Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en jente, hun er en av de to jeg vurderer å beholde selv. Fra venstre hjørne øverst, er det NO*Kolbykattens Steira(hunn), NO*Kolbykattens Bjørgen(hunn), midterste ruta er NO*Kolbykattens Brå(hann), nederst til venstre er det NO*Kolbykattens Skari(hunn) og tilslutt er det NO*Kolbykattens Brink(hann).

Da stemmer jeg for Bjørgen! :D:wub: Selv om kanskje Steira har litt mer feminint uttrykk? :)

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Det har vært Bjørgen for meg helt til denne uka, hvor Skari har sjarmert meg veldig, og fått meg til å tenke. Det er altså de to det står mellom. Steira er den svakeste i kullet, men hun er en herlig personlighet! :) Enig i at Bjørgen ser litt maskulin ut på bildet, men i virkeligheten kan man ikke ta feil, hun er veldig yndig og feminin :wub:

  • Like 1
Skrevet

Som tiden raser av sted, i dag er de 5 uker. Det som er litt ekstra stas er at far til kullet fyller 4 år i dag. Valget blir slett ikke enklere, jeg som i helga trodde jeg hadde bestemte meg, ble brått usikker..
Får besøk av oppdretter til mor til kullet denne uka, kanskje hun kan si noe som gjør at jeg tar en endelig avgjørelse.. har en uke på meg å gjøre valget mitt.
5%20uker_zpsb5uihmqm.jpg

Skrevet

Er det Skari i midten? I så måte skjønner jeg valgets kvaler. Fine pusekatter! Bjørgen er nok enda min favoritt, (pga fargen) men likte i grunn utrykket til den i midten best nå. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har jeg valgt min kattunge, og valget falt tilslutt på Bjørgen. Det var et veldig vanskelig valg, da Skari er teknisk bedre i hodet enn Bjørgen. Når det kommer til kropp synes jeg Bjørgen er mye bedre. Hun er mye lengre i kroppen, høyere på beina, lengre hale og nydelig tabby mønster. Hun har også utrolig flott sølv. Liker henne veldig godt, og var den jeg falt for fra starten. Skari skal til et utstillingshjem, så jeg føler at hun ikke kunne havnet i bedre hender :)

6%20uker_zps0xitldza.jpg

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Som Frida sier, så er fertile ofte litt kortere i pelsen på kroppen, har mindre krage, nikkers og hale - men det er ingen regel, og det finnes fullpelsede fertile også :) kastratene setter ofte full pels og holder den større deler av året, men noen ganger blir kvaliteten dårligere og litt mer ullen etter kastrering

 

Disse var omtrent som Fridas Maane før hun ble kastrert, sølvkatten enda kortere i pelsen, men tettere ;) Her fullpelset på hver sin måte

Jane3.jpg

Bella2.jpg

Graa1.jpg

Endret av ChristinB
  • Like 1
Skrevet

Er som nevnt over her, at pelsen som regel først kommer skikkelig når de blir kastrater. Her er et bilde av moren til kattungene den ene gangen hun har vært i skikkelig pelskondisjon som fertil. 
 

10272473_10152420560607861_8486986762302535913_o.jpg

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har hatt katt omtrent hele mitt liv - det er kun de siste fem årene at jeg har vært katteløs.  

Men i forbindelse med EDS i september så ble jeg brått katteier igjen...

Vi bodde på Olberg Camping og ene morgenen hørtes en fryktelig jamring fra skogholtet uten at jeg kunne se noe til katten som skreik.  Vi dro avgårde på utstillingen og glemte ut hele dyret.  Neste dag kom og gikk og så skulle bikkjene luftes om kvelden - da startet samme skrikingen igjen fra samme sted.  Det hørtes fryktelig ut så vi bestemte oss for å undersøke.  Løp tilbake til hytta for å finne lommelykt og støvler og så begynte leitingen.

Der fant vi denne lille krabaten...

11951296_10153525120241970_4652624763586

Rundt 7 uker gammel (?) og holdt på å fryse ihjel stakkar.  Han satt under noe ormegress ved siden av noen trær -klissblaut og meget nedkjølt og redd.  Moren var ingen steder å finne. Tipper hun var påkjørt eller noe siden han hadde sittet der og skreket flere dager - ingen kattamor forlater ungen slik.

Vi spurte eierne på campingen om de eide kattungen eller visste noe om den men det var negativt.  Jeg kunne jo ikke bare sette ham ut igjen så derfor ble han vestlending og sov seg de åtte timene det tok å reise hjem.  Han delte bur med Storm og det gikk så fint atte :)  Navnet hans ble Mysen Olberg :) 
 

Vel hjemme fikk han seg veterinærsjekk og antibiotika pga stygg hoste og snørr og han ble veid til 750 gram.    

Nå er han nærmere  fem måneder gammel tipper jeg - har rundet 3 kg og er verdens herligste krabat :wub:

 

IMG_6407.thumb.JPG.d693dcd3b0f891ce5c267

IMG_6551.JPG.af967713a0f858b1530ecff2b33

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, jaktlykke skrev:

Jeg har katt omtrent hele mitt liv - det er kun de siste fem årene at jeg har vært katteløs.  

Men i forbindelse med EDS i september så ble jeg brått katteier igjen...

Vi bodde på Olberg Camping og ene morgenen hørtes en fryktelig jamring fra skogholtet uten at jeg kunne se noe til katten som skreik.  Vi dro avgårde på utstillingen og glemte ut hele dyret.  Neste dag kom og gikk og så skulle bikkjene luftes om kvelden - da startet samme skrikingen igjen fra samme sted.  Det hørtes fryktelig ut så vi bestemte oss for å undersøke.  Løp tilbake til hytta for å finne lommelykt og støvler og så begynte leitingen.

Der fant vi denne lille krabaten...

11951296_10153525120241970_4652624763586

Rundt 7 uker gammel (?) og holdt på å fryse ihjel stakkar.  Han satt under noe ormegress ved siden av noen trær -klissblaut og meget nedkjølt og redd.  Moren var ingen steder å finne. Tipper hun var påkjørt eller noe siden han hadde sittet der og skreket flere dager - ingen kattamor forlater ungen slik.

Så Mysen Olberg som han ble døpt - ble vestlending og sov seg de åtte timene det tok å reise hjem.  Han delte bur med Storm og det gikk så fint atte :)
 

Vel hjemme fikk han seg veterinærsjekk og antibiotika pga stygg hoste og snørr og han ble veid til 750 gram.    

Nå er han nærmere  fem måneder gammel tipper jeg - har rundet 3 kg og er verdens herligste krabat :wub:

 

IMG_6407.thumb.JPG.d693dcd3b0f891ce5c267

IMG_6551.JPG.af967713a0f858b1530ecff2b33

Og heldigste <3 

Skrevet
1 time siden, SD skrev:

Noen her inne som har peiling på Kattens no1 klorestativ?

Kan ikke si jeg sånn skikkelig peiling. Har mitt første stativ fra dem nå, kjøpt i år. Veldig fornøyd med det, og liker at man kan bytte ut deler hvis de blir slitt eller ødelagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Skrevet
7 timer siden, jaktlykke skrev:

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Spray eddik der Mysen liker klore, men ikke skal  :P 

Skrevet
7 timer siden, jaktlykke skrev:

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Catnip spray også skal være med å hjelpe på sånt, spraye der du vil de skal klore. 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, JeanetteH skrev:

Spray eddik der Mysen liker klore, men ikke skal  :P 

 

3 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Spray Get Off spray der du ikke vil katten skal klore, det har vært veldig effektivt hos mamma :)

Man må prøve seg frem med sånne "kjerringråd", for ingenting virker på alle katter. Get off virker bare på halvparten av våre ni katter, regner dem som representative. Og en av våre drikker gjerne eddik (nå skal det sies at han er av den ekstremt snåle typen, da :P)

EDIT: Kom på at bitterspray har funka på han som biting på ledninger her i kåken.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...