Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Mikke
 Share

Recommended Posts

Mopsene får vel oftere færre valper i kullene og det er flere som avler Papillon enn Mops?

Jeg synes det hadde vært ålreit om flere oppdrettere og valpekjøpere stilte seg litt kritiske til slike upriser, ikke bare på mops. Hva i all verden er årsaken til noen raser skal koste så sjukt mye mer enn andre?

Hvis det er et argument at det fødes så få valper, så burde jo feks shiba, som er en urhund med statistisk sett svært liten driftskostnad (spesielt medisinsk...) for eier gjennom livet, og som vanligvis får rundt 3 valper i et kull, koste minst det dobbelte av dagens pris. :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Jeg synes det hadde vært ålreit om flere oppdrettere og valpekjøpere stilte seg litt kritiske til slike upriser, ikke bare på mops. Hva i all verden er årsaken til noen raser skal koste så sjukt mye mer enn andre?

Hvis det er et argument at det fødes så få valper, så burde jo feks shiba, som er en urhund med statistisk sett svært liten driftskostnad (spesielt medisinsk...) for eier gjennom livet, og som vanligvis får rundt 3 valper i et kull, koste minst det dobbelte av dagens pris. :P

Hvor populær Mopsen er har litt og si også. Jeg har feks nå 21 navn på en liste over folk som ønsker seg Mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine malamuter betalte jeg 12000 kr for. Den første kjøpt i 2011 og den andre kjøpte i 2013.

I 2004 kjøpte jeg min første hund. En golden retriever. Hun kostet da 8500 og det var 500 kr mer enn vanlig pris. Da lå golden på 7-8000. Nå, som tidligere nevnt ligger de på 12-13000.

Jeg syns 12 000 er mye for en valp jeg. Kan ikke tenke meg at jeg hadde kjøpt en hund til 20000. Ja, det er verdt det, men det er en gruelig stor engangssum som ikke er barebare å punge ut i tillegg til andre utgifter en valp/hund har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor populær Mopsen er har litt og si også. Jeg har feks nå 21 navn på en liste over folk som ønsker seg Mops.

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skummel utvikling... :(

Det er ALDRI noe problem å få solgt en shibavalp heller, og de få krem-farga som fødes selges til redusert pris pga at det ikke er en godkjent farge, mens det gjerne er de folk ønsker seg. Stadig vekk får oppdrettere høre at de "bør ta det dobbelte" fordi det er så stor etterspørsel. Heldigvis er mitt rasemiljø veldig nøkterne enn så lenge.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11-12 000, har nok steget med en tusenlapp de siste årene, men de prisene gjaldt da jeg kjøpte min i alle fall. Er en oppdretter som på siste kullet sitt tok 15 000 valpen nå i sommer, kjenner ikke årsaken til det, men jeg syns det blir komisk. Heldigvis kan jeg kjøpe valp fra det jeg syns både er mer spennende linjer (vedkommende hadde et stort kull med nesten identiske linjer for 2 år siden, samme tispe, fedrene er halvbrødre) og mer gjennomtenkte kombinasjoner til vanlig valpepris :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg synes valpepriser begynner å bli horrible... Det kunne ikke falle meg inn å betale 20 000 for en hund???

Briarder som selges i dag ligger vel på sånn ca 13 000 - jeg synes det er litt i overkant mye, faktisk :aww:.

Da jeg kjøpte min første briard, betalte jeg 6000,- (i 1991)

Min neste betalte jeg 3000,- for, men han var 6 mnd og overbitt (1993).

Neste der igjen betalte jeg 8000,- for (i 1996)

Jeg solgte mine valper for 8000,- (noen gikk billigere av ymse årsaker) i 2000.

Sistemann i hus betalte jeg 10 000 for i 2008.

.... også husker jeg at vi betalte 3000 kr for min første chihuahua i 1978 :aww:. Det samme betalte vi for min bedington i 1981...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor populær Mopsen er har litt og si også. Jeg har feks nå 21 navn på en liste over folk som ønsker seg Mops.

Men hvorfor skal man ta mer bare fordi det er mange som vil ha en? Vi hadde langt ifra problemer med å få solgt valpene i kullene våre, men fordi vi hadde kjøpere til x2 kull til, så er jo prisen den samme.

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skummel utvikling... :(

Helt enig!

Jeg må innrømme at jeg synes valpepriser begynner å bli horrible... Det kunne ikke falle meg inn å betale 20 000 for en hund???

What she said! Og selv om noen gjør det, så synes jeg ikke det er riktig jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser fortsatt ikke poenget med å så høy valpepris som på mops, altså, er det bare penger som teller da? Siden du må ha mer penger for å få en, enn om den kanskje kom til en som ikke hadde 20 tusen men var mye mer aktiv osv med den. Synes det blir teit når valpeprisen ligger på over 20 tusen....!

Corgi koster 10-12 tusen i Norge. I utlandet 50%.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border Collie: 6000-10 000. Ganske stor variasjon, uavhengig av meritter/kvalitet. Gode gjeterhunder selges normalt for 6000-8000. Valper etter hunder brukt i lydighet/agility osv selges ofte dyrere enn gjeterhunder, av en eller annen motstridende grunn.

Det er ikke rart det sykdommer og mentalitetsproblemer holdes skjult når det er såpass mye penger å tjene på hver valp man selger. Særlig for hannhundeier. Jada, det er ikke lønnsomt tidsmessig osv, men disse småhundene som ikke krever noen helseundersøkelser, trening (for å oppnå bruksmeritter) eller andre store utgiftsposter ligger drøyt høyt i pris. Har man en fleksibel jobb er det uten tvil mye svarte penger å dra inn på oppdrett av dyre hunderaser som ikke krever bruksmeritter (da jeg mener dette er det mest tids- og pengekrevende).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg styrer ikke hva valpeprisen på mops er, jeg skrev bare hva jeg ANTOK som gjorde at de er så dyre. Norsk Mops Klubb anbefaler å ta 20 000,- pr valp. Det er valpeprisen på min rase.

Vær så snill å ikke ta dette som et personangrep, for det var det slett ikke, noe jeg håper var åpenbart via min første respons til deg. :) Men det var en fin inngang til å diskutere et stadig økende problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill å ikke ta dette som et personangrep, for det var det slett ikke, noe jeg håper var åpenbart via min første respons til deg. :) Men det var en fin inngang til å diskutere et stadig økende problem.

Tar det ikke som ett personangrep, men jeg tolket dette som en tråd med spørsmål om hva pris var på valper, og syns da det er OT å begynne å diskutere her inne i denne tråden hvorfor mopsen er så dyr som den er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PÅ irsk-setteren var prisen som NISK anbefalte 10 000 for to år siden, nå er den steget til 12 000. Jeg betalte 5000 for henne pga betydelig underbitt (som hun vokste av seg :) )

På korthårs-collien tror jeg prisen ligger på ca 12 000 − 13 000 nå. Easy kjøpte jeg som voksen hund og betalte nesten full pris for henne. Kortis-valpen jeg kjøpte nå fikk jeg til halv pris (6000) som erstatning for Easy. Og langhårsvalpen til redusert pris (9000) fordi hun ikke kan stilles: hun er registrert som KORTHÅR med PELSAVVIK.

De fleste AH jeg har hatt har blitt solgt for 4000 − 5000. Det er vanlig pris for trekkhunder som er "blandingsraser" - som AH regnes som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill å ikke ta dette som et personangrep, for det var det slett ikke, noe jeg håper var åpenbart via min første respons til deg. :) Men det var en fin inngang til å diskutere et stadig økende problem.

yeps!

Tar det ikke som ett personangrep, men jeg tolket dette som en tråd med spørsmål om hva pris var på valper, og syns da det er OT å begynne å diskutere her inne i denne tråden hvorfor mopsen er så dyr som den er :)

Vel det er jo en av de rasene som har eksplodert. Er jo egentlig generelt miniatyrhund miljøet som har blitt sånn og man kan jo begynne å lure på hvorfor de små hundene skal koste så mye.

Kjenner jo noen som har kull på kleinspitz og tjente masse, de har vært på to utstillinger eller noe sånt. Er jo ren fortjeneste nesten bare da, kontra brukshunder hvor hele kull blir MH testet, foreldre dyr testet for alt mulig, + trening, konkurering osv.

Jeg forstår ikke når det ble akseptert at valper skal koste så mye, er helt vanvittig.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tråd som denne gir diskusjon om prisene.

Nå er det nevnt over at kooikeren har steget fra 12.000 i 2008 -15.000 i 2013. Jeg synes det begynner å bli drøyt for en valp, uansett om det er få kooikervalper i verden eller ikke. Og det synes jeg med valper generelt også, som flere andre har nevnt.
For meg er det ganske spesielt at en helt vanlig potethund selges flere tusen dyrere enn en brukshundvalp fra meritterte linjer. Da ser jeg et bilde på utviklingen her jeg ikke synes noe om.

Dersom dyrlegekostnader o.l har økt, kan man ev. legge dette på i prisen for en valp, men å stadig øke prisen så drastisk, tror jeg ikke går med på utgiftene man har pr valp i kullet. Så jeg sitter igjen med følelsen av at man tjener litt penger på det fordi man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene på valper er jo åpenbart ikke for høye så lenge valpene blir solgt. Finnes det en kjøper som er villig til å gi 20.000,- for en mops, da er den mopsevalpen "verdt" 20.000,-. Og finnes det noen som vil gi 15.000,- for en AH, da er den AH-valpen "verdt" 15.000,-... Jeg tror – vet ikke, kun tror – at det er blitt vanligere å ha mindre hunder, "pyntehunder", de siste tiårene fordi folk er blitt mer urbane. Det er kanskje ikke så stort behov for BCer som kan gjete, og kanskje også et synkende behov for jakthunder. Og mer behov for hunder som takler livet i leilighet og med turer "rundt strøket" godt. Bare en idé.

Aner ikke hva som er vanlig pris på min rase, i år gikk valpene for 13.000,- og i fjor gikk de for 12.000,-.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til min hund tok 11-12 for sine valper i 2003. Nå vet jeg ikke, få drev oppdrett av rasen her dengang.

Grunnen til at Mops og Bulldog er dyre hunder å kjøpe har vel mye å gjøre med at alle (så å si iallefall) må bli tatt med keisersnitt, er det ikke? Og det er jo ikke billig, hvertfall ikke når det ikke kommer mange ut av det.

Penger burde ikke være noe issue om man skal ha en slik hund uansett, synes jeg, da, da over halvparten av dem blir så syke at man er nødt til å ha god råd (mange av disse plagene dekkes jo ikke av forsikringen heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene på valper er jo åpenbart ikke for høye så lenge valpene blir solgt. Finnes det en kjøper som er villig til å gi 20.000,- for en mops, da er den mopsevalpen "verdt" 20.000,-. Og finnes det noen som vil gi 15.000,- for en AH, da er den AH-valpen "verdt" 15.000,-... Jeg tror – vet ikke, kun tror – at det er blitt vanligere å ha mindre hunder, "pyntehunder", de siste tiårene fordi folk er blitt mer urbane. Det er kanskje ikke så stort behov for BCer som kan gjete, og kanskje også et synkende behov for jakthunder. Og mer behov for hunder som takler livet i leilighet og med turer "rundt strøket" godt. Bare en idé.

Aner ikke hva som er vanlig pris på min rase, i år gikk valpene for 13.000,- og i fjor gikk de for 12.000,-.

Nei da. Jakt og gjeterhunder har alltid ligget lavere i pris enn selskapshunder. Det er en gammel greie at hunden ikke skal være dyrere enn at man har råd til å kvitte seg med en som ikke holder mål. De som fortsatt holder seg til dette er gjeter og harehundoppdrettere. Øvrige jakthundoppdrettere har begynt å følge markedet i noe større grad, rett og slett fordi folk faktisk ER villige til å betale for kvalitet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til min hund tok 11-12 for sine valper i 2003. Nå vet jeg ikke, få drev oppdrett av rasen her dengang.

Grunnen til at Mops og Bulldog er dyre hunder å kjøpe har vel mye å gjøre med at alle (så å si iallefall) må bli tatt med keisersnitt, er det ikke? Og det er jo ikke billig, hvertfall ikke når det ikke kommer mange ut av det.

Penger burde ikke være noe issue om man skal ha en slik hund uansett, synes jeg, da, da over halvparten av dem blir så syke at man er nødt til å ha god råd (mange av disse plagene dekkes jo ikke av forsikringen heller).

De som ansees som seriøse oppdrettere på mops, avler ikke videre på tisper som må ta KS ved første kull.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...