Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


SandyEyeCandy
 Share

Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Nå "møttes" jo vi på slutten av ungdomsskolen, så det var jo ikke akkurat naturlig å flytte sammen med det første. Ikke husker jeg hvor lenge det gikk før vi kysset osv heller.

Men utifra situasjonen vår på den tiden, så kommer jeg jo ut som veldig treg i denne undersøkelsen da :P Selv om kanskje situasjonen hadde stilt seg litt annerledes om vi var voksne da vi traff hverandre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Mye mulig ting hadde gått fortere for oss om ikke jeg hadde vært så ung når vi møttes første gang. Vi falt vel for hverandre med engang, men begge viste at vi ikke kunne bli sammen, så etter et par år med mye flørting og tilfeldige møter på ungdomsklubben, var det egentlig bare å inrømme ovenfor hverandre at vi likte hverandre veldig, vi funderte noen dager på hva vi skulle gjøre med det, også ente det med at vi kyssa 21.desember for straks 10 år siden.. Da tok det et par dager før vi fant ut at vi kunne kalme hverandre kjærester, men hemmlelige. Så gikk det 4 mnd før hele bygda viste det og det var inn på teppe til ho mor, også gikk det ytterligere noen mnd hvor han kun fikk komme på besøk til meg, noe han gjorde med største selvfølge selvom kameratene var ute på fester. Også flyttet jeg til pappa som slakket på tøylene, bodde hos pappa i 2 år før jeg så og si flyttet det meste av klærne mine til leiligheten til samboer, også tok det 2 år før vi kjøpte leilighet, 2 år senere kjøpte vi huset vi nå har bodd i i 3 år. Og mest sannsynlig blir vi aldri gift, samboer skjønner ikke poenget, men vi planlegger familieførøkelse, men det var ikke så lett som man trodde :P ehm, ja det var litt av hvordan vår vei har vært til nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta oss og. Vi jobbet som frivillige i samme bar før (samfundet i Trondheim). Vi møttes på en dugnad for over 5 år sida, men pratet ikke ilag egentlig. Vi havnet på en internfest i lag noen uker seinere, i slutten av september for 5 år siden. De to venninnene jeg var med forsvant, og han og jeg kom iprat siden vi hadde sett hverandre før uten å ha pratet. One thing led to another, seint utpå natta klina vi, og jeg ble med ham hjem. Utover de neste dagene, ukene og månedene tilbrakte vi mye tid sammen, og vi ble nok raskt et uoffisielt par. "Offisielt" ble vi kjærester i desember samme år (2008), i juni 2009 flytta vi ilag, i juli 2013 kjøpte vi bolig sammen :) De neste stegene tar vi etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub: 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.

Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var sammen ca 2 uker etter mitt forrige forhold var over og ca 6 mnd etter hans forrige forhold. Var noen faktorer som gjorde ting som de ble, som at han gjorde det slutt med sin forrige pga av meg men jeg hadde jo en jeg, til han hadde seg med noen i et annet verdens kontinentet så tenkte jeg fin rebound! Nå er det fire år i april år siden :P vi er gift, har 2 unger hus og bil sammen så her gikk ting raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med undersøkelsen er ikke å finne noen normalverdi. :)

Neida, skjønner det. Men det er raskt for å være MEG :lol: Men føles det rett så føles det rett. Vi har allerede snakket om å flytte sammen osv.. (Okei, han snakker.. jeg holder for det meste kjeft for å ikke skremme livet av han fordi jeg har lyst å danse banandansen hver gang han sier slikt)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så hyggelig å lese historiene deres! :flowers:

Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat. :)

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja traff hverandre i bryllup for 3 år siden, vi bor/bodde forskjellige steder så ble mye chat han var innom på besøk noen ganger når han jobbet i området.

Etter et år var vi på 'jentetur' til bergen, ble til treffe han og drikketur. Klinings utenfor hotellet mitt i noen timer :P (delte rom med ei vennine) så heim, chatte mer.

Første besøk 4 mnd senere. Så besøk her og der og hadde det fint.

I mai fant vi ut at det ville vera lurt å bo samme plass. Jobbjakt startet og 1 desember er det flyttings.

Men er vi kjærester haha er vel det. Det har hele omverdenen vert veldig mye mer opptatt av enn oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. :) Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist forhold, jeg "flytta" inn 2 uker før vi ble sammen, 3 gang jeg hadde truffet han, vi hadde ikke vært på date eller noe :P Dvs jeg hadde min egen leilighet, men ble over første natten, da var jeg der for noe annet, husker ikke akkurat hva det var, neste dag ble jeg invitert på middag ble over da også, og tror jeg var der etter det stort sett :P Solgte leiligheten etter 1 år, litt fordi vi bodde sammen uansett og den bare stod der og litt fordi det passet best sånn da jeg mistet jobben og hadde veldig uforutsigbar inntekt. Var sammen i over 3 år, ble forlovet og hadde planlagt og gifte oss det 4 året samt og tenke på barn, men dit kom vi ikke, like greit kanskje :P Fortsatt en person jeg er utrolig glad i, men noen ganger så funker det bare ikke så da får man vente på neste. Forholdet før der igjen var helt motsatt, det varte dog ikke så lenge heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

Men den greia med å kalle seg kjærster og flytte sammen, det er ikke noe jeg forhaster meg med altså. Forrige seriøse-ish forholdet jeg var i varte i 8 år, og da var vi aldri samboere, men av&på-kjærster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

Godt det ikke bare var jeg som var kjapp på avtrekkeren på steg 1 :lol: (one night stand... Det kan bli forhold ut av det og nemlig :aww: )

Puh, flott å se at det er flere i samme båt :icon_redface:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Haha, takk, det gjorde nettopp dagen min!!!

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

HAHAHA :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt en ordentlig kjæreste jeg, og det er fjompen jeg er sammen med nå. :P Ble sammen når jeg var femten, flyttet sammen når jeg var 19.

Bryllup blir det ikke med det første, han har fått beskjed om at hvis han frir sier jeg nei. :P

Kjøpe leilighet/hus - Giftemål - Barn. I den rekkefølgen, gifter meg ikke i en leid leilighet og skal ikke ha baby (med vilje) ugift.

Jeg er ung så har god tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...