Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå skal jeg dobbelsjekke og røntge igjen neste sommeren for å bekrefte om Ozu faktisk har HD. Hvis han har, så er jo avl utelukket. Spørsmålet er da om jeg like godt kan kastrere ham?

Det er ikke noe jeg har tenkt på, og er egentlig i mot å gjøre slike inngrep hvis det ikke er en god grunn for det. Men jeg vet det er mange som gjør det. F.eks ei på treningene jeg går på som har en blandingshund - hun har kastrert ham fordi det siste hun vil er at han skal få en tispe "i uløkka" som blandingshund.

Fordelene er vel kanskje at han blir roligere, kanskje mer avslappet med andre hunder og slipper å stresse seg opp rundt løpetisper. Bakdelene er et unødvendig inngrep, at det kanskje ikke har noen effekt overhode og mulig at han har lettere for å legge på seg?

Jeg vet at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge uten en medisinsk begrunnelse, men jeg vet også at mange skylder på at hunden har stress/angst/problematferd, og det er nok til at veterinæren gjennomfører det.

Selv heller jeg mest til at jeg ikke kommer til å kastrere ham uten at jeg faktisk har en konkret grunn, men vil gjerne høre deres meninger om emnet på generelt grunnlag for hanner som ikke skal i avl uansett.

Skrevet

Jeg synes at du like greit kan kastrere hvis han uansett ikke skal i avl. Nå vet jeg ikke noe om temperamentet hans, men vær klar over at hvis han er engstelig i utgangspunktet kan kastrering faktisk gjøre dette værre! :) Hvis du er usikker er jo kjemisk kastrering en fin måte å se hvordan han fungerer som kastrert :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tenkt litt på det selv, men fordi Aro kaver seg veldig opp rundt løpetisper og tisper generelt egentlig. Kanskje kan det hjelpe oss med de problemene vi har, samtidig har jeg vel også utelukket det da han allerede er godt over 2 år og at det kan være usikkerhet som ligger bak drittsekk-oppførselen, og ikke hormoner. Er kjipt hvis han blir mer usikker av det og det får en negativ virkning.

Skrevet

Jeg har en hannhund som måtte kastreres pga. medisinske årsaker. Han har nå en grusom pels og veldig lett for å legge på seg (som er spesielt negativt for ham i og med at han har HD).

Når det gjelder å smelle en tispe på tjukken så er det jo klart at en hannhundeier skal gjøre sitt for å forhindre at det skjer, men det største ansvaret ligger helt klart på tispeeier.

Skrevet

Å legge hunden i narkose og kastrere er uansett, om en aldri så liten, risiko i seg selv. Så lenge hunden ikke har noen fysiske eller mentale problemer PGA HORMONER, så er det ingen grunn til å utsette ham for det. Det er ingen garanti for at han kommer bedre ut av det.

Usikkerhet og endret adferd er en av bivirkningene, samt dårlig pels, og at de legger lettere på seg.

Her i Norge hvor vi ikke har et løshundproblem (i den forstand at en hund bor ute på gata og ikke har noen eier...) så er kastrering for å unngå uønskede valper en utrolig dårlig unnskyldning. Det vi ser av blandingsvalper og mye av det som annonseres som "uhellskull" er gjort med viten og vilje.

Det skal sies at jeg selv nettopp har chippet Kovu med kjemisk kastrering, og er livredd for at det skal gå dårlig. Jeg trenger ikke en 40 kg hund som blir usikker og begynner å utagere, f.eks. Men han har så høy hormonproduksjon at han i perioder går og drypper blod fra tissen, så veterinær var ikke særlig i tvil om å anbefale kastrering. Jeg måtte likevel tenke meg om en stund før jeg valgte å gjøre det.

Skrevet

Pels er en gedigen ulempe for deg med den hunden du har! Mor til min har blitt sterilisert, og hun har fått helt forferdelig pels siden, den inneholder null og niks av funksjonaliteten den før hadde, tørker seint og har blitt borrelås i skogen, og tover seg bare hun rører seg.. :hmm:

Ellers er jo mye annet allerede sagt.

Skrevet

I tillegg så har du økt risiko for hormonbetingede krefttyper som påvirkes av testosteron/mangelen på testosteron, som er en større risiko enn testikkelkreft. (Sett på antall hunder med kreft per antall hunder, kastrerte vs ukastrerte, på de spesifikke krefttypene.)

Det er heller ikke sikkert han blir noe roligere rundt tisper med løpetid. Mange kastrerte hannhunder kan stå og jukke på tisper, bli gærne rundt tisper med løpetid osv. Han kan bli mer usikker overfor andre hunder, spesielt hvis han er usikker fra før.

Og med tanke på evt uønskede kull så er det tispeeiers ansvar å passe på hunden sin i løpetiden, og hannhundeiers ansvsr å passe på hunden når det er tisper med løpetid i nærheten.

Edit: vi klarer å skille våre hunder under løpetid, vi har både hannhund og tisper, så jeg ser ikke helt problemet med å holde en hannhund unna tisper han ikke bor sammen med?

Skrevet

Hvis hunden din har HD, så vet du sikkert allerede at hunden skal holdes i god form og slankest mulig. Hvis du kastrerer så kan det skje at du får et matmonster som blir vanskelig å holde vekten på. Unntaksvis kan du få de som legger på seg bare de tenker på mat. Det kan være mye mer krevende å eventuelt ha en manisk sulten hund med stadig overvekt, enn å ta den selvfølgen at en passer på at hunden ikke parrer seg. Jeg foretrekker i hvert fall det sistnevnte.

Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

Tror ikke det blir noe kastrering her. :)

Skrevet

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

En endrer jo hormonbalansen. Kjønnshormoner stimulerer hårsekkene. Stoffskiftet senkes også ved kastrering. Dette også kan påvirke pelsen. Binyrebarken har en liten produksjon av hormoner i tillegg til kjønnskjertlene, men dette kan være utilstrekkelig mtp pels i noen tilfeller.

Skrevet

Min havanais ble kastert pga medisinske årsaker. Han har alltid slitt med å legge på seg men nå sliter jeg med at han blir for tjukk. Han er blitt mer engstelig mot fremmede hunder. Pelsen er også blitt litt annerledes men han barberes uansett så det er litt vanskelig å si om den tover mer - men akkurat som at den er blitt litt stivere og ikke så bløt hvis det er en forklaring? :)

Den andre hunden min er også hannhund og jeg tenker at hvis vi ikke får konkrete problemer eller sykdommer med å ha ballene på han så skal han forbli ukastrert. Har man ingen problemer med hunden sin tenker jeg det er unødvendig å utsette den for kastrering - er man redd for valper så passer man jo på hunden sin og ikke bare slipper den løs i nabolaget :lol:

Skrevet

Jeg har riktignok kastrert ei tispe, men merker også på henne hvordan dette med pelsen har blitt annerledes. Hun har heldigvis ikke fått endra struktur, men har fortsatt sin meget gode pelskvalitet, men hun røyter alltid littegrann. I tillegg får hun helt absurde mengder pels om vinteren, og ser ut som en liten, tjukk bjørn. :wub: Hun pleide å bli fullstendig nedrøyta etter løpetider, sånn at hun nærmest slapp dekkhår også, men nå er hun alltid fin og fyldig i pelsen. Men den evige røytinga og det at hun har blitt veldig glad i mat har vært store forandringer!

Guest Klematis
Skrevet

Min hundetass ble kastrert av medisinske årsaker, og han har ikke hatt problemer med at han legger for mye på seg. Han er veldig rolig og behagelig å være rundt, mindre stresset og det er også behagelig ift andre hunder vi omgås.

Skrevet

hadde en han hund vi kastrerte (medesinsk grun) vil ikke anbefalle det, uten go grun. Han havnet ofte i klameri med tispeer (noe han aldri gjor før kastreringen) han blei lei, for han hunder brukte så lang tid på å snuse på han. Han var mye greiere med andre hunder før kastreringen. Det her va en godt sosialisert hund

Skrevet

Bikkja di har en arvelig sykdom. Bikkja di skal ikke avles på. Bikkja di skal ikke stilles ut, eller brukes til noe. Dersom du ikke er 100% sikker på at du klarer å passe på at han aldri får parret seg -kasterer ham. Heller det, enn at han et ubevoktet øyeblikk lager HD-valper med en eller annne tispe. Drøft det for veterinæren, og veterinæren kan komme med en anefaling om hva som er best for din hund.

Pels er godt nok argument for meg! Jeg har tilgode å se en pelsa hund som er kastrert/sterlisert som ikke tover og ikke filtrer seg. Og ikke alt feste seg i pelsen til!

Du kan få hilse å min :)
945591_10151576786460091_1728904618_n.jp

Aldri hatt problemer med pelsen etter at hu ble kasterert.

Skrevet

I mitt hode har du ikke god nok grunn til å kastrere, rett og slett :-) Man bør ha en veeeldig god grunn for å kastrere, og da gjerne en medisinsk en. Det skal være for hundens beste!

Jeg kjenner ikke mange kastrater men de fleste jeg kjenner som har pels har fått en grusom pels etter kastrering, til og med min tantes goldenmix som ikke hadde så mye pels fikk en utrolig stygg pels etter kastrering :/

Det er faktisk ikke god nok grunn, for det er bare å unngå parring. vi har selv en rottweiler som ikke skal i avl, pga en sykdom jeg ikke unner noen (furunkulose :/ ). Han er nå 11 år gammel og ikke kastrert og ikke vært i nærheten av parring heller. Det er ikke så vanskelig å unngå...

  • Like 1
Skrevet

Enig, det er faktisk ikke veldig vanskelig å unngå en parring.

Ang. dette med pels så kjenner jeg en kastrat som har verdens fineste og blankeste pels, så er nok litt forskjellig. Men jeg ville nok kanskje vært litt skeptisk til å ta sjansen på en såpass bepelset hund, kjipt å ende opp med en skikkelig vanskelig pels.

Skrevet

Jeg ser poenget ditt, Red Merle, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kastrere ham. For meg er det to grunner som veier tyngst i min situasjon:

1. Sjanse for overvekt. Noe av det viktigste man bør unngå med HD. Den sjansen tar jeg ikke.

2. Pelsproblemer. Ozu har masse pels og tykk pels. Den fungerer bra slik den er nå, og jeg ønsker ikke å leve i 10+ år til med en umulig pels. Spesielt ikke siden vi går mye tur i skog og mark der det er der lyng, gress, lave grener og det meste.

  • Like 3
Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Min måtte barberes ned flere ganger i året etter at han ble kastrert (Japaner), da pelsen ble umulig og holde bra uansett børsting. Vet ikke hvor mange børster jeg har kjøpt og prøvd, men resultatet ble alltid det samme, helt forferdelig.

Jeg kjøpte tilslutt barbermaskin og barberte selv.

Han gikk også forferdelig fort opp i vekt, han lå på samme vekten i 6-7 år før han ble kastrert.

  • Like 1
Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

Fordi de får betalt for det?

Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

  • Like 3
Skrevet

I Norge har vi ikke løshunder, fordi de fleste hjemløse hunder blir avlivet om de ikke finner en ny eier, eller havner i mattilsynets hender, satt på spissen. Å si at veterinærer kasterterer fordi de får betalt for det, og de avliver også, for de får ta betalt for det au.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...