Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund - fordeler og ulemper


Tabris
 Share

Recommended Posts

Nå skal jeg dobbelsjekke og røntge igjen neste sommeren for å bekrefte om Ozu faktisk har HD. Hvis han har, så er jo avl utelukket. Spørsmålet er da om jeg like godt kan kastrere ham?

Det er ikke noe jeg har tenkt på, og er egentlig i mot å gjøre slike inngrep hvis det ikke er en god grunn for det. Men jeg vet det er mange som gjør det. F.eks ei på treningene jeg går på som har en blandingshund - hun har kastrert ham fordi det siste hun vil er at han skal få en tispe "i uløkka" som blandingshund.

Fordelene er vel kanskje at han blir roligere, kanskje mer avslappet med andre hunder og slipper å stresse seg opp rundt løpetisper. Bakdelene er et unødvendig inngrep, at det kanskje ikke har noen effekt overhode og mulig at han har lettere for å legge på seg?

Jeg vet at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge uten en medisinsk begrunnelse, men jeg vet også at mange skylder på at hunden har stress/angst/problematferd, og det er nok til at veterinæren gjennomfører det.

Selv heller jeg mest til at jeg ikke kommer til å kastrere ham uten at jeg faktisk har en konkret grunn, men vil gjerne høre deres meninger om emnet på generelt grunnlag for hanner som ikke skal i avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du like greit kan kastrere hvis han uansett ikke skal i avl. Nå vet jeg ikke noe om temperamentet hans, men vær klar over at hvis han er engstelig i utgangspunktet kan kastrering faktisk gjøre dette værre! :) Hvis du er usikker er jo kjemisk kastrering en fin måte å se hvordan han fungerer som kastrert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det selv, men fordi Aro kaver seg veldig opp rundt løpetisper og tisper generelt egentlig. Kanskje kan det hjelpe oss med de problemene vi har, samtidig har jeg vel også utelukket det da han allerede er godt over 2 år og at det kan være usikkerhet som ligger bak drittsekk-oppførselen, og ikke hormoner. Er kjipt hvis han blir mer usikker av det og det får en negativ virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund som måtte kastreres pga. medisinske årsaker. Han har nå en grusom pels og veldig lett for å legge på seg (som er spesielt negativt for ham i og med at han har HD).

Når det gjelder å smelle en tispe på tjukken så er det jo klart at en hannhundeier skal gjøre sitt for å forhindre at det skjer, men det største ansvaret ligger helt klart på tispeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge hunden i narkose og kastrere er uansett, om en aldri så liten, risiko i seg selv. Så lenge hunden ikke har noen fysiske eller mentale problemer PGA HORMONER, så er det ingen grunn til å utsette ham for det. Det er ingen garanti for at han kommer bedre ut av det.

Usikkerhet og endret adferd er en av bivirkningene, samt dårlig pels, og at de legger lettere på seg.

Her i Norge hvor vi ikke har et løshundproblem (i den forstand at en hund bor ute på gata og ikke har noen eier...) så er kastrering for å unngå uønskede valper en utrolig dårlig unnskyldning. Det vi ser av blandingsvalper og mye av det som annonseres som "uhellskull" er gjort med viten og vilje.

Det skal sies at jeg selv nettopp har chippet Kovu med kjemisk kastrering, og er livredd for at det skal gå dårlig. Jeg trenger ikke en 40 kg hund som blir usikker og begynner å utagere, f.eks. Men han har så høy hormonproduksjon at han i perioder går og drypper blod fra tissen, så veterinær var ikke særlig i tvil om å anbefale kastrering. Jeg måtte likevel tenke meg om en stund før jeg valgte å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels er en gedigen ulempe for deg med den hunden du har! Mor til min har blitt sterilisert, og hun har fått helt forferdelig pels siden, den inneholder null og niks av funksjonaliteten den før hadde, tørker seint og har blitt borrelås i skogen, og tover seg bare hun rører seg.. :hmm:

Ellers er jo mye annet allerede sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så har du økt risiko for hormonbetingede krefttyper som påvirkes av testosteron/mangelen på testosteron, som er en større risiko enn testikkelkreft. (Sett på antall hunder med kreft per antall hunder, kastrerte vs ukastrerte, på de spesifikke krefttypene.)

Det er heller ikke sikkert han blir noe roligere rundt tisper med løpetid. Mange kastrerte hannhunder kan stå og jukke på tisper, bli gærne rundt tisper med løpetid osv. Han kan bli mer usikker overfor andre hunder, spesielt hvis han er usikker fra før.

Og med tanke på evt uønskede kull så er det tispeeiers ansvar å passe på hunden sin i løpetiden, og hannhundeiers ansvsr å passe på hunden når det er tisper med løpetid i nærheten.

Edit: vi klarer å skille våre hunder under løpetid, vi har både hannhund og tisper, så jeg ser ikke helt problemet med å holde en hannhund unna tisper han ikke bor sammen med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden din har HD, så vet du sikkert allerede at hunden skal holdes i god form og slankest mulig. Hvis du kastrerer så kan det skje at du får et matmonster som blir vanskelig å holde vekten på. Unntaksvis kan du få de som legger på seg bare de tenker på mat. Det kan være mye mer krevende å eventuelt ha en manisk sulten hund med stadig overvekt, enn å ta den selvfølgen at en passer på at hunden ikke parrer seg. Jeg foretrekker i hvert fall det sistnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

Tror ikke det blir noe kastrering her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

En endrer jo hormonbalansen. Kjønnshormoner stimulerer hårsekkene. Stoffskiftet senkes også ved kastrering. Dette også kan påvirke pelsen. Binyrebarken har en liten produksjon av hormoner i tillegg til kjønnskjertlene, men dette kan være utilstrekkelig mtp pels i noen tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min havanais ble kastert pga medisinske årsaker. Han har alltid slitt med å legge på seg men nå sliter jeg med at han blir for tjukk. Han er blitt mer engstelig mot fremmede hunder. Pelsen er også blitt litt annerledes men han barberes uansett så det er litt vanskelig å si om den tover mer - men akkurat som at den er blitt litt stivere og ikke så bløt hvis det er en forklaring? :)

Den andre hunden min er også hannhund og jeg tenker at hvis vi ikke får konkrete problemer eller sykdommer med å ha ballene på han så skal han forbli ukastrert. Har man ingen problemer med hunden sin tenker jeg det er unødvendig å utsette den for kastrering - er man redd for valper så passer man jo på hunden sin og ikke bare slipper den løs i nabolaget :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har riktignok kastrert ei tispe, men merker også på henne hvordan dette med pelsen har blitt annerledes. Hun har heldigvis ikke fått endra struktur, men har fortsatt sin meget gode pelskvalitet, men hun røyter alltid littegrann. I tillegg får hun helt absurde mengder pels om vinteren, og ser ut som en liten, tjukk bjørn. :wub: Hun pleide å bli fullstendig nedrøyta etter løpetider, sånn at hun nærmest slapp dekkhår også, men nå er hun alltid fin og fyldig i pelsen. Men den evige røytinga og det at hun har blitt veldig glad i mat har vært store forandringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hundetass ble kastrert av medisinske årsaker, og han har ikke hatt problemer med at han legger for mye på seg. Han er veldig rolig og behagelig å være rundt, mindre stresset og det er også behagelig ift andre hunder vi omgås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde en han hund vi kastrerte (medesinsk grun) vil ikke anbefalle det, uten go grun. Han havnet ofte i klameri med tispeer (noe han aldri gjor før kastreringen) han blei lei, for han hunder brukte så lang tid på å snuse på han. Han var mye greiere med andre hunder før kastreringen. Det her va en godt sosialisert hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja di har en arvelig sykdom. Bikkja di skal ikke avles på. Bikkja di skal ikke stilles ut, eller brukes til noe. Dersom du ikke er 100% sikker på at du klarer å passe på at han aldri får parret seg -kasterer ham. Heller det, enn at han et ubevoktet øyeblikk lager HD-valper med en eller annne tispe. Drøft det for veterinæren, og veterinæren kan komme med en anefaling om hva som er best for din hund.

Pels er godt nok argument for meg! Jeg har tilgode å se en pelsa hund som er kastrert/sterlisert som ikke tover og ikke filtrer seg. Og ikke alt feste seg i pelsen til!

Du kan få hilse å min :)
945591_10151576786460091_1728904618_n.jp

Aldri hatt problemer med pelsen etter at hu ble kasterert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode har du ikke god nok grunn til å kastrere, rett og slett :-) Man bør ha en veeeldig god grunn for å kastrere, og da gjerne en medisinsk en. Det skal være for hundens beste!

Jeg kjenner ikke mange kastrater men de fleste jeg kjenner som har pels har fått en grusom pels etter kastrering, til og med min tantes goldenmix som ikke hadde så mye pels fikk en utrolig stygg pels etter kastrering :/

Det er faktisk ikke god nok grunn, for det er bare å unngå parring. vi har selv en rottweiler som ikke skal i avl, pga en sykdom jeg ikke unner noen (furunkulose :/ ). Han er nå 11 år gammel og ikke kastrert og ikke vært i nærheten av parring heller. Det er ikke så vanskelig å unngå...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er faktisk ikke veldig vanskelig å unngå en parring.

Ang. dette med pels så kjenner jeg en kastrat som har verdens fineste og blankeste pels, så er nok litt forskjellig. Men jeg ville nok kanskje vært litt skeptisk til å ta sjansen på en såpass bepelset hund, kjipt å ende opp med en skikkelig vanskelig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt, Red Merle, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kastrere ham. For meg er det to grunner som veier tyngst i min situasjon:

1. Sjanse for overvekt. Noe av det viktigste man bør unngå med HD. Den sjansen tar jeg ikke.

2. Pelsproblemer. Ozu har masse pels og tykk pels. Den fungerer bra slik den er nå, og jeg ønsker ikke å leve i 10+ år til med en umulig pels. Spesielt ikke siden vi går mye tur i skog og mark der det er der lyng, gress, lave grener og det meste.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Min måtte barberes ned flere ganger i året etter at han ble kastrert (Japaner), da pelsen ble umulig og holde bra uansett børsting. Vet ikke hvor mange børster jeg har kjøpt og prøvd, men resultatet ble alltid det samme, helt forferdelig.

Jeg kjøpte tilslutt barbermaskin og barberte selv.

Han gikk også forferdelig fort opp i vekt, han lå på samme vekten i 6-7 år før han ble kastrert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...