Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Skrevet

Nå "møttes" jo vi på slutten av ungdomsskolen, så det var jo ikke akkurat naturlig å flytte sammen med det første. Ikke husker jeg hvor lenge det gikk før vi kysset osv heller.

Men utifra situasjonen vår på den tiden, så kommer jeg jo ut som veldig treg i denne undersøkelsen da :P Selv om kanskje situasjonen hadde stilt seg litt annerledes om vi var voksne da vi traff hverandre ;)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Skrevet

Mye mulig ting hadde gått fortere for oss om ikke jeg hadde vært så ung når vi møttes første gang. Vi falt vel for hverandre med engang, men begge viste at vi ikke kunne bli sammen, så etter et par år med mye flørting og tilfeldige møter på ungdomsklubben, var det egentlig bare å inrømme ovenfor hverandre at vi likte hverandre veldig, vi funderte noen dager på hva vi skulle gjøre med det, også ente det med at vi kyssa 21.desember for straks 10 år siden.. Da tok det et par dager før vi fant ut at vi kunne kalme hverandre kjærester, men hemmlelige. Så gikk det 4 mnd før hele bygda viste det og det var inn på teppe til ho mor, også gikk det ytterligere noen mnd hvor han kun fikk komme på besøk til meg, noe han gjorde med største selvfølge selvom kameratene var ute på fester. Også flyttet jeg til pappa som slakket på tøylene, bodde hos pappa i 2 år før jeg så og si flyttet det meste av klærne mine til leiligheten til samboer, også tok det 2 år før vi kjøpte leilighet, 2 år senere kjøpte vi huset vi nå har bodd i i 3 år. Og mest sannsynlig blir vi aldri gift, samboer skjønner ikke poenget, men vi planlegger familieførøkelse, men det var ikke så lett som man trodde :P ehm, ja det var litt av hvordan vår vei har vært til nå :)

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta oss og. Vi jobbet som frivillige i samme bar før (samfundet i Trondheim). Vi møttes på en dugnad for over 5 år sida, men pratet ikke ilag egentlig. Vi havnet på en internfest i lag noen uker seinere, i slutten av september for 5 år siden. De to venninnene jeg var med forsvant, og han og jeg kom iprat siden vi hadde sett hverandre før uten å ha pratet. One thing led to another, seint utpå natta klina vi, og jeg ble med ham hjem. Utover de neste dagene, ukene og månedene tilbrakte vi mye tid sammen, og vi ble nok raskt et uoffisielt par. "Offisielt" ble vi kjærester i desember samme år (2008), i juni 2009 flytta vi ilag, i juli 2013 kjøpte vi bolig sammen :) De neste stegene tar vi etterhvert :)

Skrevet

Kjente han i ett år før det ble noe av, ble med han hjem en kveld og etter det var det bare oss to i hverandres verden. Etter 2-3 mnd kalte vi hverandre kjærester og ett år senere ble vi samboere :)

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub: 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.

Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!

  • Like 1
Skrevet

Vi var sammen ca 2 uker etter mitt forrige forhold var over og ca 6 mnd etter hans forrige forhold. Var noen faktorer som gjorde ting som de ble, som at han gjorde det slutt med sin forrige pga av meg men jeg hadde jo en jeg, til han hadde seg med noen i et annet verdens kontinentet så tenkte jeg fin rebound! Nå er det fire år i april år siden :P vi er gift, har 2 unger hus og bil sammen så her gikk ting raskt :)

Skrevet

Poenget med undersøkelsen er ikke å finne noen normalverdi. :)

Neida, skjønner det. Men det er raskt for å være MEG :lol: Men føles det rett så føles det rett. Vi har allerede snakket om å flytte sammen osv.. (Okei, han snakker.. jeg holder for det meste kjeft for å ikke skremme livet av han fordi jeg har lyst å danse banandansen hver gang han sier slikt)

  • Like 1
Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

  • Like 1
Skrevet

Det er så hyggelig å lese historiene deres! :flowers:

Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat. :)

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Skrevet

Tja traff hverandre i bryllup for 3 år siden, vi bor/bodde forskjellige steder så ble mye chat han var innom på besøk noen ganger når han jobbet i området.

Etter et år var vi på 'jentetur' til bergen, ble til treffe han og drikketur. Klinings utenfor hotellet mitt i noen timer :P (delte rom med ei vennine) så heim, chatte mer.

Første besøk 4 mnd senere. Så besøk her og der og hadde det fint.

I mai fant vi ut at det ville vera lurt å bo samme plass. Jobbjakt startet og 1 desember er det flyttings.

Men er vi kjærester haha er vel det. Det har hele omverdenen vert veldig mye mer opptatt av enn oss..

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. :) Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der. ;)

  • Like 1
Skrevet

Sist forhold, jeg "flytta" inn 2 uker før vi ble sammen, 3 gang jeg hadde truffet han, vi hadde ikke vært på date eller noe :P Dvs jeg hadde min egen leilighet, men ble over første natten, da var jeg der for noe annet, husker ikke akkurat hva det var, neste dag ble jeg invitert på middag ble over da også, og tror jeg var der etter det stort sett :P Solgte leiligheten etter 1 år, litt fordi vi bodde sammen uansett og den bare stod der og litt fordi det passet best sånn da jeg mistet jobben og hadde veldig uforutsigbar inntekt. Var sammen i over 3 år, ble forlovet og hadde planlagt og gifte oss det 4 året samt og tenke på barn, men dit kom vi ikke, like greit kanskje :P Fortsatt en person jeg er utrolig glad i, men noen ganger så funker det bare ikke så da får man vente på neste. Forholdet før der igjen var helt motsatt, det varte dog ikke så lenge heller.

Skrevet

Begynte å holde på litt over en mnd. etter at vi hadde møtt hverandre første gang (på jobb). Etter tre uker kalte vi oss kjærester. Samboere etter et halvt år :)

Skrevet

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

Men den greia med å kalle seg kjærster og flytte sammen, det er ikke noe jeg forhaster meg med altså. Forrige seriøse-ish forholdet jeg var i varte i 8 år, og da var vi aldri samboere, men av&på-kjærster.

Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

Godt det ikke bare var jeg som var kjapp på avtrekkeren på steg 1 :lol: (one night stand... Det kan bli forhold ut av det og nemlig :aww: )

Puh, flott å se at det er flere i samme båt :icon_redface:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Haha, takk, det gjorde nettopp dagen min!!!

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

HAHAHA :D

  • Like 1
Skrevet

Vi ble sammen etter ca en og en halv måned, han fridde etter ca åtte måneder og to måneder etter det igjen var vi gift :D Nå har vi vært gift i 13 år :heart:

  • Like 3
Guest Christine
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

Skrevet

Nå trekker jeg nok statistikken veldig ned, for jeg har ingen planer om å flytte sammen med noen eller gifte meg. :P

Jeg kan strekke meg til kjæreste, men aldri noe videre enn det...

  • Like 1
Skrevet

Har bare hatt en ordentlig kjæreste jeg, og det er fjompen jeg er sammen med nå. :P Ble sammen når jeg var femten, flyttet sammen når jeg var 19.

Bryllup blir det ikke med det første, han har fått beskjed om at hvis han frir sier jeg nei. :P

Kjøpe leilighet/hus - Giftemål - Barn. I den rekkefølgen, gifter meg ikke i en leid leilighet og skal ikke ha baby (med vilje) ugift.

Jeg er ung så har god tid. :)

Skrevet

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong. :sleep:

  • Like 1
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender. :D

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...