Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannskål problematikk


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Keiron på 11 uker er helt grom med vannskåla. Alt vannet skal graves utover kjøkkengulvet. Når det er gjort kommer han fornøyd ut i stua, litt senere når han kommer inn på kjøkkenet får han helt panikk over at skåla er tom, for vannet ligger jo på gulvet.

graver som besatt, dytter og skyver og griper tak i skåla og den klaskes jo veggimellom der inne om jeg ikke kommer å avbryter han.

Tar jeg mer vann i, så drikker han noen slurper, så skal alt vannet på gulvet etterpå. Hva i all verden er dette og hvordan plukker jeg det av han?

Sånn som det er nå tørr jeg jo bare ha litt vann i skåla, som Keiron drikker opp med en gang og dermed får katten som også bare vil drikke av denne skåla ikke noe vann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vil bare drikke av store skåla på gulvet, så det går ikke.

Jeg fyller opp hele tiden, vil helst kunne fylle skåla å la dem drikke når de er tørst, men jeg må kanskje bare gi han litt vann ofte over en periode og se om han har sluttet med det senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper katta lærer seg å drikke der vannet står jeg, om hun må :)

Du har ikke delt hus med en viss Mikkel :P Nei, han tørste streiker om han ikke får drikke av akkurat den skåla, som står akkurat der den står.

Jeg sier nei og avbryter, men her må rett og slett jeg være den som er mest utholden, for dette ser ut til å være verdens morsomste aktivitet for Keiron. Noe jeg ikke vil ha når han er voksen nei. Han later til å elske vann, kanskje la han plumpe ut i badekaret en dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hadd to stk BC valper, og det morsomste de viste var vannskåla. En av de kunne springe forbi skåla og grabbe tak i den i fart, med det resultat at vannspruten sto over store deler av stua. Vi fikk slutt på galskapen gjennom å følge opp gutta og så snart de løftet en labb for å starte griseriet fikk de et bestemt NEI. Altså ble de stoppet før de fikk muligheten til å ha vannsirkus i vannskålen, og de sluttet ganske raskt med vannleken. Men ute derimot er/var de begge vannelskere på grensen til det fanatiske, men akkurat det er greit :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høyrdest mistenkelig kjent ut. :P

Min har meir eller mindre gitt seg no faktisk, etter at me fekk ei vannskål han ikkje klarte like lett å få begge labbane oppi, og som var for tung til å løftast. Me har ei tung keramikkskål som går innøverst.

Den antisøleskåla fungerer sikkert om hunden ikkje klarar å løfte den, for prinsippet er genialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette er en liten valp. Hva med å prøve å lære valpen at man ikke skal grave og leke i skåla istedenfor å begynne å kjøpe nye skåler og flytte dem rundt? Jeg har bare fulgt veldig godt med en periode og sakt tydelig nei ved hvert forsøk på å leke med skåla (i mitt tilfelle bobleblåsing og løfting av vannskåla :huh: ). Det ble plukka av ganske kjapt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har lest skal man være forsiktig med å si er det noen big deal når det kommer til BC.

Jeg har mindre vann i skåla enn vanlig nå, håndkle ligger klart og følger med og sier nei, da legger han seg og syns at livet er kjipt, så roper jeg han til meg så han kan ligge å deppe i stua heller.

Og fyller den på natta.

Jeg nyter faktisk ikke valpetiden noe særlig, jeg nyter heller voksentiden, jeg syns den er mye morsommere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Katter er sære... Er det noe big deal at valpen leker litt i noen mnd? Folk er så hysteriske med den tanken at alt potensielt galt den gjør i valpetiden, har mulighet til å bli uhåndterlige issues i voksen alder. Kjøp en annen vannskål om vannet kan gjøre skade på huset, og la valpen beholde lekeskålen sin, ha den gjerne ute hvor hunden kan søle så mye den vil med den. Lek og morro er læring. De fleste raptuser og søte ticks vokser de så altfor raskt ifra seg dessverre :) Nyt valpetiden sier nå bare jeg! Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Her har det i hvertfall vært galt for vannskåla har gått iveggen ca 20 cm oppå veggen og spretti et godt stykekut på gulvet så ja det er kjekt å avl're at det er gæy å maltraktere vannskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga var slik, hun veltet og rotet med vannet. Heldigvis stod skåla ved et sluk..

Vi prøvde anti søle skål, hjalp ikke, vi prøvde skål hvor det flyter en dings oppi så det kommer lite vann opp, fungerte ikke. Til slutt ble jeg lei og satte en slegge oppi for da fikk hun ikke snudd den, men da stod hun og sparket ut alt med labben... :-P

Det gikk over på et punkt, men det tror jeg at jeg har fortrengt :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt slike hunder som baser i vannskåla. Har ikke gjort en dritt med det jeg. Tørket opp så klart. Tatt vekk skåla og tilbudt vann med jevne mellomrom. BC'n lekte også i vannet, han å sluttet med det etter en stund. Nå er jeg en lat hundeeier som ikke følger med 24/7 da, så jeg tok den enkle utveien :P

Vannskål med kant er kun en artig liten utfordring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Jeg tviler ikke på at katta maser etter den store vannskåla som er borte, men jeg kan love at katten kan drikke av hva som helst, hvor som helst. Snakk om å tillegge dyr meninger. Ikke rart det er vanskelig å eie dyr når man lar dem "snurre deg rundt lillefingern"!

Jeg ville satt en vannskål opp i høyden til katta og brølt nei til valpen når den graver i sin egen (tunge) vannskål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...