Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Keiron på 11 uker er helt grom med vannskåla. Alt vannet skal graves utover kjøkkengulvet. Når det er gjort kommer han fornøyd ut i stua, litt senere når han kommer inn på kjøkkenet får han helt panikk over at skåla er tom, for vannet ligger jo på gulvet.

graver som besatt, dytter og skyver og griper tak i skåla og den klaskes jo veggimellom der inne om jeg ikke kommer å avbryter han.

Tar jeg mer vann i, så drikker han noen slurper, så skal alt vannet på gulvet etterpå. Hva i all verden er dette og hvordan plukker jeg det av han?

Sånn som det er nå tørr jeg jo bare ha litt vann i skåla, som Keiron drikker opp med en gang og dermed får katten som også bare vil drikke av denne skåla ikke noe vann..

Skrevet

Katta vil bare drikke av store skåla på gulvet, så det går ikke.

Jeg fyller opp hele tiden, vil helst kunne fylle skåla å la dem drikke når de er tørst, men jeg må kanskje bare gi han litt vann ofte over en periode og se om han har sluttet med det senere?

Skrevet

Hva med å si NEI til valpen hver gang han begynner med vannskålen, og å fjerne han fra den. Søte valpeting har en tendens til ikke å være så veldig søt når pelsen får litt størrelse og han største hobby er å ha vannskålraptus.

Skrevet

Tipper katta lærer seg å drikke der vannet står jeg, om hun må :)

Du har ikke delt hus med en viss Mikkel :P Nei, han tørste streiker om han ikke får drikke av akkurat den skåla, som står akkurat der den står.

Jeg sier nei og avbryter, men her må rett og slett jeg være den som er mest utholden, for dette ser ut til å være verdens morsomste aktivitet for Keiron. Noe jeg ikke vil ha når han er voksen nei. Han later til å elske vann, kanskje la han plumpe ut i badekaret en dag :lol:

Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å borre skålen ned i gulvet? :lol:

Eeeller kjøpe en sånn burskål, og henge på utsiden av et bur eller noe sånt?

Skrevet

Har selv hadd to stk BC valper, og det morsomste de viste var vannskåla. En av de kunne springe forbi skåla og grabbe tak i den i fart, med det resultat at vannspruten sto over store deler av stua. Vi fikk slutt på galskapen gjennom å følge opp gutta og så snart de løftet en labb for å starte griseriet fikk de et bestemt NEI. Altså ble de stoppet før de fikk muligheten til å ha vannsirkus i vannskålen, og de sluttet ganske raskt med vannleken. Men ute derimot er/var de begge vannelskere på grensen til det fanatiske, men akkurat det er greit :-)

Skrevet

Jeg hadde det problemet med katten. Jeg forsøkte ørten skål-løsninger over flere år, helt til jeg bare kapitulerte og satte vannskåla i dusjen. :P

Skrevet

Dette høyrdest mistenkelig kjent ut. :P

Min har meir eller mindre gitt seg no faktisk, etter at me fekk ei vannskål han ikkje klarte like lett å få begge labbane oppi, og som var for tung til å løftast. Me har ei tung keramikkskål som går innøverst.

Den antisøleskåla fungerer sikkert om hunden ikkje klarar å løfte den, for prinsippet er genialt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dette er en liten valp. Hva med å prøve å lære valpen at man ikke skal grave og leke i skåla istedenfor å begynne å kjøpe nye skåler og flytte dem rundt? Jeg har bare fulgt veldig godt med en periode og sakt tydelig nei ved hvert forsøk på å leke med skåla (i mitt tilfelle bobleblåsing og løfting av vannskåla :huh: ). Det ble plukka av ganske kjapt :)

Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

Som jeg har lest skal man være forsiktig med å si er det noen big deal når det kommer til BC.

Jeg har mindre vann i skåla enn vanlig nå, håndkle ligger klart og følger med og sier nei, da legger han seg og syns at livet er kjipt, så roper jeg han til meg så han kan ligge å deppe i stua heller.

Og fyller den på natta.

Jeg nyter faktisk ikke valpetiden noe særlig, jeg nyter heller voksentiden, jeg syns den er mye morsommere :P

Guest lijenta
Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Her har det i hvertfall vært galt for vannskåla har gått iveggen ca 20 cm oppå veggen og spretti et godt stykekut på gulvet så ja det er kjekt å avl're at det er gæy å maltraktere vannskåla.

Skrevet

Amiga var slik, hun veltet og rotet med vannet. Heldigvis stod skåla ved et sluk..

Vi prøvde anti søle skål, hjalp ikke, vi prøvde skål hvor det flyter en dings oppi så det kommer lite vann opp, fungerte ikke. Til slutt ble jeg lei og satte en slegge oppi for da fikk hun ikke snudd den, men da stod hun og sparket ut alt med labben... :-P

Det gikk over på et punkt, men det tror jeg at jeg har fortrengt :-P

Skrevet

Jeg har kun hatt slike hunder som baser i vannskåla. Har ikke gjort en dritt med det jeg. Tørket opp så klart. Tatt vekk skåla og tilbudt vann med jevne mellomrom. BC'n lekte også i vannet, han å sluttet med det etter en stund. Nå er jeg en lat hundeeier som ikke følger med 24/7 da, så jeg tok den enkle utveien :P

Vannskål med kant er kun en artig liten utfordring

Skrevet

Hahaha! Jeg tviler ikke på at katta maser etter den store vannskåla som er borte, men jeg kan love at katten kan drikke av hva som helst, hvor som helst. Snakk om å tillegge dyr meninger. Ikke rart det er vanskelig å eie dyr når man lar dem "snurre deg rundt lillefingern"!

Jeg ville satt en vannskål opp i høyden til katta og brølt nei til valpen når den graver i sin egen (tunge) vannskål.

Skrevet

er ikke det der typiske valpefakter som stort sett går over? det har det vært her i hvertfall. Jeg har løst problemet ved å la være å fylle skåla helt full hver gang, og sette den på et vannfast underlag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...