Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering

[Guest Christine]

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Jammen, jeg skal sende til begge partene, så når de våkner i morgen er de bare forlovet

[Aslan]

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Ganske tidlig i forholdet drømte han mannen min at jeg fridde Av den grunnen kommer neppe noen av oss til å ta et frieri seriøst

[Synnikken]

*flirer litt over at jeg skriver dette, men pyttsann*

Nå skal det sies at nåværende mannebein hadde bursdag den natten og jeg spurte hva han ønsket seg. Så svarte han "Deg" jeg sa "Greit" Siden så tja.. ble jeg pyttelitt veldig forelsket og når jeg fikk spørsmålet "Vil du vere kjærasten min?"for ett par uker siden så svarte jeg ikke med ord, for å si det sånn

[Maria]

Jeg bodde i kollektiv i etasjen over en supersøt gutt første året på studiene mine. Var mye der nede (to jenter i klassen bodde der), mest for å glo på ham. Men etter en liten fyllekrangel kom en av de andre guttene i kollektivet og trøstet meg. Etter det begynte vi å snakke mer sammen og han kom mye på besøk til meg på min hybel. Så på film og sånne vennskapelige ting. Han sendte noen superkleine meldinger der han prøvde diskré å gi meg nummeret sitt, og etter en stund dro vi på en høyst uformell "date". Jeg var ikke spesielt giret, men måtte bli med ham hjem fordi jeg ikke rakk siste tog. Ba pent om å få sove på gjesterommet. Dagen etter kjørte han meg hjem og spurte (!!!) om ha kunne få et kyss. Haha. Kleineste ever. Så gikk det en stund der vi ikke snakket så mye, sendte bare noen meldinger. Ca tre uker senere møttes vi på studentfestival, og han innrømmet sine hete følelser. Også ble jeg solgt Etter den kvelden var vi mye sammen, og to uker etterpå kalte vi hverandre for kjærester. Vi hadde forøvrig ikke samleie før vi ble sammen, hvilket føltes bra synes jeg. Så vi kjente hverandre i 2,5 mnd før vi ble sammen egentlig.

Nå har vi vært sammen i 4,5 år, bodd sammen i drøye 3 år. Håper at han en dag vil gifte seg med meg og at vi kan stifte familie. Begge ser for seg det i fremtiden, men vi har ikke hastverk. Han er forøvrig det vakreste mennesket jeg vet om, spesielt inni. Hvis dere lurte! Vi er 24 og 25 år gamle nå da.

[jaktlykke]

Jeg traff kjæresten min på en parkeringsplass på Hardangervidda; jeg skulle på jakt og ventet på mine jaktkompiser mens han var på vei hjem. Han kom rett bort til meg og sa navnet mitt; han kjente meg igjen fra et jaktblad. Han lurte på om jeg var her med typen men jeg var jo blitt singel siden dengang reportasjen stod i jaktbladet og det sa jeg til ham. "Dæsken; og det sier du først NÅ?" smilte han og sjarmerte meg en smule

Jeg dro på en ukes jakt og han dro hjem og så glemte jeg helt hva han het så jeg visste ikke hvordan komme i kontakt med ham.

Etter et par måneder dukket han opp på jobben min; han er offshorearbeider og skulle på rep.kurs hos oss. Så da inviterte han meg på middag og resten er historie! Vi har vært kjærester i snart ett år.
Vi bor ikke sammen og kommer heller ikke til å flytte sammen med det første; men tanken om et felles husvære er så absolutt til stede hos begge to.

Barn har begge fra før og kjærlighetsbarn er utelukket; men vi har tre flotte bikkjer og det rekker i lange baner

[Tinkie]

Ik, hele denne tråden kribler i forpliktningsangsten min jeg har en fyr som jeg holder på med, men vi er ikke eksklusive, og han er veldig flink til å gi meg det rommet jeg trenger. Etter å nettopp ha kommet ut av et fire år langt forhold som muligens bare burde vart i ett, så er det utrolig deilig å kunne bruke tid på å finne meg selv uten å ta hensyn til noen. Men helt i sølibat ønsker jeg ikke å leve, så denne ordningen passer meg utmerket

[Annik]

Jeg føler meg superdupertreig når jeg leser denne tråden

Men jeg er ung og har god tid, så det er helt greit for min del

[Guest Belgerpia]

Jeg har ikke kjæreste, jeg vil ikke ha kjæreste, jeg er ikke under noen omstendigheter villig til å endre NOE som helst i livet mitt for å gjøre plass til en person til. Jeg har det strålende - trenger jeg nærhet har jeg bikkjene, trenger jeg noen å snakke med så har jeg verdens beste venninne og trenger jeg sex - ja, så er det like greit å fikse det på egen hånd først som sist..... No need for a man....... for skal jeg ha utført noe som krever litt mer enn min styrke fikser så roper jeg bare på pappa......

[Wanderlust]

Tidligere har jeg vært i forhold på 5 og 3 år før jeg fikk prøve ut et turbulent singelliv i et ett års tid .

Satt en helg og sjekket meldinger på møteplassen (som jeg var medlem på, men som jeg egentlig ga litt f. i, ettersom jeg var litt lei), og fikk melding av en jeg hadde snakket med så vidt tidligere. Hadde ikke bedre å gjøre, så svarte og fikk fort svar tilbake, og sånn gikk det nå og vi fant tonen veldig fort. Og snakket mer eller mindre hele helga på msn. Mandagen etter møttes vi for første gang. Min koseligste og mest avslappa date noen sinne. Og fort ble det en date nr 2, og en nr 3. Først på date nr 3 kysset vi.. Etter et par mnd fikk jeg nøkkel og var der mye oftere, men han fikk et jobbprosjekt som betydde jobb omtrent 24/7 i en mnds tid. Men når det var ferdig så var vi tilbake til å være sammen omtrent hver dag.Den julaften det året var han med til min familie (første gang jeg har feiret sammen med noen andre), og vi kalte oss kjærester på nyåret. Men var hele tiden eksklusive.

Selv om jeg har bodd mer eller mindre hos han siden vi kalte oss kjærester, så flyttet vi ikke offisielt sammen før det hadde gått nesten 2 år. Og en mnd etter forlovet vi oss.

Jeg merker stor forskjell på tidligere forhold og det jeg har nå. Jeg følte meg aldri klar for de samme tingene tidligere, mens nå føles det så riktig. Og samme har typen det. Forlovelse og ringer er mer som et symbol for oss, og vi har ikke noe hastverk med å gifte oss.

Så dette siste forholdet har jeg vært "tregere" med å kysse, hoppe til sengs, kalle oss kjærester, osv osv, men det er også det forholdet som har utviklet seg raskest

[Gjest]

Etter ett år med flere mislykkede dater og kjærlighetsdrama var jeg på fest, og hadde drukket en del glass vin. Drev og tekstet med Maria og erklærte at NÅ skulle jeg ha guttepause leeenge. Kledde på meg ytterjakke og sko på festen og var på vei hjem i det jeg får øye på en kjekk fyr på vei ut av døra som see kjent ut. Klolka er vel ca. 12 på kvelden. Hilser så vidt på han og tenker egentlig at jeg skal hjemover, men blir liksom stående og prate. Viser seg at vi noen uker før har vært på svingkurs sammen. Klokken kvart over seks neste morgen er vi fortsatt begge på festen, og har pratet hele natten. Litt overmodig insisterer jeg på å gi han telefonnummeret mitt og drar hjem. Blir gående å tenke litt på han de neste dagene og får litt panikk for at jeg ikke skal treffe han igjen, og søker han opp på facebook. Vi utveklser meldinger, og helgen etter var vi på vår første date. To og en halv måned senere var vi kjærester, og flyttet sammen en halvt år senere. Har det fantastisk fint sammen!!

[Anette]

Etter ett år med flere mislykkede dater og kjærlighetsdrama var jeg på fest, og hadde drukket en del glass vin. Drev og tekstet med Maria og erklærte at NÅ skulle jeg ha guttepause leeenge. Kledde på meg ytterjakke og sko på festen og var på vei hjem i det jeg får øye på en kjekk fyr på vei ut av døra som see kjent ut. Klolka er vel ca. 12 på kvelden. Hilser så vidt på han og tenker egentlig at jeg skal hjemover, men blir liksom stående og prate. Viser seg at vi noen uker før har vært på svingkurs sammen. Klokken kvart over seks neste morgen er vi fortsatt begge på festen, og har pratet hele natten. Litt overmodig insisterer jeg på å gi han telefonnummeret mitt og drar hjem. Blir gående å tenke litt på han de neste dagene og får litt panikk for at jeg ikke skal treffe han igjen, og søker han opp på facebook. Vi utveklser meldinger, og helgen etter var vi på vår første date. To og en halv måned senere var vi kjærester, og flyttet sammen en halvt år senere. Har det fantastisk fint sammen!!

Og jeg fikk se han på din første date :-P

Kjente t lenge, var vel 6 mnd med av og på, før jeg stilte et ultimatum, du ber meg ut eller så gir vi pokker i dette, som sagt så ble jeg da bedt ut, og vi ble sammen. Trengte bare en liten planke i bak hodet først hah!

Flyttet sammen etter et halvt år, og er forlovet etter fem år som samboere.

Første kyss husker jeg ikke faktisk :-P

[Djervekvinnen]

Jeg har gitt streng beskjed til min samboer om at han ikke må fri til meg. Det må vi bestemme i fellesskap hvis det skal bli noe av, og det er ikke sikkert jeg noen gang vil det. Har liksom aldri hatt noen stor drøm om det, og ser ikke helt vitsen i det hele store. Ja når man har barn er det nok lurt, men hvis ikke, tja vet ikke.. Har tenkt litt på den økonomiske biten og arv, men føler det ikke er så stor forskjell hvis man ikke har barn.

[Nowisclee]

Jeg sleit litt med å svare på noen av spørsmålene. Jeg bor jo sammen med noen nå. Men det er jo nå, igjen, eksen min.

Vi ble kjent over internett, og han kom og besøkte meg i januar i fjor. Der ble han hele helgen, og så kom han på besøk flere ganger i uken etter det. Han spurte meg etter en uke om jeg så på meg selv som singel lenger. Nei, sa jeg, gjør du? Nei sa han, da er vi offisielle da? Og så var vi sammen.

Han flyttet inn helt etter ca halvannen mnd. Vi hadde det suuupert sammen! Og i løpet av sommeren kom tanken om å kjøpe bolig sammen. Jeg har ALDRI ALDRI vurdert det med noen andre. Før jeg traff ham var jeg helt klar på at jeg ikke ville ha noe forhold. Men falt pladask for ham. <3

Vi var begge veldig klare på at vi måtte være sikre før vi kjøpte hus sammen. Jeg var helt sikker, og det var han også sa han. September fikk vi tilslag, oktober i fjor flyttet vi inn i huset vårt.

I januar i år begynte han å bli mer fjern. Lå med ryggen til hver kveld i sengen. Jeg tenkte det var fordi han var sliten av vinter, valp, lange dager på jobb, at jeg var sliten pga lang reisevei til og fra jobb osv. I februar fikk jeg vite at han hadde mistet følelser for meg, og ikke visste om han ville ha et forhold eller ikke. Kanskje han hadde det bedre aleine.

Jeg gikk ned 5 kg på halvannen uke da. Jeg klarte ikke spise, sove, tenke, fungere. Klarte ikke slutte å skjelve. Hadde hvilepuls på 90-120. Det gikk seg til litt etter litt. Det var mye fram og tilbake. Han virket kjempekjærlig, og så ikke i det hele tatt. Samtidig som han hadde myyye omsorg for eksen sin (fra han var 17 år) som han er venner med, som hadde det litt tungt med sin samboer og barn og alt. Jeg var supersjalu. Jeg som aldri har vært sjalu før.

I juni fikk han avklart at det var helt slutt. Helt totalt over, ingen følelser igjen for meg, ikke noe mer å håpe på. Det var vondt, men litt godt. Jeg var borte nesten i strekk 4 uker. Passet hunder for andre samt var hos oppdretteren når tispa mi skulle føde der. Jeg kom meg. Jeg begynte å slappe av. Begynte å småflørte litt med andre over nett for å kjenne at jeg klarte meg uten ham. Traff tilogmed en jeg hadde pratet med FØR jeg traff samboern, og hadde en veldig koselig kveld.

Så kom jeg hjem igjen, og da fikk jeg vite etter et par dager hjemme at han hadde snudd. Elsket meg igjen. Hadde savnet meg. Osv. Han spurte om jeg hadde flørta med andre. Jeg svarte ærlig og sa ja. For å glemme følelsene for ham. Han ble dritsåra. Og visste da ikke om han ville prøve igjen likevel.

Så gikk nå livet sin skjeve gang fremover i august, ting ble bedre, han virka mer kjærlig og mer fornøyd og mer omtenksom og mer lykkelig. Og jeg var det samme. Så hadde vi en diskusjon om ny katt i september. Slitsomt. Men jeg la fra meg tanken om ny katt eller andre dyr i hus og fokuserte på andre ting, på at ting skulle være bra.

Så ble han fjernere igjen. Fra begynnelsen av okt og fremover. Ikke så kjærlig lenger. Ikke omtenksom. Litt kald og innimellom avvisende. Og så får jeg vite at det har da gått tilbake igjen. Han elsker meg mer som en venn, sa han, og vi er for ulike, og har for forskjellige ønsker og drømmer i livet..

Ok. Jeg tar meg sammen og aksepterer det han sier. Jeg sier også at jeg ikke vil ha noe nærkontakt nå, for å lettere komme over følelsene mine for ham. (Han kan være veldig kjærlig og kosete selv om han ikke elsker meg tydeligvis). Det sier han er ok.

Så i går driver han og småflørter og poker og dytter i meg, kniper meg i rumpa når jeg går forbi osv. Jeg prøver å ikke gjøre mye utav det, bare later mest som ingenting og overser det/dytter bort hender helt rolig.

Og så sender brått han jeg prata mye med i juli, melding og lurer på hvordan det går. Jeg forteller hvordan det går. Han legger meg til som venn på facebook igjen. Jeg godtar.

Og så KLIKKER eksen på grunn av det i går?? At jeg kunne aldri ha elsket ham så høyt som jeg sa når jeg kan legge til kompisen på fb igjen så kort tid etter det ble slutt. Og han er visst KJEMPEsåret og han kan ikke skjønne at jeg gjør det, og det er vusst den største grunnen til at det ikke funket mellom oss igjen nå, at jeg hadde flørta med han andre.

Og når jeg da sier at jeg ikke skjønner, han sa jo han elska meg som en venn og IKKE ville ha et forhold? Neei, han elsker meg, MEN han syns vi er for forskjellige og sånn. Også er jo tydeligvis ikke kjærligheten min for ham sterk nok. Jeg som har holdt ut 5 mnd med total usikkerhet på om jeg er elsket eller ikke. Som har snudd på flekken når han sa han elsket meg igjen.. Det føles nesten som han liker at jeg har det vondt i sjela. Selv om han er verdens snilleste person ever.

Så ja. Jeg bor med en person jeg elsker dypest av alt, men jeg er singel. Og alt rundt det er noe dritt. Og dette ble kjempelangt. Og jeg vet ikke om det blir noe neste forhold. Kanskje har jeg fått nok. Men det var veldig godt å få ut alt.

[Kaja]

*Klippe*

[Nowisclee]

Takk!

Jeg glemte forsåvidt å skrive det jeg egentlig hadde tenkt å skrive. At jeg var veldig treig på det der med forpliktelse før jeg traff han her. Litt redd for å binde meg og åpne meg. Med han her så gjorde jeg begge deler, ganske fort, for det føltes så rett at det kunne ikke være feil. Det har jeg jo lært litt av. At selv om det føles riktig, kan man vente litt så man er sikker.

[Khela]

Nowi

[Tinkie]

*snipp*

:huh: Han høres litt ut som eksen min, han der, med ekstremt dårlig evne til å sette seg inn i andres situasjon.

[Tonje]

Jeg og samboern møtte hverandre på møteplassen. Han sendt mld, jeg svarte; og ca 2mnd senere ble vi kjærester. Eller, vi hadde jo oppført oss som kjærester en stund, men først da spurte han om vi skulle være et par.

Han flytta inn offisielt etter 10mnd, men i praksis bodde vi sammen noen måneder før det.

Nå har vi vært sammen i ett år og jeg stortrives! At jeg holdt ut så lenge som singel fatter jeg ikke

[Benedicte]

Klem til Nowi

[Aya]

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

*Fnis* Vanligvis er jeg helt for at jentene skal fri, det synes jeg er superkult! Men i mitt forhold er det egentlig sånn at jeg har tatt initiativ til alle store endringer, så akkurat den biten må han bestemme - ikke bare slenge seg med på

Stor klem til Nowi!!

[Gjest]

Jeg hadde blitt regelrett sur om det var forventet at jeg skulle fri til samboern, det er mannearbeid dermed basta Da går jeg heller ugifta, for en sånn fyr hadde jeg ikke kunnet bo med. Jeg forventer meg å få lov å være dame på god gammeldags måte, dører skal holdes åpne, man skal betale for maten, jeg skal stå hjelpeløs og se på når han bytter dekk og han skal sitte med ølla når jeg rydder rundt i huset Litt som et vennepar av oss; når han har pappaperm tar hun fritt også drar de alle sammen på ferie. Det blir jo dermed slik at hun tar seg av bleieskift og baby selv om han har pappaperm, men det er akkurat sånn de vil ha det.

[HeleneFS]

*klipp*

Uff, for en kjip situasjon.

Jeg må innrømme jeg irriterer meg så sykt over sånne menn, som vingler frem og tilbake, vil sjekke om gresset er grønnere på den andre siden, men klarer ikke bestemme seg. Det preger jo DEG og DITT liv, det er så sinnsykt egoistisk synes jeg. Det høres jo ut som han fortsatt vil kontrollere deg til tross for at han har sagt at det er slutt. Takler nok dårlig at du går videre, men jeg ville ikke lagt for mye i det, det vil ikke si at han har følelser av den grunn desverre! Kjenner situasjonen godt..

[Rødhette&Ulven]

jeg hopper over pollen og svarer direkte: Raskere enn min egen skygge! Når det kommer til relasjonsbygging har jeg ett motto: Snooze you loose! *ler*

[Guest Gråtass]

jeg hopper over pollen og svarer direkte: Raskere enn min egen skygge! Når det kommer til relasjonsbygging har jeg ett motto: Snooze you loose! *ler*

totalt OT: Men det er det kuleste navnet ever på en varmblodstraver: Usnooze Ulooze!!! (Han er god nok også med 372.000kr innkjørt)

[tm100021]

Jeg hadde blitt regelrett sur om det var forventet at jeg skulle fri til samboern, det er mannearbeid dermed basta Da går jeg heller ugifta, for en sånn fyr hadde jeg ikke kunnet bo med. Jeg forventer meg å få lov å være dame på god gammeldags måte, dører skal holdes åpne, man skal betale for maten, jeg skal stå hjelpeløs og se på når han bytter dekk og han skal sitte med ølla når jeg rydder rundt i huset Litt som et vennepar av oss; når han har pappaperm tar hun fritt også drar de alle sammen på ferie. Det blir jo dermed slik at hun tar seg av bleieskift og baby selv om han har pappaperm, men det er akkurat sånn de vil ha det.

:lol: Jeg tror at hvis min hadde forventet det når vi fikk unger tror jeg han hadde fått seg slag i trynet. Jeg tenkte aldri på å snakke om sånt FØR vi fikk barn, for meg er det HELT naturlig at om man er begge hjemme tar den som er nærmest whatever det skal måtte være med ungen Er så glad for at det ikke ble meg og eksen min, han hadde nok forventet noe sånt Tror ikke jeg skiftet en eneste bleie på noen av mine de første tre ukene. Jeg hadde tross alt gått gravid og født