Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man får vippet hunden ut av balanse med å ta begge bakbeina. Hva gjør man etter det? Er den noen måte man kan holde en rabiat stor hund i bakken til eier kommer? Så den ikke hadde fått tak i meg i mellomtiden. Ville jo aldri vippet en hund ut av balanse og ikke hatt ett "neste steg". For da blir jo jeg angrepet regner jeg med.

Etter min erfaring så roer hunden seg med en gang man får noen meters avstand fra den andre hunden. En hund som er aggressiv mot andre hunder er slett ikke automatisk det mot mennesker.

Selvsagt, det finnes jo rabiate og gale hunder og jeg kjenner ikke til denne hunden det er snakk om her. Men alle jeg har skilt har roet seg på sekundet når man bare får avstand til den andre hunden, og ingen av dem har noengang forsøkt å bite noen av oss menneskene rundt.

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville vært ekstremt årvåken idet du skal passere. Kommer denne bikkja fykende ut ville jeg brølt "NEI" eller "STOPP" eller noe annet, med mørk, brølete stemme, løfta opp bikkja mi og holdt den inn

Jeg og skulle til å reagere på dette med halen. Casper har ikke noe problem med å få tak i meg om jeg holder ham i halen (ikke for å bite, men hva **** skjer bak der liksom.... jeg holder ham ikke oft

Det stemmer ikke, de fleste hunder er mer enn myke nok til å få tak i deg om du holder de i halen.

Skrevet

Kan være det har gått bra for meg fordi det hele går så fort. Jeg tar i halen og går fort bakover. Innen hunden får snudd seg for å sjekke hva som skjer, så er den allerede på så lang avstand fra den andre hunden at aggressjonen har gått over. Det er nesten fascinerende å se hvor fort det går, er som en bryter.

Da er det vel heller det at hunden ikke har hatt mye "kill" i seg, den ble forfjamsa av det du gjorde og brøt av skinnangrepet sitt. I fullt angrep hadde den snudd seg for å bli kvitt deg for å kunne sloss videre. Jeg har dratt med meg bikkje etter begge bakbena hvor den ikke har ensa det engang, men bare prøvd å komme seg fram til den andre hunden igjen.

Hvis man får vippet hunden ut av balanse med å ta begge bakbeina. Hva gjør man etter det? Er den noen måte man kan holde en rabiat stor hund i bakken til eier kommer? Så den ikke hadde fått tak i meg i mellomtiden. Ville jo aldri vippet en hund ut av balanse og ikke hatt ett "neste steg". For da blir jo jeg angrepet regner jeg med.

Du trenger ikke holde den nede/i bakken, bare hold i bakbena du, det er helt trygt for deg. Stå på et sted, og la hunden jobbe i en sirkel rundt deg, bare drei motsatt vei av dit hunden vil, da blir den fortere sliten og holdes i ubalanse hele tiden.

  • Like 2
Skrevet

Når storpuddelen var drektig ble hun nesten angrepet av en schæfer, men faren min fikk akkurat tak i bakbeina på bikkja og holdt den opp ned.

Helt ærlig, hvis jeg vet at jeg ikke kan bære hundene forbi en hundeaggressiv hund, så pleier jeg å plukke opp en passe stor stein.

Skrevet

Da er det vel heller det at hunden ikke har hatt mye "kill" i seg, den ble forfjamsa av det du gjorde og brøt av skinnangrepet sitt. I fullt angrep hadde den snudd seg for å bli kvitt deg for å kunne sloss videre. Jeg har dratt med meg bikkje etter begge bakbena hvor den ikke har ensa det engang, men bare prøvd å komme seg fram til den andre hunden igjen.

Det kan selvsagt være. Jeg har prøvd samme taktikk på både tisper og hanner, flere ulike hunder, og akkurat det samme har skjedd hver gang. Jeg drar, hunden snur seg, jeg drar videre. Da er avstanden til den andre hunden et par meter, og hundene skrur av aggresjonen som en bryter. Så lenge vi holder hundene på noen meters avstand så kan vi sette oss ned og slappe av, hundene peser litt etter stresset, men er ellers helt rolige.

Jeg har til og med gjort dette alene, da var det mine to tisper som røk sammen. Jeg fikk dratt den ene bort fysisk og holdt den andre borte ved å stille meg mellom hundene. Så fort de fikk avstand mellom seg, så roet gemyttene seg og jeg kunne gå hjem med dem sammen uten flere problemer. Dette angrepet var nok mindre alvorlig, men har gjort det samme med fremmede hunder som har barket sammen, med samme resultat hver gang.

Skrevet

Hvis man får vippet hunden ut av balanse med å ta begge bakbeina. Hva gjør man etter det? Er den noen måte man kan holde en rabiat stor hund i bakken til eier kommer? Så den ikke hadde fått tak i meg i mellomtiden. Ville jo aldri vippet en hund ut av balanse og ikke hatt ett "neste steg". For da blir jo jeg angrepet regner jeg med.

Om den ligger på siden så kan du jo rimelig trygt holde den på siden av halsen/i kjakene, men hvor enkelt det er i praksis med en så stor hund er noe annet. Jeg ville satset på bakbena.

Om man tar tak i halen så får hunden tak i deg om den vil (halen er jo myk), men som regel så er ikke fokus bakover når de er i en slosskamp. Jeg føler meg trygg når jeg grabber min egen hund i halen, fordi de biter ikke meg bevisst, og tar jeg halen har de nok tid fra de reagerer til de nermer seg meg til og komme tilbake til virkeligheten og dermed biter de ikke. Det som kan berge på fremmede hunder er jo at de ikke vil snu ryggen til rivalen sin, så tar du hale/bakben vil de antagelig bare gjøre et halvhjertet forsøk før de snur fokus tilbake mot den andre hunden.

Edit: Dog er det ikke sikkert at hunden slipper selv om man tar tak i bakbben, min gjorde aldri det, selv om det ikke var noen seriøs til døden slosskamp. Han kunne slippe om jeg løftet opp bakbena og vridde rundt(så han datt på rygg)

Skrevet

Det kan selvsagt være. Jeg har prøvd samme taktikk på både tisper og hanner, flere ulike hunder, og akkurat det samme har skjedd hver gang. Jeg drar, hunden snur seg, jeg drar videre. Da er avstanden til den andre hunden et par meter, og hundene skrur av aggresjonen som en bryter. Så lenge vi holder hundene på noen meters avstand så kan vi sette oss ned og slappe av, hundene peser litt etter stresset, men er ellers helt rolige.

Jeg har til og med gjort dette alene, da var det mine to tisper som røk sammen. Jeg fikk dratt den ene bort fysisk og holdt den andre borte ved å stille meg mellom hundene. Så fort de fikk avstand mellom seg, så roet gemyttene seg og jeg kunne gå hjem med dem sammen uten flere problemer. Dette angrepet var nok mindre alvorlig, men har gjort det samme med fremmede hunder som har barket sammen, med samme resultat hver gang.

Jeg sier ikke at det ikke kan funke, men det er å invitere til å bli bitt, når det kommer til slosskamp hunder i mellom. Det de fleste kaller slossing er kjefting, løse glefs og posturing som de sier på engelsk, dvs at de er ikke ute etter å skade men bøller og bråker for å se om den andre gir seg. I en "ekte" kamp der det å skade er målet, vil det å ta de i halen, sparke *vilt* rundt seg osv bare egge hundene ennå mer, og da er det innmari risikosport å ta de i halen.

Skrevet

Jeg hadde tatt min egen hund på armen og gått lengst mulig vekk fra huset. Så hadde jeg kjøpt en gul plastflaske med sitron på butikken. Hatt den klar i andre hånda. Kommer hunden sikt på fjeset og brøl at dette kan den bare drite i.

Jeg tror virkelig ikke jeg hadde satt ned en liten valp på bakken for å prøve å få tak i bakbeina på nabohunden.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil tro at kamp for å finne ut av rang og kamp for å drepe (som av store hunder mot små vel så gjerne kan være byttedrift som hundeaggresjon) er to forskjellige situasjoner.

Skrevet

Jeg vil tro at kamp for å finne ut av rang og kamp for å drepe (som av store hunder mot små vel så gjerne kan være byttedrift som hundeaggresjon) er to forskjellige situasjoner.

Akkurat. Den aktuelle hunden i tråden her har angrepet for å skade, den har bitt sin eier flere ganger, og om du tar den i halen for å dra den vekk er det garantert at du blir bitt. For den er det viktigere å komme bort til den andre hunden enn noe annet.

Skrevet

Akkurat. Den aktuelle hunden i tråden her har angrepet for å skade, den har bitt sin eier flere ganger, og om du tar den i halen for å dra den vekk er det garantert at du blir bitt. For den er det viktigere å komme bort til den andre hunden enn noe annet.

Det er nok riktig. :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det her er jo helt vilt, ingen som blir klar for å håndtere en "mannevond" schäfer av å lese på internett.

Det her bør løses på andre måter. Hvis det er tilfelle at det har vært tre anmeldelser så er ett naturlig sted å begynne med politiet og finne ut hva som har skjedd og hva som kan gjøres, politiet kan også gi pålegg om at eieren skal ha kontroll på beistet. Selvfølgelig skal en ikke ha det sånn i nabolaget og jeg syns kreativiteten til enkelte her er noe søkt med alt fra videoovervåking til sparking og å holde i halen, åpenbart ting som sannsynligvis bare vil gjøre vondt verre. Henger ikke helt på greip selvom jeg også skjønner det er en noe håpløs situasjon.

Skrevet

En så liten hund kan løftes opp og holdes inntil når man passerer den hagen.

Ellers les Snusken sitt innlegg, sørg for at den hunden ikke får gjort mer skade.

Skrevet

Når uhellet først er ute så må mann jo gjøre noe. Med mindre man klarer og stå og se på og la hundene "ordne opp selv". Og om eier pr dags dato ikke har noen dom/krav om avliving så er det vell lite som kan gjøres før det evt skjer noe nytt.

Skrevet

Det her er jo helt vilt, ingen som blir klar for å håndtere en "mannevond" schäfer av å lese på internett.

Det her bør løses på andre måter. Hvis det er tilfelle at det har vært tre anmeldelser så er ett naturlig sted å begynne med politiet og finne ut hva som har skjedd og hva som kan gjøres, politiet kan også gi pålegg om at eieren skal ha kontroll på beistet. Selvfølgelig skal en ikke ha det sånn i nabolaget og jeg syns kreativiteten til enkelte her er noe søkt med alt fra videoovervåking til sparking og å holde i halen, åpenbart ting som sannsynligvis bare vil gjøre vondt verre. Henger ikke helt på greip selvom jeg også skjønner det er en noe håpløs situasjon.

Jeg er enig med det i at noe må gjøres med situasjonen, men TS spør jo om råd for hva hun skal gjøre hvis hunden faktisk angriper.

Skrevet

Schæfere har jeg god erfaring med å brøle vekk, jeg. Seinest for en ukes tid siden kom det ei kjeftesmelle fykende mot oss i skauen. "Nei! Gå til faaar!" brølte jeg og hunden føyk tilbake der den kom ifra. Etter noen minutter kom både mor og far og fire bikkjer og de var superhyggelige. Schæferen var bare en unghund og enden på visa var at mine fikk lekt seg litt med både en faraohund, en maltesersak (vet ikke helt, kan ha vært noe annet lite og hårete) og schæferskrulla. Jeg fikk en hyggelig prat med koselige folk og sa at jeg brøler forebyggende, når jeg ikke veit intensjonene til løse hunder som brøler først. Det var helt greit, haha :) Unnskyld, men hunder som virkelig angriper på den måten du beskriver, har da ikke livets rett og anmeldelsene bør følges opp. Hvorfor har det ikke skjedd noe?

Skrevet

Collien min kommer svært sjeldent i særriøse slosskamper, men hun kan bli litt hissig under lek og går etter de andre hundene og glefser for å begynne å "sloss" igjen. Jeg kan dra henne vekk, men hun glefser etter meg da, men hun har aldri bitt på ordentlig. Hun er ganske lydig når det gjelder sånt, men så fort hun ser en katt eller noe så får hun helt rullegardiner og løper ukontrolert.. Kanskje det er sånn med denne også? At han ikke tenker?

Synes du burde snakke med eieren og så politiet. Eller begge samtidig.

Venninnen min sin terrier ble angrepet i skogen av en stor schæfer også. Den hunden er aggressiv, men lever fortsatt og bor ikke langt ifra oss, men bekymrer meg ikke så veldig for det egentlig siden han går bra sammen med min hund, men er alltid ekstra obs.

Før da vi hadde bulldog og grand danois måtte vi kaste vann på dem når de sloss

Skrevet

Men altså, er det bare jeg som antar at om schaferen see valpen i armene like godt kan prøve å ta den der som på bakken? Om den er så aggressiv som det sies..

  • Like 2
Skrevet

Jeg har jo ikke vært i konflikt med denne hunden. Men den skremmer meg og bør ikke ha livets rett. Venninnen min fikk bare brev om at saken var henlagt da de anmeldte. Det har de andre fått også. Hvorfor vet jeg ikke. Skaden på venninnen min sin hund måtte behandles en lang stund og det ble mange sting. Å psykiske problemer kom hos hunden i ettertid, den er livredd schæfer. Jeg kan jo ikke gå til politi før noe skjer med min hund eller meg. Derfor jeg spør om hva man gjør i en slik situasjon. Det er også ett stort spørsmål for meg hva som gjør at en eier vil beholde en slik hund. Jeg hadde jo aldri beholdt en hund som til stadighet biter meg til blods og attakerte andre. Å prate med eier tør jeg ikke. Å ringe på den døra er for meg farlig. Datteren min får ikke hå til det huset heller. Ho gjorde det første året vi bodde her på "knask eller knep" å fikk en gledsendes schæfer i ansiktet. Eier holdt den i døra så det skjedde ikke noe. Men å ringe på der gjør ikke vi.

Guest Gråtass
Skrevet

Hva med å snu om litt på tankegangen, i stedet for å planlegge all slags vold du kan utsette hunden for?! Jeg ville tatt med meg min lille hund, løftet den opp og holdt den inntil kroppen, kastet masse supergode godiser i hagen til brøle-schæfer. Jeg er helt sikker på at når du har gjort det noen ganger, forbinder brøle-schæfer deg med smaskens kjøttbullar og har minket sine attakeringstendenser i hvertfall rundt deg. Da er hunden din trygg så lenge du bærer den.

Skrevet

Planlegger ingen vold mot hunden. Spurte kun i forhold til ett attakk av hund. Forsvar og ting man kan foreta seg da situasjonen skjer. Jeg skal ikke ha noen kontakt med hunden overhode. Bare spurte om råd ang hva gjør man HVIS det skjer? Dette er ingen brøle-schæfer. Den er aldri ute alene såfremst den ikke på egenhånd kommer ut. Å ingen godbit i verden hadde hjulpet da. For jeg ønsker og vite hvordan jeg best mulig kan beskytte hunden min og meg. Jeg har ingen stor hund og de bittene hunden til venninna mi fikk hadde ikke mitt knøtt overlevd. Håper aldri det kommer til det punktet at noe skjer heller. Men jeg har en vond vond følelse at en eller annen dag vil det gå verre enn de andre ganger , og ett menneske eller annet dyr blir fatalt skadet. Dessverre. Å kan jeg ta forhåndsregler og høre etter gode råd så kanskje ikke det blir oss, gjør jeg jo det.

Skrevet

Jeg ville holdt hunden i armene når jeg går forbi.

Dersom den angriper skikkelig, så spark!

Plasser sparket GODT rett etter der det siste ribbeinet slutter, der den er myk, det skal jeg love deg den kjenner og den stopper litt opp med det den gjør ;)

Har selv måttet plassere to sånne spark og hundene blir ganske satt ut av et spark "rett i leveren" ;)

Skrevet

Fryktelig trist å lese at så mange har så dårlige opplevelser med verdens beste hunderase....

Jeg synes virkelig du skal gå og snakke med naboen!!

Uansett hva som kommer ut av det, snakk med han. Spør han hva han synes du skal gjøre om hunden hans stikker av, hva han tenker om hvordan den oppfører seg, kanskje du kan få hilse på hunden, den er jo helt sikkert helt tam når den er sammen med eieren sin. Fortell eier at du er bekymret.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...