Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 21. juli 2017 at 10:53 PM, Chako skrev:

Regner med at han er kastrert? Jeg tenker kanskje at det er noe i oppveksten, fra da han var liten kattunge som har gjort ham slik. Høres ut som han føler seg utrygg. Legger igjen sin egen dukft (urin og avføring) for å føle seg tryggere nå som voksen. Hva som gjør det, og hvorfor er det umulig å svare på hvis man ikke vet hvordan han vokste opp. 

Eller han er rett og slett grisete.. Jeg tror ikke alt av 'griseri' kan forklares med 'vanskelig barndom' eller forandringer i familien..

 

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Eller han er rett og slett grisete.. Jeg tror ikke alt av 'griseri' kan forklares med 'vanskelig barndom' eller forandringer i familien..

 

Katten slo meg aldri som en redd katt. Han hatet å flytte, det var det eneste. 

Jeg kom frem til at jeg avlivet katten. Takk for alle råd. I ettertid så jeg at en av de andre også grisa (smitteeffekt), men den gav seg ila et par dager. 

Skrevet
48 minutter siden, mushi skrev:

Katten slo meg aldri som en redd katt. Han hatet å flytte, det var det eneste. 

Jeg kom frem til at jeg avlivet katten. Takk for alle råd. I ettertid så jeg at en av de andre også grisa (smitteeffekt), men den gav seg ila et par dager. 

:hug:

Kjedelig, men jeg hadde gjort det samme. 

Skrevet

Har jo helt glemt bursdagen til våre to fine kattene :ahappy: Alfred ble 1 år i slutten av mai og Arwen ble 1 år 4.august :)

Det har vart så fint å få katter i huset igjen! Og veldig kjekt med to som er så gjennomført i alder. Har vært mye henging i gardinene og spinning over gulvet, lemping ned fra diverse møbler og kjøkkenbenker :lol: men jeg ville aldri vært foruten, for de beriker livet så latterlig mye at jeg blir varm i hjertet med en gang jeg tenker på dem :wub:

Casper var ikke vandt til å bo med katter, så vi var ganske spent da vi hentet Alfred. På grunn av det så har vi bare fått katter fra folk som også har hund. Og det er det var veldig lurt. Casper har vært litt grinete på kattene i perioder, spesielt når de ville ligge i sofaen med oss og Casper alt var der. Så det ble litt ekstra jobb :P men tok ikke lang tid for en prippen whippet forsto at hvis man er grinete mot kattene i sofaen (og sengen vår) så får man ikke ligge i sofaen (sengen). Han har fått lov til å ha sine hundesenger i fred, der fikk han lov til å være grinete mot kattene. Men det har aldri brydd han om kattene lå et sted først, da kunne han fint gå å legge seg sammen med dem. Grinebiter opplegget hans varte ikke så veldig lenge da :P og Alfred brydde seg aldri :lol: var var litt på den planeten at de to skulle være verdens beste bestevenner :lol:

Men så litt bilder av de nydelige skapningene våres :ahappy:

Alfred elsker alle pappbokser vi kommer med :lol:

IMG_20170802_181058312.thumb.jpg.98faaf6a96b6c25c16ff68c13fd5093c.jpg

Denne tunellen har blitt brukt MYE, så glad jeg kjøpte den til dem!

IMG_20170801_102838185_HDR.thumb.jpg.841253e00ceb3eaf75c54cc8cd0dc3d8.jpg

IMG_20170801_092508567.thumb.jpg.cf6e5ac59c56315ce4988f799373fc45.jpg

IMG_20170722_125435273.thumb.jpg.e82abeeeda7cbc2989906305f47b4315.jpg

IMG_20170719_221900842_HDR.thumb.jpg.7d8137192aa3b5ad5311485942a25efb.jpg

IMG_20170707_174308223.thumb.jpg.db026989a784223fcf2e9d1a05bb7c01.jpg

  • Like 6
Skrevet

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Hun har vært dedikert utekatt i nærmere 3 år, altså, hun vil ikke være inne, med unntak av et par dager her og der. Før det kunne hun fint være inne. Hun endret livsstilen sin etter anskaffelse av hund. Nå har vi fremdeles hund, men vi vil også ha to etasjer, der jeg mistenker at hunden har litt vanskeligheter med å være i 2. etasje (bratt trapp). Så det kan jo gå greit...

Er det annerledes å flytte en gammel katt enn en ung katt? Da vi flyttet første gang var hun bare et år eller no, andre gang var hun bare fire, og jeg kan ikke huske at hun ble holdt inne mer enn en dag eller to. Var ute sammen med henne da.

Tenker at det beste nok er å ha henne inne på tvang en stund, men hvor lenge?

Skrevet
1 minutt siden, Minutt skrev:

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Synes det hørtes lite ut, mener det var 6 uker som ble anbefalt da jeg hadde katt (men godt mulig jeg husker feil). Grunnen til det er at det tar tid for det "indre kompasset" å omstille seg, og man kan risikere at katten ikke finner veien hjem og/eller vandrer tilbake til det gamle hjemmet.

  • Like 1
Skrevet

Kåre skal kastreres på mandag. Veldig spent på hvordan det går. Da vi kastrerte Bob ble han bare levert, og jeg fikk ikke være med inn når de lå han i narkose eller noe. Men han var en trygg katt. Kåre er veldig redd av seg, så han får sikkert panikk. Vet ikke om det vil hjelpe om jeg er med, men jeg tenker å høre med de hvertfall. 

Også lurer jeg på hvordan kastrering er i forhold til katter og usikkerhet? På hannhunder anbefales jo ikke kastrering om hunden er usikker, fordi de kan bli mer usikre. Tror dere vi bør forvente at Kåre blir enda mer utrygg etter kastrering? Vi har ikke så mye valg, altså, så kastreres må han uansett. Bare håper han ikke blir enda mer redd av seg etter ballene er borte. 

Skrevet (endret)
På 6.8.2017 at 10:23 PM, Minutt skrev:

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Hun har vært dedikert utekatt i nærmere 3 år, altså, hun vil ikke være inne, med unntak av et par dager her og der. Før det kunne hun fint være inne. Hun endret livsstilen sin etter anskaffelse av hund. Nå har vi fremdeles hund, men vi vil også ha to etasjer, der jeg mistenker at hunden har litt vanskeligheter med å være i 2. etasje (bratt trapp). Så det kan jo gå greit...

Er det annerledes å flytte en gammel katt enn en ung katt? Da vi flyttet første gang var hun bare et år eller no, andre gang var hun bare fire, og jeg kan ikke huske at hun ble holdt inne mer enn en dag eller to. Var ute sammen med henne da.

Tenker at det beste nok er å ha henne inne på tvang en stund, men hvor lenge?

Flyttet for ett år siden med 14 år gammel katt og han trengte lengre innetid nå enn han har gjort de andre gangene vi har flyttet når han var yngre. Han er mindre sikker på seg selv og selv om han i alle år har elsket å være lenge ute, så holder han seg fortsatt helt i nærheten. Så min erfaring er faktisk at eldre katt trenger lenger tid på seg for å tilpasse seg. 

EDIT: Har blitt anbefalt 3-4 uker og har brukt det de gangene før vi har flyttet. 

Endret av Poter
La til litt
  • Like 1
Skrevet

Med Minion har vi kjørt taktikken å holde ham inne så lenge vi klarte, til han smatt ut et åpent vindu. :lol: Det har funket bra alle tre gangene vi flyttet, heldigvis.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Flytting gikk over all forventning. Jeg trodde hun kom til å hate meg etter at jeg måtte dytte henne inn i et bur, samt frakte henne i bil i ca. en halvtime.

Hun likte ikke buret, eller bilturen, men så fort hun kom ut i rommet designert til henne så luktet hun litt rundt, begynte å male og ville ha mat! Hun har nå vært i rommet et døgn, og har fått litt friere rammer. Hun blir nok mer rastløs etter hvert. Største problemet er hunden - han er snill han, men hun er redd for han - men hun har heldigvis en del høye områder hun kan flykte til. Og hunden er ikke veldig interessert i 2. etasje pga trappen, men han klarer å gå der, så vi følger med.

Jeg har ikke aktivisert katt sånn på ordentlig, på kanskje 12 år eller noe sånt. Hva gjør jeg for å aktivisere henne/gjøre henne mer komfortabel med å være inne den perioden hun må det? Hun er som sagt veldig glad i å være ute... Og selv om hun tidvis oppfører seg og ser ut som en kattunge så er hun jo tross alt 14 år. "Aktivisering" har så langt stort sett vært kos, og å være på rommet sammen med henne.

Noen foreslo sele, men det tror jeg bare blir ******* for henne. Hun er ikke vant til det, aldri hatt det, og hun er ikke glad i håndtering. Mulig jeg tar feil, men hun fremstår mer vill enn tam for min del. Og om jeg pusher henne for mye, så kanskje hun ikke stoler på meg mer i det hele tatt. Noen med erfaring med sele på katt som ikke er vant til det? Er det noe vits i?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg elsker å se utviklingen hos kattunger som jeg har avlet, det er så gøy.
Føler meg så privilegert som har funnet så flotte hjem til dem :)

NO*Kolbykattens Sjakk NFO ns 09 24 ombord på seilbåt i sommer.
NO*Kolbykattens Risk NFO ns 09 24 på en av sine daglige turer i bånd ute.

Bildene er delt med tillatelse fra nye eiere.

21370955_1436164286466258_6857248883171704853_n.jpg

21457731_725052987683146_8364449471297650764_o.jpg

  • Like 4
Skrevet

Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.

Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:

Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør :P Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.

Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.

21430328_10154602037896548_6186832855568

 

Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne <3

21558698_10154618148991548_9683686635287

 

Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan :P ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 

21558706_10154618149191548_7519883151333

 

  • Like 3
Skrevet
21 timer siden, Lene_S skrev:

Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.

Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:

Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør :P Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.

Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.

21430328_10154602037896548_6186832855568

 

Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne <3

21558698_10154618148991548_9683686635287

 

Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan :P ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 

21558706_10154618149191548_7519883151333

 

Så bra at dere fikk reddet de tre små, noen herlige nøster ser det ut til :) 

Skrevet
1 time siden, Chako skrev:

Så bra at dere fikk reddet de tre små, noen herlige nøster ser det ut til :) 

Ja, det var godt at de ble funnet. All ære til de som som sto for den biten. Og ja, de er superskjønne. Koser meg glugg og spent ihjel. Er jo lite som er så morsomt som flere kattunger som sammen tumler rundt, kløner og prøver å tøffe seg :D

Skrevet
Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.
Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:
Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør [emoji14] Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.
Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.
21430328_10154602037896548_6186832855568794107_n.jpg?oh=7ba72bf3be83291a12bc6cfd3f53146b&oe=5A576579
 
Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne 21558698_10154618148991548_96836866352870495_n.jpg?oh=64313c3b637e9fc4b3af7c18399777da&oe=5A60C21B
 
Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan [emoji14] ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 
21558706_10154618149191548_7519883151333842535_n.jpg?oh=9bd720ae5eae4740a70a2d679e1b2c6e&oe=5A4BCAF8
 

Finnick var jo helskjønn ! [emoji7] godt huset er fult her fra før [emoji23]


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvordan har dere løst kattedoen?

Jeg har lenge hatt en veldig grei løsning da den store hunden er redd trapper og den lille ikke har lært seg det enda. Nå har den lille skjønt trapper og jeg har tatt han på fersken i kattedoen flere ganger... Nytter ikke å skremme/kjefte, han spretter ned så fort jeg ikke er her. Jeg har to doer pluss en kommode de har maten oppå og jeg orker ikke ha det annet enn i kjelleren. Døråpningen er for bred for grind (og hvordan skal den gamle katta klare å sprette over der?). Hunden er mindre enn kattene... 

Skrevet
11 minutter siden, mushi skrev:

Hvordan har dere løst kattedoen?

Jeg har lenge hatt en veldig grei løsning da den store hunden er redd trapper og den lille ikke har lært seg det enda. Nå har den lille skjønt trapper og jeg har tatt han på fersken i kattedoen flere ganger... Nytter ikke å skremme/kjefte, han spretter ned så fort jeg ikke er her. Jeg har to doer pluss en kommode de har maten oppå og jeg orker ikke ha det annet enn i kjelleren. Døråpningen er for bred for grind (og hvordan skal den gamle katta klare å sprette over der?). Hunden er mindre enn kattene... 

Jeg har sett ulike folk dele innlegg hvor de har tatt et Ikea møbel, satt på katteluke, og har kattedo inni der. Kanskje det kan være en løsning? 

Skrevet
Jeg har sett ulike folk dele innlegg hvor de har tatt et Ikea møbel, satt på katteluke, og har kattedo inni der. Kanskje det kan være en løsning? 
Da vil jo bare hunden gå inn der. Han er så liten!

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Skrevet

Her har det vært en del veterniærbesøk, på både egne og beøkskatter det siste året. I slutten av august kom Tattongen (hun fikk aldri noe navn hun :p) inn etter en uke borte (hun kan finne på å ha slike perioder ute uten å komme inn). La merke til at hun hadde en stor kul på høyre side av kinnet, og begynte straks å lete etter en sårflate så jeg kunne rense og eventuelt få ut noe verk. Det hadde hun selvfølgelig ikke. Siden det var helg så jeg det an, og jeg hadde både smertestillende og  antibiotika liggende etter andre veterinærbesøk.

Jeg jobbet på mandag kveld, så jeg tenkte vi kunne dra til veterinæren på tirsdag. Men da jeg kom inn fra tur med hundene mandag formiddag så jeg en endring hos henne fra morgenen og til da. Jeg kan liksom ikke beskrive det, men det var noe. Og jeg kjente også at hun luktet litt, og det gjorde hun ikke noen timer tidligere. Vi fikk time hos vet, og mamma tok henne dit siden jeg skulle på jobb.

Hun hadde time klokka halv fire, og da klokka var fire spurte jeg mamma hvordan det hadde gått. Jeg regnet med det var en byll som måtte åpnes, tømmes og renses, og det har som regel tatt den tiden (tredje gang på et halvt år jeg er inne med katt med byll). Det tok tid før jeg fikk noe svar, da klokka var nesten halv seks ringte mamma og fortalte at det hadde gått nekrose i vevet, og at det var ganske ille. De hadde måtte fjerne alt det døde vevet og hun så ut som hun kunne ha hovedrollen i filmen It. 

Hun var allerede mye kvikkere da hun kom hjem, så det var nok godt å bli kvitt alt verket og det døde vevet. Det har tatt lang tid, men nå begynner såret endelig å bli bra. Hun var ikke venn med skjermen, så jeg ventet i det lengste med å prøve å bruke den siden de er en del alene i lengre periode, og jeg var redd for at hun skulle dra med seg stingene hvis hun fikk av skjermen, Jeg tok noen bilder for å vise dere utviklingen i såret.

 

28. august (akkurat kommet hjem fra vet)

36740715853_a3fa8b69f7_z.jpg

 

3. september

Det har begynt å gro og hun har klart å la det være

23559045298_6e9d47f904_z.jpg

 

4. september

Hun har klødd litt på det og stingene har heller ikke så godt feste i huden siden sårkantene fortsatt er litt betente

37380415282_83d4b4245e_z.jpg

 

5. september

Her har vi vært på kontroll nr to, og veterinæren fjernet stingene som ikke satt godt.

 

37411462061_4230047611_z.jpg

 

10. september

Såret har begynt å gro bakfra og hun har fjernet det siste stinget selv. Tok fra nå sjansen på skjerm siden alle stingene allikevel var borte.

 

37363753896_02a1c90020_z.jpg

 

16. september

Det blir stadig mindre

 

37363763246_1594320823_z.jpg

 

20. september

Går fremdeles med skjerm hele tiden. Ser såret ser større ut her, det er nok fordi det er renset og jeg har fjernet skorper på sårkantene (for å få såret til å trekke seg raskere sammen i følge vet).

 

23559109188_ddf411e0e3_z.jpg

 

23. september

Får nå gå uten skjerm.

 

36701885304_2ca7f5f5f8_z.jpg

 

30. september

 

37363778666_e11cd010a1_z.jpg

Skrevet

Oi, det har vært litt av en prosess og tidkrevende! Håper det gror bra nå og hun har beholdt humøret gjennom behandlingene :) Jeg  skjønner jeg slapp lett fra det med Tigris' åpne hals som grodde ila de 10 dagene stingene satt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...