Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

På 21. juli 2017 at 10:53 PM, Chako skrev:

Regner med at han er kastrert? Jeg tenker kanskje at det er noe i oppveksten, fra da han var liten kattunge som har gjort ham slik. Høres ut som han føler seg utrygg. Legger igjen sin egen dukft (urin og avføring) for å føle seg tryggere nå som voksen. Hva som gjør det, og hvorfor er det umulig å svare på hvis man ikke vet hvordan han vokste opp. 

Eller han er rett og slett grisete.. Jeg tror ikke alt av 'griseri' kan forklares med 'vanskelig barndom' eller forandringer i familien..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

3 timer siden, QUEST skrev:

Eller han er rett og slett grisete.. Jeg tror ikke alt av 'griseri' kan forklares med 'vanskelig barndom' eller forandringer i familien..

 

Katten slo meg aldri som en redd katt. Han hatet å flytte, det var det eneste. 

Jeg kom frem til at jeg avlivet katten. Takk for alle råd. I ettertid så jeg at en av de andre også grisa (smitteeffekt), men den gav seg ila et par dager. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, mushi skrev:

Katten slo meg aldri som en redd katt. Han hatet å flytte, det var det eneste. 

Jeg kom frem til at jeg avlivet katten. Takk for alle råd. I ettertid så jeg at en av de andre også grisa (smitteeffekt), men den gav seg ila et par dager. 

:hug:

Kjedelig, men jeg hadde gjort det samme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo helt glemt bursdagen til våre to fine kattene :ahappy: Alfred ble 1 år i slutten av mai og Arwen ble 1 år 4.august :)

Det har vart så fint å få katter i huset igjen! Og veldig kjekt med to som er så gjennomført i alder. Har vært mye henging i gardinene og spinning over gulvet, lemping ned fra diverse møbler og kjøkkenbenker :lol: men jeg ville aldri vært foruten, for de beriker livet så latterlig mye at jeg blir varm i hjertet med en gang jeg tenker på dem :wub:

Casper var ikke vandt til å bo med katter, så vi var ganske spent da vi hentet Alfred. På grunn av det så har vi bare fått katter fra folk som også har hund. Og det er det var veldig lurt. Casper har vært litt grinete på kattene i perioder, spesielt når de ville ligge i sofaen med oss og Casper alt var der. Så det ble litt ekstra jobb :P men tok ikke lang tid for en prippen whippet forsto at hvis man er grinete mot kattene i sofaen (og sengen vår) så får man ikke ligge i sofaen (sengen). Han har fått lov til å ha sine hundesenger i fred, der fikk han lov til å være grinete mot kattene. Men det har aldri brydd han om kattene lå et sted først, da kunne han fint gå å legge seg sammen med dem. Grinebiter opplegget hans varte ikke så veldig lenge da :P og Alfred brydde seg aldri :lol: var var litt på den planeten at de to skulle være verdens beste bestevenner :lol:

Men så litt bilder av de nydelige skapningene våres :ahappy:

Alfred elsker alle pappbokser vi kommer med :lol:

IMG_20170802_181058312.thumb.jpg.98faaf6a96b6c25c16ff68c13fd5093c.jpg

Denne tunellen har blitt brukt MYE, så glad jeg kjøpte den til dem!

IMG_20170801_102838185_HDR.thumb.jpg.841253e00ceb3eaf75c54cc8cd0dc3d8.jpg

IMG_20170801_092508567.thumb.jpg.cf6e5ac59c56315ce4988f799373fc45.jpg

IMG_20170722_125435273.thumb.jpg.e82abeeeda7cbc2989906305f47b4315.jpg

IMG_20170719_221900842_HDR.thumb.jpg.7d8137192aa3b5ad5311485942a25efb.jpg

IMG_20170707_174308223.thumb.jpg.db026989a784223fcf2e9d1a05bb7c01.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Hun har vært dedikert utekatt i nærmere 3 år, altså, hun vil ikke være inne, med unntak av et par dager her og der. Før det kunne hun fint være inne. Hun endret livsstilen sin etter anskaffelse av hund. Nå har vi fremdeles hund, men vi vil også ha to etasjer, der jeg mistenker at hunden har litt vanskeligheter med å være i 2. etasje (bratt trapp). Så det kan jo gå greit...

Er det annerledes å flytte en gammel katt enn en ung katt? Da vi flyttet første gang var hun bare et år eller no, andre gang var hun bare fire, og jeg kan ikke huske at hun ble holdt inne mer enn en dag eller to. Var ute sammen med henne da.

Tenker at det beste nok er å ha henne inne på tvang en stund, men hvor lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Minutt skrev:

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Synes det hørtes lite ut, mener det var 6 uker som ble anbefalt da jeg hadde katt (men godt mulig jeg husker feil). Grunnen til det er at det tar tid for det "indre kompasset" å omstille seg, og man kan risikere at katten ikke finner veien hjem og/eller vandrer tilbake til det gamle hjemmet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kåre skal kastreres på mandag. Veldig spent på hvordan det går. Da vi kastrerte Bob ble han bare levert, og jeg fikk ikke være med inn når de lå han i narkose eller noe. Men han var en trygg katt. Kåre er veldig redd av seg, så han får sikkert panikk. Vet ikke om det vil hjelpe om jeg er med, men jeg tenker å høre med de hvertfall. 

Også lurer jeg på hvordan kastrering er i forhold til katter og usikkerhet? På hannhunder anbefales jo ikke kastrering om hunden er usikker, fordi de kan bli mer usikre. Tror dere vi bør forvente at Kåre blir enda mer utrygg etter kastrering? Vi har ikke så mye valg, altså, så kastreres må han uansett. Bare håper han ikke blir enda mer redd av seg etter ballene er borte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.8.2017 at 10:23 PM, Minutt skrev:

Skal flytte med en katt på 14 år. Er det virkelig nødvendig å holde henne inne 2-4 uker? (litt forskjellige anbefalinger ute og går)

Hun har vært dedikert utekatt i nærmere 3 år, altså, hun vil ikke være inne, med unntak av et par dager her og der. Før det kunne hun fint være inne. Hun endret livsstilen sin etter anskaffelse av hund. Nå har vi fremdeles hund, men vi vil også ha to etasjer, der jeg mistenker at hunden har litt vanskeligheter med å være i 2. etasje (bratt trapp). Så det kan jo gå greit...

Er det annerledes å flytte en gammel katt enn en ung katt? Da vi flyttet første gang var hun bare et år eller no, andre gang var hun bare fire, og jeg kan ikke huske at hun ble holdt inne mer enn en dag eller to. Var ute sammen med henne da.

Tenker at det beste nok er å ha henne inne på tvang en stund, men hvor lenge?

Flyttet for ett år siden med 14 år gammel katt og han trengte lengre innetid nå enn han har gjort de andre gangene vi har flyttet når han var yngre. Han er mindre sikker på seg selv og selv om han i alle år har elsket å være lenge ute, så holder han seg fortsatt helt i nærheten. Så min erfaring er faktisk at eldre katt trenger lenger tid på seg for å tilpasse seg. 

EDIT: Har blitt anbefalt 3-4 uker og har brukt det de gangene før vi har flyttet. 

Endret av Poter
La til litt
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Flytting gikk over all forventning. Jeg trodde hun kom til å hate meg etter at jeg måtte dytte henne inn i et bur, samt frakte henne i bil i ca. en halvtime.

Hun likte ikke buret, eller bilturen, men så fort hun kom ut i rommet designert til henne så luktet hun litt rundt, begynte å male og ville ha mat! Hun har nå vært i rommet et døgn, og har fått litt friere rammer. Hun blir nok mer rastløs etter hvert. Største problemet er hunden - han er snill han, men hun er redd for han - men hun har heldigvis en del høye områder hun kan flykte til. Og hunden er ikke veldig interessert i 2. etasje pga trappen, men han klarer å gå der, så vi følger med.

Jeg har ikke aktivisert katt sånn på ordentlig, på kanskje 12 år eller noe sånt. Hva gjør jeg for å aktivisere henne/gjøre henne mer komfortabel med å være inne den perioden hun må det? Hun er som sagt veldig glad i å være ute... Og selv om hun tidvis oppfører seg og ser ut som en kattunge så er hun jo tross alt 14 år. "Aktivisering" har så langt stort sett vært kos, og å være på rommet sammen med henne.

Noen foreslo sele, men det tror jeg bare blir ******* for henne. Hun er ikke vant til det, aldri hatt det, og hun er ikke glad i håndtering. Mulig jeg tar feil, men hun fremstår mer vill enn tam for min del. Og om jeg pusher henne for mye, så kanskje hun ikke stoler på meg mer i det hele tatt. Noen med erfaring med sele på katt som ikke er vant til det? Er det noe vits i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg elsker å se utviklingen hos kattunger som jeg har avlet, det er så gøy.
Føler meg så privilegert som har funnet så flotte hjem til dem :)

NO*Kolbykattens Sjakk NFO ns 09 24 ombord på seilbåt i sommer.
NO*Kolbykattens Risk NFO ns 09 24 på en av sine daglige turer i bånd ute.

Bildene er delt med tillatelse fra nye eiere.

21370955_1436164286466258_6857248883171704853_n.jpg

21457731_725052987683146_8364449471297650764_o.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.

Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:

Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør :P Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.

Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.

21430328_10154602037896548_6186832855568

 

Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne <3

21558698_10154618148991548_9683686635287

 

Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan :P ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 

21558706_10154618149191548_7519883151333

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Lene_S skrev:

Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.

Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:

Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør :P Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.

Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.

21430328_10154602037896548_6186832855568

 

Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne <3

21558698_10154618148991548_9683686635287

 

Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan :P ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 

21558706_10154618149191548_7519883151333

 

Så bra at dere fikk reddet de tre små, noen herlige nøster ser det ut til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Chako skrev:

Så bra at dere fikk reddet de tre små, noen herlige nøster ser det ut til :) 

Ja, det var godt at de ble funnet. All ære til de som som sto for den biten. Og ja, de er superskjønne. Koser meg glugg og spent ihjel. Er jo lite som er så morsomt som flere kattunger som sammen tumler rundt, kløner og prøver å tøffe seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vise frem våre nusselige fosternøster. Mandag for tre uker siden ble det på FB-gruppa for Hølen lagt ut en etterlysning etter eier av en påkjørt og drept hunnkatt. Hun viste seg å være hjemløs og drektig. To dager senere, altså onsdagen, fikk jeg en melding fra de som bor rett ved siden av der pusen ble påkjørt. De hadde funnet to små kattunger i skjulet sitt, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg var på tur med Ayla, men gikk så fort jeg kunne hjem, hev et bur i bilen, og kjørte bort. Ungene, en gutt og en jente, var ca. 5 uker gamle, og superskjønne. De ble sjekket av oss samme kveld, og ble bekreftet friske av vet dagen etter. De var overraskende tillitsfulle.
Tre dager gikk, og det ble lørdag. Tidlig på kvelden ble jeg oppringt av de samme folkene. Da hadde de hørt svak piping, og funnet en tredje unge på jordet bak huset sitt, over en bekk. Bur i bilen, og ny tur for å hente nøste. Det var ei lita jente, og hun var så tynn, stakkar. Men hun levde, og var ellers frisk. Vi lurte en stund på hvordan i all verden den lille ungen hadde kommet seg over bekken, men kom til slutt frem til at moren antakeligvis hadde begynt å flytte ungene. Hun var sikkert på vei tilbake etter å ha flyttet den første da hun ble påkjørt. Og da var hun altså allerede drektig igjen. Kan ikke folk bare kastrere kattene sine hvis de har tenkt til å miste dem ute? :sint_01:
Nå koser vi oss altså med tre småtasser som herjer i alle høyder. Somalien vår Lynx har påtatt seg rollen som onkel, og Ayla er barnevakt og bodyguard. Og litt frisør [emoji14] Hun synes ungene kan være vel vågale, og kjefter på dem når de løper for fort gjennom huset. Jentene synes det er stad når Ayla leker med dem på sin hundemåte, selv om de ikke helt skjønner hva hun driver med, mens gutten ikke er noen fan av hundeleking.
Anyhoo, her er nurkene. Ungene ble funnet i et område som heter Bekkelaget, og de som fant dem, ville gjerne at en av dem skulle ha et navn som fortalte det. Sammen kom vi frem til Bekki. Hun er en skikkelig kosejente, som dere ser. Hun elsker å kose på fanget, eller godt klemt inntil meg.
21430328_10154602037896548_6186832855568794107_n.jpg?oh=7ba72bf3be83291a12bc6cfd3f53146b&oe=5A576579
 
Dette er Katniss (jeg er Hunger games fan). Det var hun som ble funnet etter fem dager, sulten og kald. Hun er et matvrak, naturlig nok, og la fort på seg. Hun er selvstendig og eventyrlysten, men samtidig søker hun en del nærhet. Hun har allerede et hjem som venter. Hun skal bli gårdskjerring i Odalen, og sjefe over to nuffer. Hun skal få være med på hytteturer, lære å sitte i kløv, og mye annet moro. Et perfekt katteliv for henne 21558698_10154618148991548_96836866352870495_n.jpg?oh=64313c3b637e9fc4b3af7c18399777da&oe=5A60C21B
 
Så har vi Finnick (fortsatt HG-fan [emoji14] ). Han er, i motsetning til søstrene, korthåret. Og han er en lite apekatt. Han klatrer opp, ramler ned, og klatrer opp igjen. Han har sjelden tid til kos, men når han først ligger stille litt, så er det bare koselig med litt kløing. Da purrer han høylytt. 
21558706_10154618149191548_7519883151333842535_n.jpg?oh=9bd720ae5eae4740a70a2d679e1b2c6e&oe=5A4BCAF8
 

Finnick var jo helskjønn ! [emoji7] godt huset er fult her fra før [emoji23]


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan har dere løst kattedoen?

Jeg har lenge hatt en veldig grei løsning da den store hunden er redd trapper og den lille ikke har lært seg det enda. Nå har den lille skjønt trapper og jeg har tatt han på fersken i kattedoen flere ganger... Nytter ikke å skremme/kjefte, han spretter ned så fort jeg ikke er her. Jeg har to doer pluss en kommode de har maten oppå og jeg orker ikke ha det annet enn i kjelleren. Døråpningen er for bred for grind (og hvordan skal den gamle katta klare å sprette over der?). Hunden er mindre enn kattene... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, mushi skrev:

Hvordan har dere løst kattedoen?

Jeg har lenge hatt en veldig grei løsning da den store hunden er redd trapper og den lille ikke har lært seg det enda. Nå har den lille skjønt trapper og jeg har tatt han på fersken i kattedoen flere ganger... Nytter ikke å skremme/kjefte, han spretter ned så fort jeg ikke er her. Jeg har to doer pluss en kommode de har maten oppå og jeg orker ikke ha det annet enn i kjelleren. Døråpningen er for bred for grind (og hvordan skal den gamle katta klare å sprette over der?). Hunden er mindre enn kattene... 

Jeg har sett ulike folk dele innlegg hvor de har tatt et Ikea møbel, satt på katteluke, og har kattedo inni der. Kanskje det kan være en løsning? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært en del veterniærbesøk, på både egne og beøkskatter det siste året. I slutten av august kom Tattongen (hun fikk aldri noe navn hun :p) inn etter en uke borte (hun kan finne på å ha slike perioder ute uten å komme inn). La merke til at hun hadde en stor kul på høyre side av kinnet, og begynte straks å lete etter en sårflate så jeg kunne rense og eventuelt få ut noe verk. Det hadde hun selvfølgelig ikke. Siden det var helg så jeg det an, og jeg hadde både smertestillende og  antibiotika liggende etter andre veterinærbesøk.

Jeg jobbet på mandag kveld, så jeg tenkte vi kunne dra til veterinæren på tirsdag. Men da jeg kom inn fra tur med hundene mandag formiddag så jeg en endring hos henne fra morgenen og til da. Jeg kan liksom ikke beskrive det, men det var noe. Og jeg kjente også at hun luktet litt, og det gjorde hun ikke noen timer tidligere. Vi fikk time hos vet, og mamma tok henne dit siden jeg skulle på jobb.

Hun hadde time klokka halv fire, og da klokka var fire spurte jeg mamma hvordan det hadde gått. Jeg regnet med det var en byll som måtte åpnes, tømmes og renses, og det har som regel tatt den tiden (tredje gang på et halvt år jeg er inne med katt med byll). Det tok tid før jeg fikk noe svar, da klokka var nesten halv seks ringte mamma og fortalte at det hadde gått nekrose i vevet, og at det var ganske ille. De hadde måtte fjerne alt det døde vevet og hun så ut som hun kunne ha hovedrollen i filmen It. 

Hun var allerede mye kvikkere da hun kom hjem, så det var nok godt å bli kvitt alt verket og det døde vevet. Det har tatt lang tid, men nå begynner såret endelig å bli bra. Hun var ikke venn med skjermen, så jeg ventet i det lengste med å prøve å bruke den siden de er en del alene i lengre periode, og jeg var redd for at hun skulle dra med seg stingene hvis hun fikk av skjermen, Jeg tok noen bilder for å vise dere utviklingen i såret.

 

28. august (akkurat kommet hjem fra vet)

36740715853_a3fa8b69f7_z.jpg

 

3. september

Det har begynt å gro og hun har klart å la det være

23559045298_6e9d47f904_z.jpg

 

4. september

Hun har klødd litt på det og stingene har heller ikke så godt feste i huden siden sårkantene fortsatt er litt betente

37380415282_83d4b4245e_z.jpg

 

5. september

Her har vi vært på kontroll nr to, og veterinæren fjernet stingene som ikke satt godt.

 

37411462061_4230047611_z.jpg

 

10. september

Såret har begynt å gro bakfra og hun har fjernet det siste stinget selv. Tok fra nå sjansen på skjerm siden alle stingene allikevel var borte.

 

37363753896_02a1c90020_z.jpg

 

16. september

Det blir stadig mindre

 

37363763246_1594320823_z.jpg

 

20. september

Går fremdeles med skjerm hele tiden. Ser såret ser større ut her, det er nok fordi det er renset og jeg har fjernet skorper på sårkantene (for å få såret til å trekke seg raskere sammen i følge vet).

 

23559109188_ddf411e0e3_z.jpg

 

23. september

Får nå gå uten skjerm.

 

36701885304_2ca7f5f5f8_z.jpg

 

30. september

 

37363778666_e11cd010a1_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...