Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Keiron på 11 uker er helt grom med vannskåla. Alt vannet skal graves utover kjøkkengulvet. Når det er gjort kommer han fornøyd ut i stua, litt senere når han kommer inn på kjøkkenet får han helt panikk over at skåla er tom, for vannet ligger jo på gulvet.

graver som besatt, dytter og skyver og griper tak i skåla og den klaskes jo veggimellom der inne om jeg ikke kommer å avbryter han.

Tar jeg mer vann i, så drikker han noen slurper, så skal alt vannet på gulvet etterpå. Hva i all verden er dette og hvordan plukker jeg det av han?

Sånn som det er nå tørr jeg jo bare ha litt vann i skåla, som Keiron drikker opp med en gang og dermed får katten som også bare vil drikke av denne skåla ikke noe vann..

Skrevet

Katta vil bare drikke av store skåla på gulvet, så det går ikke.

Jeg fyller opp hele tiden, vil helst kunne fylle skåla å la dem drikke når de er tørst, men jeg må kanskje bare gi han litt vann ofte over en periode og se om han har sluttet med det senere?

Skrevet

Hva med å si NEI til valpen hver gang han begynner med vannskålen, og å fjerne han fra den. Søte valpeting har en tendens til ikke å være så veldig søt når pelsen får litt størrelse og han største hobby er å ha vannskålraptus.

Skrevet

Tipper katta lærer seg å drikke der vannet står jeg, om hun må :)

Du har ikke delt hus med en viss Mikkel :P Nei, han tørste streiker om han ikke får drikke av akkurat den skåla, som står akkurat der den står.

Jeg sier nei og avbryter, men her må rett og slett jeg være den som er mest utholden, for dette ser ut til å være verdens morsomste aktivitet for Keiron. Noe jeg ikke vil ha når han er voksen nei. Han later til å elske vann, kanskje la han plumpe ut i badekaret en dag :lol:

Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å borre skålen ned i gulvet? :lol:

Eeeller kjøpe en sånn burskål, og henge på utsiden av et bur eller noe sånt?

Skrevet

Har selv hadd to stk BC valper, og det morsomste de viste var vannskåla. En av de kunne springe forbi skåla og grabbe tak i den i fart, med det resultat at vannspruten sto over store deler av stua. Vi fikk slutt på galskapen gjennom å følge opp gutta og så snart de løftet en labb for å starte griseriet fikk de et bestemt NEI. Altså ble de stoppet før de fikk muligheten til å ha vannsirkus i vannskålen, og de sluttet ganske raskt med vannleken. Men ute derimot er/var de begge vannelskere på grensen til det fanatiske, men akkurat det er greit :-)

Skrevet

Jeg hadde det problemet med katten. Jeg forsøkte ørten skål-løsninger over flere år, helt til jeg bare kapitulerte og satte vannskåla i dusjen. :P

Skrevet

Dette høyrdest mistenkelig kjent ut. :P

Min har meir eller mindre gitt seg no faktisk, etter at me fekk ei vannskål han ikkje klarte like lett å få begge labbane oppi, og som var for tung til å løftast. Me har ei tung keramikkskål som går innøverst.

Den antisøleskåla fungerer sikkert om hunden ikkje klarar å løfte den, for prinsippet er genialt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dette er en liten valp. Hva med å prøve å lære valpen at man ikke skal grave og leke i skåla istedenfor å begynne å kjøpe nye skåler og flytte dem rundt? Jeg har bare fulgt veldig godt med en periode og sakt tydelig nei ved hvert forsøk på å leke med skåla (i mitt tilfelle bobleblåsing og løfting av vannskåla :huh: ). Det ble plukka av ganske kjapt :)

Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

Som jeg har lest skal man være forsiktig med å si er det noen big deal når det kommer til BC.

Jeg har mindre vann i skåla enn vanlig nå, håndkle ligger klart og følger med og sier nei, da legger han seg og syns at livet er kjipt, så roper jeg han til meg så han kan ligge å deppe i stua heller.

Og fyller den på natta.

Jeg nyter faktisk ikke valpetiden noe særlig, jeg nyter heller voksentiden, jeg syns den er mye morsommere :P

Guest lijenta
Skrevet

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Her har det i hvertfall vært galt for vannskåla har gått iveggen ca 20 cm oppå veggen og spretti et godt stykekut på gulvet så ja det er kjekt å avl're at det er gæy å maltraktere vannskåla.

Skrevet

Amiga var slik, hun veltet og rotet med vannet. Heldigvis stod skåla ved et sluk..

Vi prøvde anti søle skål, hjalp ikke, vi prøvde skål hvor det flyter en dings oppi så det kommer lite vann opp, fungerte ikke. Til slutt ble jeg lei og satte en slegge oppi for da fikk hun ikke snudd den, men da stod hun og sparket ut alt med labben... :-P

Det gikk over på et punkt, men det tror jeg at jeg har fortrengt :-P

Skrevet

Jeg har kun hatt slike hunder som baser i vannskåla. Har ikke gjort en dritt med det jeg. Tørket opp så klart. Tatt vekk skåla og tilbudt vann med jevne mellomrom. BC'n lekte også i vannet, han å sluttet med det etter en stund. Nå er jeg en lat hundeeier som ikke følger med 24/7 da, så jeg tok den enkle utveien :P

Vannskål med kant er kun en artig liten utfordring

Skrevet

Hahaha! Jeg tviler ikke på at katta maser etter den store vannskåla som er borte, men jeg kan love at katten kan drikke av hva som helst, hvor som helst. Snakk om å tillegge dyr meninger. Ikke rart det er vanskelig å eie dyr når man lar dem "snurre deg rundt lillefingern"!

Jeg ville satt en vannskål opp i høyden til katta og brølt nei til valpen når den graver i sin egen (tunge) vannskål.

Skrevet

er ikke det der typiske valpefakter som stort sett går over? det har det vært her i hvertfall. Jeg har løst problemet ved å la være å fylle skåla helt full hver gang, og sette den på et vannfast underlag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...