OG går. Helt snålt og supermoro. :D

Jeg smiler stort når Chessea hopper høøøøøyt og hyler av glede når vi skal ut og gå tur - tross godt voksen alder.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg smiler stort når jeg våkner om morgenen, letter på dyna, og kikker rett i verdens vakreste hundeøyne.

Skrevet

Jeg smiler stort

..når hun springer ute i skogen, hun ser så utrolig lykkelig ut!

..når hun kommer inn fra morgentissingen, gjesper og legger seg inntil meg mens jeg drikker kaffe

..når hun inviterer til lek

..når hun slenger seg på ryggen, ser på meg med stoore øyne og bare skriker ut "KOS PÅ MAGEN MIN!"

..når hun møter samboeren min i trappa etter han har vært ute på reise og halen går som en propell

..når hun "prater" til meg

..når hun ligger og sover i alle mulige snodige stillinger

osv.osv.osv.

Har verdens beste voffs jeg :wub:

Skrevet

Det bredeste smilet kommer frem når valpis stikker nesen i halsgropen min. Og når han drar seg langs sengen/sofaen med framlabbene, mens han sukker og stønner, til han endelig ligger tett nok inntil meg sånn at han kan sovne godt igjen. :wub:

Skrevet

Åh <3 det er så mye :)

Smiler og ler høyt når de har raptus og løper rundt som en gal med en pinne i munn! herregud de er to lykke piller på ben de to!

Jeg smiler når de leker sammen og viser hvor mye glede av hverandre

Jeg smiler når jeg ser morra trynet til stella som stikker opp av dyna klokken 12 på formiddagen.."hva mener du med at jeg må stå opp????" :lol:

Jeg smiler av alle de rare sove stillingene de makter å legge seg i

Jeg må smile av Stellas ekstremt furtne ansikt når hun må i dusjen eller utsettes for annen tortur :ahappy:

Jeg må smile når jeg kjenner hvor vanvittig høyt og inderlig jeg elsker dem :wub:

:heart:

Skrevet

Eg smiler mest når ho dett ned av sofaen i søvne!

Men og når ho ååååler seg så lang ho er for å komme nær meg i sofaen.

Og når eg tenker meg om smiler eg aller aller aller mest når framtidige sambo(3uker) legg seg ned på golvet og han og bikkja kooser seg før dei fjollet seg!

Skrevet

Jeg smiler stort når Enya vil kose og legger seg på brystet mitt og dytter snuta under haka i og ligger helt inntil halsen.

Jeg smiler stort når hun lager rare ansiktsuttrykk, ofte innebærer det å ha tenna på tørk :P

Jeg smiler stort når vi får til noe sammen :D På trening eller når hun bare er fin og takler ting bra :wub:

Jeg smiler stort når hun velger å gå vekk fra fanget mitt og legge seg i samboer sitt fang, for da viser hun kjærlighet til han også :ahappy:

Jeg smiler stort når jeg tenker på hvor fin liten frøken vi har :wub::D:heart:

Skrevet

Jeg smiler stort

..når de virkelig strekker ut og løper

..når de sover,slitne etter tur

..mange ganger om dagen bare fordi de ER :heart:

Skrevet

Jeg smiler stort når Chicka løper i skikkelig tyttebærfart og stuper kråke, for så å rulle seg godt, ikke rart hun må til kiropraktor.

Jeg smiler stort når hun kommer mot meg og vil kose, hun er en skikkelig kosegris :wub:

Skrevet

Jeg smiler stort når...

... hundene viser sin store glede når jeg kommer på besøk!
... å se og vite at hundene er friske, og ikke har det vondt på noen måte.
... å se hundene smile på tur og under annen aktivitet.
... de viser med stor iver at de er klare for tur!
... at de er villige til å stille opp som modeller for en ivrig hobbyfotograf.
... å vite at hundene ikke er redde smell av raketter, torden etc.
... jeg ser at hundene stortrives i skogen på elgjakt!
... når de får holde på med det de elsker; nemlig jakt!
... vet hva jeg har oppnådd med hundene til i dag.
... jeg og hundene tilbringer tid sammen!

Det er mye jeg smiler av i lag med hundene, og enda mer enn hva jeg har listet opp her. Bare hundene i seg selv får meg til å smile :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...