Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Takk for omtanke dere! :wub:

Det er helt grusomt :icon_cry: Gruer meg så veldig til ultralyden, og skifter mellom å håpe de finner noe og at de ikke finner noe som helst.. Men finner de ingenting, så sitter vi like undrende i en uke til liksom, det orker jeg ikke :hmm:

Skrevet

Da var vi hjemme igjen. De har tatt ultralyd av buken. Der så alt fint ut!
Og så har de tatt endoskopiundersøkelse av magesekk og tarm og tatt ut prøver derfra! De får vi svar på om ca 10 dager. Hun var veldig irritert i tynntarmen da, så mye mulig problemet ligger der altså. Blir 10 ekstremt lange dager å vente nå... Og masse medisiner framover! Men kanskje kan vi få tilbake snuppa vår! :shocked: :D

EDIT: Blærekatarr har hun også!

Klarer ikke annet enn å være litt ivrig nå kjenner jeg! :wub:
:wub:

1546409_10152112757181293_476061930_n.jp
Kjempedopa Shensi på vei hjem :wub:

  • Like 4
Skrevet

Tuppa har det helt forferdelig nå stakkar. Kastet opp masse, har vondt, nekter å spise... :no: Håper de verste smertene sklir over i løpet av natten. Har omsider fått i henne smertestillende, så da blir vel ting bedre håper jeg.
Tørr ikke legge meg heller, i fall hun skulle trenge nærhet <3

1012690_10152113176951293_1894075454_n.j
Litt redusert kan man si <3

Skrevet

Ja det må det :wub:

For første gang i mitt liv hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken en natt. Tror jeg må ha vært rimelig mentalt utslitt i går altså :| Men det var ikke noe problem. Sovna i 3-tiden, og våknet av den minste lyd/bevegelse på Shensi! Og nå er jeg oppe, så da skal hun få mat og så får vi starte medisinering! Da blir det å holde tunga rett i munnen, nå som hun skal ha 6 forskjellige medisiner i 10 dager, 2-3 ganger om dagen :P

Hun har det ikke noe godt i dag heller, lille vennen <3

Skrevet

Tusen takk :wub:

Hun har det litt greiere etter smertestillende heldigvis. Og er så sulten at hun holder på å gå ut av sitt gode skinn :ahappy: Godt matlysten er der hvertfall!

Skrevet

Tusen takk :wub:

Vært ute en tur med henne nå, fordi hun selv faktisk gikk til døren :D Var vel kanskje ikke så kjekt som hun hadde sett for seg da, for det var tydelig vondt å bevege kroppen. Men da har hun hvertfall fått seg en liten rusletur i dag :ahappy:

1512643_10152114387401293_684971539_n.jp

  • Like 1
Skrevet

I ettermiddag/kveld har hun blitt endel svakere i bakparten synes jeg... Siste par ukene har hun jo strevd litt med å få opp bakføttene etter å ha sovet, men nå kan hun miste balansen på bar bakke, føttene kan svikte når hun hopper ned fra sofaen, går annerledes ute på tur (hopper mersom med bakføttene, istedenfor å ta steg) osv... Kanskje kommer det av narkosen, men synes jo det er rart at det først skal dukke opp over ett døgn etter da... Har også vært inne på om det kan være smertestillende, for den er sterk og kan gjøre henne sløv. Men den fikk hun kl 08 i morges... Så at det da først kommer i 17-18 tiden..

Kanskje overanalyserer jeg, kanskje er det bare stort tap av muskulatur som gjør det. Hun rører seg jo minimalt.. Men lell. Skader vel uansett ikke med en telefon til veterinær i morgen tidlig!

Skrevet

Huff :( Muskeltapet skal være ganske ekstremt før de sliter med å reise seg pga det. Collien min hadde muskeldegenerasjon i hele kroppen, og han slet aldri med å reise seg, men orket ikke stå rett opp og ned lenge, så la seg ned ved hver eneste anledning...

:hug:

Håper virkelig dere snart får et svar på hva som er galt med henne så det kan fikses! :hug:

Skrevet

Huff :( Muskeltapet skal være ganske ekstremt før de sliter med å reise seg pga det. Collien min hadde muskeldegenerasjon i hele kroppen, og han slet aldri med å reise seg, men orket ikke stå rett opp og ned lenge, så la seg ned ved hver eneste anledning...

:hug:

Håper virkelig dere snart får et svar på hva som er galt med henne så det kan fikses! :hug:

Ja, men da kan hvertfall ikke det være grunnen. I natt klarte hun ikke reise seg i det hele tatt, bare ålte seg bortover i sofaen og så kjempefrustrert ut... Kom seg opp til slutt da, men det tok sin tid altså :hmm: Venter på tlf fra vet nå!

ja jeg også, er så vondt å se henne sånn :hmm:

Skrevet

Snakka med vet tidligere, men hun sa vi bare skulle se det an. Slutte på smertestillende, for å sjekke om hun har blitt verre med bakparten etter hun begynte på den. Det er vel ikke enorm endring sånn sett, men hun har hvertfall kommet seg opp hver gang i dag da.
Hun spiser fremdeles godt (takket være kortison), avføringen er i gang igjen. Men ellers er alt som før. Hun sover, sover, sover. Litt mer våken, men det er kun for å mase om mat. Hun har også vondere i dag, siden hun ikke har fått smertestillende, så måtte bære henne opp trappa, men hun blir med på tur.

Fikk også tlf fra VetScan, og det kosta meg mye å si at vi bare måtte avbestille den timen.. Og jeg angrer noe voldsomt. Men gjort er gjort... Vet anbefalte å vente til svarene på biopsiene var kommet, for hun er rimelig skråsikker på at det er dette som gjør henne så syk. Jeg bare håper hun har rett. For han fra vetscan kunne ikke garantere at vi fikk time raskt igjen, om vi skulle trenge ct-scan allikevel... Men så er det dette med å prøve å ikke sløse med penger også, vi har brukt avsindige mengder, og selv om vi hadde hatt råd til ct-scan, så er det jo litt dumt å kaste penger ut vinduet.
Men det skal være bra ergerlig om dette ikke er hovedproblemet og vi trenger timen lell, og så må vi vente lenge...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Biopsiene viste betennelse i tarmen, men vi ser lite endringer på henne etter 10 dager med medisiner. Så vi er like langt. Vofsen sover konstant, drikker og tisser hele tiden, er ikke superivrig på tur, men blir med på flere av dem nå, med litt godbitmotivasjon (takk kortison). I tillegg kommer ikke pelsen tilbake der hun er barbert :huh:

Vi skal inn på ny kontroll på mandag... Nå har hun vært sånn i over en mnd :hmm: Vi får nå sjå hvor dette ender...

1512639_10152121758371293_1660304284_n.j

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...