Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier hunden din i fra når den må på do?


Orca
 Share

Recommended Posts

Tittelen sier det jeg lurer på. Er det vanlig at hunder sier tydelig ifra på sin måte om at den vil ut?

Dixie sier ikke ifra. Det har hun aldri gjort. Jeg har alltid tenkt at det sikkert er fordi vi gjorde helt feil da vi fikk henne, da vi var helt grønne. Jeg husker at vi fikk henne da hun var 6 mnd gammel - naiv som jeg var (var 13 år da...) tenkte jeg at hun er nok stueren. Så vi skjente litt på henne da hun tisset inne. Jeg har tenkt at det er sikkert det som har påvirket henne.

For hun sier ikke ifra. Hun gjør aldri noe inne mens vi ser på - hun sniker seg inn på et annet rom i stillhet, og vi merker det senere. Dette skjer ikke ofte da, hun er stueren, men det hender det er dager der jeg er vimsete og rett og slett glemmer at det er lenge siden hun var ute. Tiden går så fort avogtil, og det virker liksom som om hun nettopp var ute. Jeg er et surrehue rett og slett innimellom. Flaut å innrømme som hundeeier at jeg noen ganger glemmer å gå ut med henne :icon_redface: Men hun gir liksom ikke noe tegn. Jeg tror at de få gangene dette skjer, er hun virkelig tissetrengt. Det hender jeg merker når hun virkelig må, at hun blir rastløs og sånn, men iblant tenker jeg at det kan skyldes andre ting, og ikke at hun er tissetrengt.

Dette er ikke et veldig stort problem da det skjer så sjelden, og det er jo alltid meg selv jeg kan takke når det skjer. Men jeg håper jo at neste hunden ikke blir slik ;)

Hvordan sier din hund i fra? Bjeffer, maser, går til døren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har en bjelle(PoochieBell) hengende ved døra, hvis dyra må ut ringer de bare i bjella. Fungerer veldig fint

Jeg hadde strengt tatt tenkt å skrive det samme nå som den gangen, men jeg tenkte jeg skulle forsøke å være litt mindre hoverende og litt mer hyggelig... . For ja, jeg lufter fortsatt min hund så ofte

Pga denne tråden lot jeg meg lure av Aiko da vi var på jobb i går! Den slue sniken stønna, la seg demonstrativt på strategiske plasser, lage små, ynkelige pipelyder, stirra mot døra osv, inntil j

Whippeten går til terrassedøren, og bare står der. DPen har festblære så hun sier aldri i fra. Nå er det sjelden vi venter så lenge at de har behov for å si i fra. Whippeten kan gjerne si i fra uten at hun faktisk må også, så hender vi ikke tar henne ut selv om hun stiller seg ved døren. Da går hun og legger seg etter en stund. Om det virkelig er krise, så piper dem og stresser, f.eks dårlig i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Hm ja det jeg og har tenkt. Jeg tror jeg hadde merket om hun måtte om hun ikke snek seg vekk.

Når jeg tenker meg om sier hun ifra hvis hun er dårlig i magen - har skjedd noen ganger midt på natten, da stresser hun og tasser rundt og maser litt.

Men altså jeg pleier å ta henne ut før det er krise, men det hender en sjelden gang at jeg ikke følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min setter seg ved døra og piper! Om jeg sover så gir han seg ikke før han har vekket meg, og eskalerer til bjeffing og å åpne døra til soverommet og ule meg i ansiktet:p han er ellers veldig rolig og stille inne, så det er ingen tvil når han må ut!

Han har også partyblære, så om han maser om ut så er han skikkelig dårlig i magen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldige å ha en innegjerdet bakhage, så vi kan slippe henne ut verandadøren når hun må på do utenom turene. Hun stiller seg foran denne og hvis hun syns hun har stått der lenge nok kommer hun bort til oss, dytter oss på hånda med snuten og går bort og stiller seg ved døra igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa sier generelt aldri ifra, ved magetrøbbel og liknende kan hun mase veldig tydelig med tassing og lyd. Valpen har begynt å gå til døren og se tilbake inn etter oss når vi er litt treig. Han er enda ikke 100% husren (4mnd), og dermed luftes de oftere enn nødvendig. Er dog ganske påpasselig at hvis vi er ute for å lufte, så skal de faktisk lufte seg, slik at vi ikke må ut igjen om 5min. Hele tomten vår er inngjerdet, så de tasser gjerne ut på egenhånd når været tillater å ha døren åpen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel er jeg ute med henne før hun rekker å si fra, men om det blir akutt, så er det ingen tvil om hva hun vil.

Først stiller hun seg opp midt på golvet og seeeer på meg, og kaster noen kjappe blikk mot døra innimellom.

Hvis det ikke hjelper (for eksempel fordi jeg jobber og ikke ser at hun står der), setter hun seg ned. Det er nemlig universaltrikset, det hjelper alltid å sette seg når man vil oppnå noe.

Om eieren er så sløv/borte vekk i arbeidet at ikke det heller hjelper, kommer hun med noen klagelyder som ligger et sted mellom knurring, piping og uling. Nærmer seg nesten basenjisnakking. Da er det ingen tvil om hva hun vil lenger, for å si det sånn. :P Om jeg da sier "må du ut?" løper hun bort til døra, hopper opp med frampotene mot den, og ser på meg mens hun logrer.

Så ja, hun sier heldigvis tydelig fra når hun vil ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu piper, virrer rastløst frem og tilbake, hopper opp på siden av sofaen og stirrer på meg - men hvorvidt han gjør dette fordi han er tissetrengt eller rett og slett bare rastløs og vil på tur er jeg ikke sikker på. Vi har så faste rutiner på når han er ute så det er uansett ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart - de hundene mine som stort sett har stått i hundegård når de ikke har vært i "bruk", har jo aldri trengt å si fra. Men de som bor inne og som "bare" luftes 4 − 5 turer per dag, kan jo såklart få akutt nød på ukurante tidspunkter :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stort sett seier dei i frå, men gamlemann (13 år) som går på vanndrivande stod plutselig å tissa midt på golvet medan han dreiv med godbitsøk her i førre veke, eg trur egentlig ikkje han merka det sjølv. ;)

Gamlingen seier stort sett i frå ved å bli rastlaus og gå til og frå verandadøra, han er såpass rolig at han har hatt uhell (diare) om natta fordi han ikkje masar nok til at me vaknar. Kvalpen (7mnd) går til verandadøra og står der og piper, eller hoppar opp og ned på ansiktet mitt om eg søv. Felles for alle eg har hatt i hus som ikkje har vore 100% husreine er at dei har gått og gøymt seg for å gjere frå seg, opp i andre etasje og/eller inn på lite brukte rom, og eg har aldri kjefta når dei har gjort frå seg som eg har sett, så eg ville ha sagt at det er temmelig normalt å søke vekk. Eg var fosterheim for ei voksen tispe som aldri hadde vore innandørs før, og etter første veka (ca) der ho tissa overalt utan hemningar, byrja ho å veksle mellom å søke til andre rom og å gå til døra, før ho etterkvart gjekk kun til døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma og pappa pleide Blondie å hoppe på verandadøren eller stå ved den å gi et lite boff fra seg. Da slapp vi henne ut. I leiligheten sier hun sjeldent fra, men da er det et lite boff mens hun står ved døren. Er hun dårlig i magen, så løper hun rundt å stresser og peser.

Valpen sier ikke i fra. Det hadde vært fint om hun gjorde det siden hun ikke kan holde seg så lenge. Jeg vurderer nesten en type bjelle, det hadde vært kult, men hun er flink å vise med kroppspråket når hun må på do, så om jeg holder et øye med henne, så får jeg det som oftest med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

nei det må ikke være og det har jeg ikke sagt heller, jeg sier at jeg ikke gidder mas om og gå ut på do, derfor er jeg i forkant, når de virkelig må feks pga magetrøbbel så har de ingen problemer med og vise det. Om ikke annet så ser man det jo fordi de blir urolige, at det er noe galt. Hva andre gjør spiller ingen rolle for meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...