Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannskål problematikk


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Keiron på 11 uker er helt grom med vannskåla. Alt vannet skal graves utover kjøkkengulvet. Når det er gjort kommer han fornøyd ut i stua, litt senere når han kommer inn på kjøkkenet får han helt panikk over at skåla er tom, for vannet ligger jo på gulvet.

graver som besatt, dytter og skyver og griper tak i skåla og den klaskes jo veggimellom der inne om jeg ikke kommer å avbryter han.

Tar jeg mer vann i, så drikker han noen slurper, så skal alt vannet på gulvet etterpå. Hva i all verden er dette og hvordan plukker jeg det av han?

Sånn som det er nå tørr jeg jo bare ha litt vann i skåla, som Keiron drikker opp med en gang og dermed får katten som også bare vil drikke av denne skåla ikke noe vann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vil bare drikke av store skåla på gulvet, så det går ikke.

Jeg fyller opp hele tiden, vil helst kunne fylle skåla å la dem drikke når de er tørst, men jeg må kanskje bare gi han litt vann ofte over en periode og se om han har sluttet med det senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper katta lærer seg å drikke der vannet står jeg, om hun må :)

Du har ikke delt hus med en viss Mikkel :P Nei, han tørste streiker om han ikke får drikke av akkurat den skåla, som står akkurat der den står.

Jeg sier nei og avbryter, men her må rett og slett jeg være den som er mest utholden, for dette ser ut til å være verdens morsomste aktivitet for Keiron. Noe jeg ikke vil ha når han er voksen nei. Han later til å elske vann, kanskje la han plumpe ut i badekaret en dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hadd to stk BC valper, og det morsomste de viste var vannskåla. En av de kunne springe forbi skåla og grabbe tak i den i fart, med det resultat at vannspruten sto over store deler av stua. Vi fikk slutt på galskapen gjennom å følge opp gutta og så snart de løftet en labb for å starte griseriet fikk de et bestemt NEI. Altså ble de stoppet før de fikk muligheten til å ha vannsirkus i vannskålen, og de sluttet ganske raskt med vannleken. Men ute derimot er/var de begge vannelskere på grensen til det fanatiske, men akkurat det er greit :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høyrdest mistenkelig kjent ut. :P

Min har meir eller mindre gitt seg no faktisk, etter at me fekk ei vannskål han ikkje klarte like lett å få begge labbane oppi, og som var for tung til å løftast. Me har ei tung keramikkskål som går innøverst.

Den antisøleskåla fungerer sikkert om hunden ikkje klarar å løfte den, for prinsippet er genialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette er en liten valp. Hva med å prøve å lære valpen at man ikke skal grave og leke i skåla istedenfor å begynne å kjøpe nye skåler og flytte dem rundt? Jeg har bare fulgt veldig godt med en periode og sakt tydelig nei ved hvert forsøk på å leke med skåla (i mitt tilfelle bobleblåsing og løfting av vannskåla :huh: ). Det ble plukka av ganske kjapt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har lest skal man være forsiktig med å si er det noen big deal når det kommer til BC.

Jeg har mindre vann i skåla enn vanlig nå, håndkle ligger klart og følger med og sier nei, da legger han seg og syns at livet er kjipt, så roper jeg han til meg så han kan ligge å deppe i stua heller.

Og fyller den på natta.

Jeg nyter faktisk ikke valpetiden noe særlig, jeg nyter heller voksentiden, jeg syns den er mye morsommere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Her har det i hvertfall vært galt for vannskåla har gått iveggen ca 20 cm oppå veggen og spretti et godt stykekut på gulvet så ja det er kjekt å avl're at det er gæy å maltraktere vannskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga var slik, hun veltet og rotet med vannet. Heldigvis stod skåla ved et sluk..

Vi prøvde anti søle skål, hjalp ikke, vi prøvde skål hvor det flyter en dings oppi så det kommer lite vann opp, fungerte ikke. Til slutt ble jeg lei og satte en slegge oppi for da fikk hun ikke snudd den, men da stod hun og sparket ut alt med labben... :-P

Det gikk over på et punkt, men det tror jeg at jeg har fortrengt :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt slike hunder som baser i vannskåla. Har ikke gjort en dritt med det jeg. Tørket opp så klart. Tatt vekk skåla og tilbudt vann med jevne mellomrom. BC'n lekte også i vannet, han å sluttet med det etter en stund. Nå er jeg en lat hundeeier som ikke følger med 24/7 da, så jeg tok den enkle utveien :P

Vannskål med kant er kun en artig liten utfordring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Jeg tviler ikke på at katta maser etter den store vannskåla som er borte, men jeg kan love at katten kan drikke av hva som helst, hvor som helst. Snakk om å tillegge dyr meninger. Ikke rart det er vanskelig å eie dyr når man lar dem "snurre deg rundt lillefingern"!

Jeg ville satt en vannskål opp i høyden til katta og brølt nei til valpen når den graver i sin egen (tunge) vannskål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...