Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp


Recommended Posts

Skrevet

Om du har et valpekull på si ti valper,klarer du å gjøre nok med hver valp i de ukene det er så viktig? Hver for seg uten at det bare blir rølp og ugang? Jeg tenker at ny eier (forutsatt at det er en bra eier) klarer det bedre med sin ène valp enn å skulle forme en sånn bulkegjeng hver for seg.

  • Like 8
Skrevet

Turid Rugaas er vel av samme formening, såvidt jeg husker. Det finnes en mellomting mener jeg, og det er forskjell på kull og individer. Jeg tror en valp har godt av å være lengre enn 8 uker hos en god oppdretter eventuelt med et ikke alt for stort kull. Moren og søsknene kan prege valpen på en helt annen måte enn vi har mulighet til. Og så lenge oppdretter har kunnskap og kapasitet til å følge opp valpene og gi dem masse gode erfaringer med forskjellige ting. Ikke minst, de fleste oppdrettere vil jo ha mer erfaring med dette enn den jevne valpekjøper.

Noen kull, og krevende individer, trenger å komme bort fra mor og kull tidligere. Hvis tispa er lei/utslitt og oppdretter ikke har kapasitet har valpen det sannsynligvis bedre med å komme ut. Nå er jeg ingen fan av Sissel Grana, men argumentasjonen hennes i hovedinnlegget er mindre på jordet enn det meste annet fra den kanten.

Det jeg synes er trist er egentlig at den hovedregelen om at valpen skal hentes ved 8 ukers alder har blitt en absolutt. Dersom noen av ulike årsaker henter valpen noen dager før, eller uker senere, så reagerer folk. Det kan jo aldri gå bra! Jeg har sett det unntaksvis, men synes folk viser svært lite evne til å se an enkelte individer og situasjoner. Men slik er jo det meste innen hundehold... man starter med svart/hvitt, og kan til nød gå over i gråsoner. :P

Skrevet

For min del handler det ikke om å kaste ut valpene som hun så fin skriver. "For oppdretteren er det sikkert behagelig "å bli kvitt dem" når de er 8 uker gamle. For fra nå av blir det mer og mer "liv" i valpene, og det krever langt mer av hundemor og av oppdretteren. "

Jeg skulle gjerne ha beholdt noen av dem litt lengre men jeg er veldig glad for at hver enkelt valp reiser til sine nye hjem iløpet av uken de fyller 8-9 uker, da de har i den alderen begynt å kreve mer og jeg stoler på av hver enkelt valpekjøper ønsker å sosialisere og miljøtrene valpen sin.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lytter nok mer til hva etologer og atferdseksperter sier om dette enn hva en som "snakker med dyr" gjør...Når det er sagt: jeg har overtatt valper ved 8, 9 og 10 ukers alder. Det har gått fint med alle :) Den jeg hentet ved 10 ukers alder var den enkleste som valp. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke :) Kan ikke akkurat kjøre statistikk på mitt erfaringsgrunnlag, n= "alt for lite"

  • Like 2
Skrevet

Jeg tør vedde på at jeg er bedre egnet til å sosialisere og prege valper som skal vokse opp hos meg fra uke 8 enn hvilken som helst oppdretter jeg velger å kjøpe valp fra. Heldigvis er forskningen på min side der :aww:

Skrevet

Siden når ble Sissel Grana hundeekspert?

Om valpene er så dårlig mentalt at de ikke tåler å flytte hjemmefra ved 8 ukers alder, så er det ikke verdt min tid iallefall... Så dårlig materiale gidder jeg ikke å dra inn i hus.

  • Like 4
Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Av mine hunder opp gjennom årene er det sistemann som har vært desidert mest språksterk og trygg på seg selv. Han var 8 uker da jeg hentet ham. Jeg synes forøvrig ikke den valpen jeg selv beholdt fra eget kull var verken spesielt språksterk eller bedre enn søskenene selv om hun vokste opp med mor og hadde flere søsken å utvikle seg sammen med fram til ca 3 mnd alder - hun var også særdeles bitete som valp.... men det er jo bare observasjoner av enkeltindivider - ingen forskning :).

Skrevet

Vi hadde hele valpekullet vårt her til de ble 12 uker gamle, de var 5 stykker. Det går helt fint så lenge man er bevisst på alt en valp må igjennom før de drar til ny eier. Vi brukte veldig mye tid på å ta de med til forskjellige steder, sosialisere dem og lære dem å gå i bånd, begynne stueren-trening, hemse og kose og leke masse. Alle 5 valpene er blitt slik kjøperne ønsket dem, sosiale og snille unghunder med godt språk og sosial kompetanse. Men jeg tror helt ærlig jeg ikke hadde vært istand til å gjøre det samme med 10 valper. Det tar tid, og krever masse, iallefall gjorde det det for oss.

  • Like 1
Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Skrevet

Som kjøper foretrekker jeg og få valpen min så tidlig som mulig, nettopp for og få tatt den med ut alene og sosialisere etter behov, noe de færreste hadde rukket over like bra om de hadde et helt valpekull og ta seg av. Jeg foretrekker også i denne perioden at ting blir gjort slik jeg vil og på den måten jeg vil, og dermed foretrekker jeg og gjøre det selv.

Det hadde ikke nødvendigvis vært et problem motsatt heller, men det kommer kanskje litt an på både oppdretter, individ og rase. Men så lenge det ikke foreligger forskning som sier at hunder ikke bør skilles fra senere så kommer jeg til og ønske meg 8-9 uker gamle valper.

Skrevet

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Skrevet

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker?

Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig. Bare se på alle kulltrådene her, virker veldig bittersweet for de fleste når valpene drar ut i den store verden. Bittert fordi de blir glade i og bryr seg om valpen, sweet også av samme grunn - de er glade i og bryr seg om valpen og syns det er fint at den har fått et hjem som skal ta vare på den. Flere oppdrettere har jo også igjen valper etter vanlig leveringstid fordi de er kresne på hvem som skal oppdra og leve med valpen videre ;)

Skrevet

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker? Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Jeg tror vel strengt tatt at det spiller liten rolle om valpene leveres 8 eller 12 uker så lenge foreldrene er mentalt godt utrusta hunder og oppdretteren gjør jobben sin. Det er vel der det er mer tvilsomt mht opphavets mentalitet det vil være forskjeller både på hvor godt valpemor har gjort jobben sin med pregning og oppdragelse, samt hvor godt oppdretter har jobbet med valpene. Tenker jeg :).

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig.

Jeg har inntrykk av at disse menneskene nærer en sterk og dyp skepsis mot alt som kaller seg oppdrettere og tror at alle oppdrettere kun er ute etter mest mulig penger for minst mulig jobb :aww:.

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Skrevet

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Skrevet

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Vi har bare pratet en del om dette på forelesninger der det bare har vært trukket linjer til annen forsning om sosialiseringsperioden og lekutvikling i valpekassa. Jeg kan se om jeg finner noe på det, men jeg tror ikke det var noen av de vi diskuterte som faktisk gikk direkte på "hvor gammel bør valpen være før avlevering". Katter leveres ved 12-14 ukers alder nettopp fordi de skal ha sosialiseringsperioden sammen med mor og søsken. Det var også noe av det vi tok opp husker jeg.

Jeg har ingen meninger om det, men jeg synes vi skal være åpne for at det er noe det burde vært forsket mer på idag, med den nye kunnskapen vi har fått om hunder de siste årene.

Skrevet

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Her har du Putle tror jeg. Hiv på plenty av stress i tillegg. Hvordan fikser man det? Jeg snur når hun begynner spetakkelet sitt, og snur igjen når jeg har fått oppmerksomhet. Rinse and repeat. Men jeg vet ikke helt om det funker.
Skrevet

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Passeringaproblem og språk er forskjellige ting for meg. Vet om hunder med utmerket språk som ikke klarer la være å stresse i båndet av ulike grunner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...