Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå skal jeg dobbelsjekke og røntge igjen neste sommeren for å bekrefte om Ozu faktisk har HD. Hvis han har, så er jo avl utelukket. Spørsmålet er da om jeg like godt kan kastrere ham?

Det er ikke noe jeg har tenkt på, og er egentlig i mot å gjøre slike inngrep hvis det ikke er en god grunn for det. Men jeg vet det er mange som gjør det. F.eks ei på treningene jeg går på som har en blandingshund - hun har kastrert ham fordi det siste hun vil er at han skal få en tispe "i uløkka" som blandingshund.

Fordelene er vel kanskje at han blir roligere, kanskje mer avslappet med andre hunder og slipper å stresse seg opp rundt løpetisper. Bakdelene er et unødvendig inngrep, at det kanskje ikke har noen effekt overhode og mulig at han har lettere for å legge på seg?

Jeg vet at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge uten en medisinsk begrunnelse, men jeg vet også at mange skylder på at hunden har stress/angst/problematferd, og det er nok til at veterinæren gjennomfører det.

Selv heller jeg mest til at jeg ikke kommer til å kastrere ham uten at jeg faktisk har en konkret grunn, men vil gjerne høre deres meninger om emnet på generelt grunnlag for hanner som ikke skal i avl uansett.

Skrevet

Jeg synes at du like greit kan kastrere hvis han uansett ikke skal i avl. Nå vet jeg ikke noe om temperamentet hans, men vær klar over at hvis han er engstelig i utgangspunktet kan kastrering faktisk gjøre dette værre! :) Hvis du er usikker er jo kjemisk kastrering en fin måte å se hvordan han fungerer som kastrert :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tenkt litt på det selv, men fordi Aro kaver seg veldig opp rundt løpetisper og tisper generelt egentlig. Kanskje kan det hjelpe oss med de problemene vi har, samtidig har jeg vel også utelukket det da han allerede er godt over 2 år og at det kan være usikkerhet som ligger bak drittsekk-oppførselen, og ikke hormoner. Er kjipt hvis han blir mer usikker av det og det får en negativ virkning.

Skrevet

Jeg har en hannhund som måtte kastreres pga. medisinske årsaker. Han har nå en grusom pels og veldig lett for å legge på seg (som er spesielt negativt for ham i og med at han har HD).

Når det gjelder å smelle en tispe på tjukken så er det jo klart at en hannhundeier skal gjøre sitt for å forhindre at det skjer, men det største ansvaret ligger helt klart på tispeeier.

Skrevet

Å legge hunden i narkose og kastrere er uansett, om en aldri så liten, risiko i seg selv. Så lenge hunden ikke har noen fysiske eller mentale problemer PGA HORMONER, så er det ingen grunn til å utsette ham for det. Det er ingen garanti for at han kommer bedre ut av det.

Usikkerhet og endret adferd er en av bivirkningene, samt dårlig pels, og at de legger lettere på seg.

Her i Norge hvor vi ikke har et løshundproblem (i den forstand at en hund bor ute på gata og ikke har noen eier...) så er kastrering for å unngå uønskede valper en utrolig dårlig unnskyldning. Det vi ser av blandingsvalper og mye av det som annonseres som "uhellskull" er gjort med viten og vilje.

Det skal sies at jeg selv nettopp har chippet Kovu med kjemisk kastrering, og er livredd for at det skal gå dårlig. Jeg trenger ikke en 40 kg hund som blir usikker og begynner å utagere, f.eks. Men han har så høy hormonproduksjon at han i perioder går og drypper blod fra tissen, så veterinær var ikke særlig i tvil om å anbefale kastrering. Jeg måtte likevel tenke meg om en stund før jeg valgte å gjøre det.

Skrevet

Pels er en gedigen ulempe for deg med den hunden du har! Mor til min har blitt sterilisert, og hun har fått helt forferdelig pels siden, den inneholder null og niks av funksjonaliteten den før hadde, tørker seint og har blitt borrelås i skogen, og tover seg bare hun rører seg.. :hmm:

Ellers er jo mye annet allerede sagt.

Skrevet

I tillegg så har du økt risiko for hormonbetingede krefttyper som påvirkes av testosteron/mangelen på testosteron, som er en større risiko enn testikkelkreft. (Sett på antall hunder med kreft per antall hunder, kastrerte vs ukastrerte, på de spesifikke krefttypene.)

Det er heller ikke sikkert han blir noe roligere rundt tisper med løpetid. Mange kastrerte hannhunder kan stå og jukke på tisper, bli gærne rundt tisper med løpetid osv. Han kan bli mer usikker overfor andre hunder, spesielt hvis han er usikker fra før.

Og med tanke på evt uønskede kull så er det tispeeiers ansvar å passe på hunden sin i løpetiden, og hannhundeiers ansvsr å passe på hunden når det er tisper med løpetid i nærheten.

Edit: vi klarer å skille våre hunder under løpetid, vi har både hannhund og tisper, så jeg ser ikke helt problemet med å holde en hannhund unna tisper han ikke bor sammen med?

Skrevet

Hvis hunden din har HD, så vet du sikkert allerede at hunden skal holdes i god form og slankest mulig. Hvis du kastrerer så kan det skje at du får et matmonster som blir vanskelig å holde vekten på. Unntaksvis kan du få de som legger på seg bare de tenker på mat. Det kan være mye mer krevende å eventuelt ha en manisk sulten hund med stadig overvekt, enn å ta den selvfølgen at en passer på at hunden ikke parrer seg. Jeg foretrekker i hvert fall det sistnevnte.

Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

Tror ikke det blir noe kastrering her. :)

Skrevet

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

En endrer jo hormonbalansen. Kjønnshormoner stimulerer hårsekkene. Stoffskiftet senkes også ved kastrering. Dette også kan påvirke pelsen. Binyrebarken har en liten produksjon av hormoner i tillegg til kjønnskjertlene, men dette kan være utilstrekkelig mtp pels i noen tilfeller.

Skrevet

Min havanais ble kastert pga medisinske årsaker. Han har alltid slitt med å legge på seg men nå sliter jeg med at han blir for tjukk. Han er blitt mer engstelig mot fremmede hunder. Pelsen er også blitt litt annerledes men han barberes uansett så det er litt vanskelig å si om den tover mer - men akkurat som at den er blitt litt stivere og ikke så bløt hvis det er en forklaring? :)

Den andre hunden min er også hannhund og jeg tenker at hvis vi ikke får konkrete problemer eller sykdommer med å ha ballene på han så skal han forbli ukastrert. Har man ingen problemer med hunden sin tenker jeg det er unødvendig å utsette den for kastrering - er man redd for valper så passer man jo på hunden sin og ikke bare slipper den løs i nabolaget :lol:

Skrevet

Jeg har riktignok kastrert ei tispe, men merker også på henne hvordan dette med pelsen har blitt annerledes. Hun har heldigvis ikke fått endra struktur, men har fortsatt sin meget gode pelskvalitet, men hun røyter alltid littegrann. I tillegg får hun helt absurde mengder pels om vinteren, og ser ut som en liten, tjukk bjørn. :wub: Hun pleide å bli fullstendig nedrøyta etter løpetider, sånn at hun nærmest slapp dekkhår også, men nå er hun alltid fin og fyldig i pelsen. Men den evige røytinga og det at hun har blitt veldig glad i mat har vært store forandringer!

Guest Klematis
Skrevet

Min hundetass ble kastrert av medisinske årsaker, og han har ikke hatt problemer med at han legger for mye på seg. Han er veldig rolig og behagelig å være rundt, mindre stresset og det er også behagelig ift andre hunder vi omgås.

Skrevet

hadde en han hund vi kastrerte (medesinsk grun) vil ikke anbefalle det, uten go grun. Han havnet ofte i klameri med tispeer (noe han aldri gjor før kastreringen) han blei lei, for han hunder brukte så lang tid på å snuse på han. Han var mye greiere med andre hunder før kastreringen. Det her va en godt sosialisert hund

Skrevet

Bikkja di har en arvelig sykdom. Bikkja di skal ikke avles på. Bikkja di skal ikke stilles ut, eller brukes til noe. Dersom du ikke er 100% sikker på at du klarer å passe på at han aldri får parret seg -kasterer ham. Heller det, enn at han et ubevoktet øyeblikk lager HD-valper med en eller annne tispe. Drøft det for veterinæren, og veterinæren kan komme med en anefaling om hva som er best for din hund.

Pels er godt nok argument for meg! Jeg har tilgode å se en pelsa hund som er kastrert/sterlisert som ikke tover og ikke filtrer seg. Og ikke alt feste seg i pelsen til!

Du kan få hilse å min :)
945591_10151576786460091_1728904618_n.jp

Aldri hatt problemer med pelsen etter at hu ble kasterert.

Skrevet

I mitt hode har du ikke god nok grunn til å kastrere, rett og slett :-) Man bør ha en veeeldig god grunn for å kastrere, og da gjerne en medisinsk en. Det skal være for hundens beste!

Jeg kjenner ikke mange kastrater men de fleste jeg kjenner som har pels har fått en grusom pels etter kastrering, til og med min tantes goldenmix som ikke hadde så mye pels fikk en utrolig stygg pels etter kastrering :/

Det er faktisk ikke god nok grunn, for det er bare å unngå parring. vi har selv en rottweiler som ikke skal i avl, pga en sykdom jeg ikke unner noen (furunkulose :/ ). Han er nå 11 år gammel og ikke kastrert og ikke vært i nærheten av parring heller. Det er ikke så vanskelig å unngå...

  • Like 1
Skrevet

Enig, det er faktisk ikke veldig vanskelig å unngå en parring.

Ang. dette med pels så kjenner jeg en kastrat som har verdens fineste og blankeste pels, så er nok litt forskjellig. Men jeg ville nok kanskje vært litt skeptisk til å ta sjansen på en såpass bepelset hund, kjipt å ende opp med en skikkelig vanskelig pels.

Skrevet

Jeg ser poenget ditt, Red Merle, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kastrere ham. For meg er det to grunner som veier tyngst i min situasjon:

1. Sjanse for overvekt. Noe av det viktigste man bør unngå med HD. Den sjansen tar jeg ikke.

2. Pelsproblemer. Ozu har masse pels og tykk pels. Den fungerer bra slik den er nå, og jeg ønsker ikke å leve i 10+ år til med en umulig pels. Spesielt ikke siden vi går mye tur i skog og mark der det er der lyng, gress, lave grener og det meste.

  • Like 3
Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Min måtte barberes ned flere ganger i året etter at han ble kastrert (Japaner), da pelsen ble umulig og holde bra uansett børsting. Vet ikke hvor mange børster jeg har kjøpt og prøvd, men resultatet ble alltid det samme, helt forferdelig.

Jeg kjøpte tilslutt barbermaskin og barberte selv.

Han gikk også forferdelig fort opp i vekt, han lå på samme vekten i 6-7 år før han ble kastrert.

  • Like 1
Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

Fordi de får betalt for det?

Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

  • Like 3
Skrevet

I Norge har vi ikke løshunder, fordi de fleste hjemløse hunder blir avlivet om de ikke finner en ny eier, eller havner i mattilsynets hender, satt på spissen. Å si at veterinærer kasterterer fordi de får betalt for det, og de avliver også, for de får ta betalt for det au.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...