Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Keiron på 11 uker er helt grom med vannskåla. Alt vannet skal graves utover kjøkkengulvet. Når det er gjort kommer han fornøyd ut i stua, litt senere når han kommer inn på kjøkkenet får han helt panikk over at skåla er tom, for vannet ligger jo på gulvet.

graver som besatt, dytter og skyver og griper tak i skåla og den klaskes jo veggimellom der inne om jeg ikke kommer å avbryter han.

Tar jeg mer vann i, så drikker han noen slurper, så skal alt vannet på gulvet etterpå. Hva i all verden er dette og hvordan plukker jeg det av han?

Sånn som det er nå tørr jeg jo bare ha litt vann i skåla, som Keiron drikker opp med en gang og dermed får katten som også bare vil drikke av denne skåla ikke noe vann..

Skrevet

Katta vil bare drikke av store skåla på gulvet, så det går ikke.

Jeg fyller opp hele tiden, vil helst kunne fylle skåla å la dem drikke når de er tørst, men jeg må kanskje bare gi han litt vann ofte over en periode og se om han har sluttet med det senere?

Skrevet

Hva med å si NEI til valpen hver gang han begynner med vannskålen, og å fjerne han fra den. Søte valpeting har en tendens til ikke å være så veldig søt når pelsen får litt størrelse og han største hobby er å ha vannskålraptus.

Skrevet

Tipper katta lærer seg å drikke der vannet står jeg, om hun må :)

Du har ikke delt hus med en viss Mikkel :P Nei, han tørste streiker om han ikke får drikke av akkurat den skåla, som står akkurat der den står.

Jeg sier nei og avbryter, men her må rett og slett jeg være den som er mest utholden, for dette ser ut til å være verdens morsomste aktivitet for Keiron. Noe jeg ikke vil ha når han er voksen nei. Han later til å elske vann, kanskje la han plumpe ut i badekaret en dag :lol:

Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å borre skålen ned i gulvet? :lol:

Eeeller kjøpe en sånn burskål, og henge på utsiden av et bur eller noe sånt?

Skrevet

Har selv hadd to stk BC valper, og det morsomste de viste var vannskåla. En av de kunne springe forbi skåla og grabbe tak i den i fart, med det resultat at vannspruten sto over store deler av stua. Vi fikk slutt på galskapen gjennom å følge opp gutta og så snart de løftet en labb for å starte griseriet fikk de et bestemt NEI. Altså ble de stoppet før de fikk muligheten til å ha vannsirkus i vannskålen, og de sluttet ganske raskt med vannleken. Men ute derimot er/var de begge vannelskere på grensen til det fanatiske, men akkurat det er greit :-)

Skrevet

Jeg hadde det problemet med katten. Jeg forsøkte ørten skål-løsninger over flere år, helt til jeg bare kapitulerte og satte vannskåla i dusjen. :P

Skrevet

Dette høyrdest mistenkelig kjent ut. :P

Min har meir eller mindre gitt seg no faktisk, etter at me fekk ei vannskål han ikkje klarte like lett å få begge labbane oppi, og som var for tung til å løftast. Me har ei tung keramikkskål som går innøverst.

Den antisøleskåla fungerer sikkert om hunden ikkje klarar å løfte den, for prinsippet er genialt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dette er en liten valp. Hva med å prøve å lære valpen at man ikke skal grave og leke i skåla istedenfor å begynne å kjøpe nye skåler og flytte dem rundt? Jeg har bare fulgt veldig godt med en periode og sakt tydelig nei ved hvert forsøk på å leke med skåla (i mitt tilfelle bobleblåsing og løfting av vannskåla :huh: ). Det ble plukka av ganske kjapt :)

Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

Som jeg har lest skal man være forsiktig med å si er det noen big deal når det kommer til BC.

Jeg har mindre vann i skåla enn vanlig nå, håndkle ligger klart og følger med og sier nei, da legger han seg og syns at livet er kjipt, så roper jeg han til meg så han kan ligge å deppe i stua heller.

Og fyller den på natta.

Jeg nyter faktisk ikke valpetiden noe særlig, jeg nyter heller voksentiden, jeg syns den er mye morsommere :P

Guest lijenta
Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Her har det i hvertfall vært galt for vannskåla har gått iveggen ca 20 cm oppå veggen og spretti et godt stykekut på gulvet så ja det er kjekt å avl're at det er gæy å maltraktere vannskåla.

Skrevet

Amiga var slik, hun veltet og rotet med vannet. Heldigvis stod skåla ved et sluk..

Vi prøvde anti søle skål, hjalp ikke, vi prøvde skål hvor det flyter en dings oppi så det kommer lite vann opp, fungerte ikke. Til slutt ble jeg lei og satte en slegge oppi for da fikk hun ikke snudd den, men da stod hun og sparket ut alt med labben... :-P

Det gikk over på et punkt, men det tror jeg at jeg har fortrengt :-P

Skrevet

Jeg har kun hatt slike hunder som baser i vannskåla. Har ikke gjort en dritt med det jeg. Tørket opp så klart. Tatt vekk skåla og tilbudt vann med jevne mellomrom. BC'n lekte også i vannet, han å sluttet med det etter en stund. Nå er jeg en lat hundeeier som ikke følger med 24/7 da, så jeg tok den enkle utveien :P

Vannskål med kant er kun en artig liten utfordring

Skrevet

Hahaha! Jeg tviler ikke på at katta maser etter den store vannskåla som er borte, men jeg kan love at katten kan drikke av hva som helst, hvor som helst. Snakk om å tillegge dyr meninger. Ikke rart det er vanskelig å eie dyr når man lar dem "snurre deg rundt lillefingern"!

Jeg ville satt en vannskål opp i høyden til katta og brølt nei til valpen når den graver i sin egen (tunge) vannskål.

Skrevet

er ikke det der typiske valpefakter som stort sett går over? det har det vært her i hvertfall. Jeg har løst problemet ved å la være å fylle skåla helt full hver gang, og sette den på et vannfast underlag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...