Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele kontra halsbånd hos hund


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Hei!

For en uke siden hentet vi nydelige Iza, som er en Dogo Canario.

Jeg mener hun blir en tyngre hund når hun blir voksen om hun slekter på sin far og jeg, til tross for at jeg har og har hatt en del hunder, klarer jeg ikke helt å bestemme meg.

Saken er at jeg vil ha en hund som ikke trekker i båndet, uansett, før hun når to år og eventuelt begynner med WP. Det å ha en 45kg hund som ikke kan gå pent i bånd, vet jeg at jeg ikke klarer. Mine andre to trekker en del, men der bruker jeg en del sele. De kan gå pent i bånd når vi kobler båndet i halsbåndet siden vi lagde "av- og- på- knapp" av dette. Det at staffen min på litt over 16kg trekker i sela si er for meg helt greit til tider.

Men med denne hunden vil jeg ha ting helt annerledes. Jeg vil ikke at hun skal trekke i båndet EVER og har bestemt meg for kun å bruke halsbånd på henne. Problemet er jo at jeg elsker å bruke sele på hunder.

Hva er deres erfaringer med sele, kontra konstant halsbåndbruk?

Hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker begge deler på Ozu. På ham brukte jeg konsekvent sele i begynnelsen, før han kunne gå pent. Fordi jeg ville ikke at han skulle slite på nakken når han dro. Når jeg hadde lært ham å gå skikkelig uten å dra, så jeg jeg tilbake til halsbånd. Men bruker dem begge om hverandre, egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger jo ikke trekke, selv om hun går i sele? Jeg bruker omtrent bare sele på Casper på tur (bruker mest H-selen fra rogz), og den får han ikke trekke i. Han går også myyye penere i denne enn når han går i halsbånd, av en eller annen grunn. Men når han har trekksele på, får han lov til å trekke så mye han orker, så han vet veldig godt forskjellen på selene. Så jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke sele, hvis det er det du har lyst til å bruke.

(Hvis Casper går pent i halsbånd, noe han finner det for godt å gjøre av og til, så er det bare irriterende, for båndet havner jo på bakken hele tiden og mellom ben osv. Sele er mye greiere sånn sett.)

Så jeg ser ikke helt problemet jeg? Det er jo bare å ha en sele til vanlige turer, også har du en WP-sele etterhvert. Ikke noe problem for henne å skille mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye lettere å lære en valp til å gå pent i sele fra de er små, enn å bruke halsbånd. Det er bare plagsomt med kobbelet som havner over hodet, mellom benna, på feil side av halsen, kiler øret, osv. I tillegg slipper man å være redd for nakkeskader.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør som Lola, går pent i sele med ridgebacken på 40 kg. Dvs, han skiller mellom turselen som han får lov til å gå å snuse og sose litt i (men IKKE stramme båndet), og trekkselen som vi bruker på ski eller skogsturer. Uansett får han ikke lov til å "bulldose" framover uten kontroll.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best sele uansett. Føler det belaster mindre. Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her. Men jeg bare syns sele virker mer behagelig da det fordeler belastningen mer. Men ønsker jeg å bruke halsbånd, så gjør jeg det :) Men det er veldig sjeldent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...tror jeg er helt rar i forskjell til dere andre, går mest med halsbånd på Chicka.

Hun drar aldri i båndet og har aldri hatt noen problemer med å bruke mest halsbånd.

Går mest løs, så jeg syntes det er enklere med halsbånd da det ikke dekker så mye av kroppen.

Når det er sagt, så har vi mange div seler som vi bruker til sitt bruk, men som sagt så går det mest i halsbånd her :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her.

Ikke teit i det hele tatt! Bare det med å skli er jo veldig aktuelt nå som vinteren kommer. I løpet av hver eneste vinter har jeg i allefall 3-4 nesten-ulykker med at jeg sklir på isen. Selv om jeg ikke faller så slenger jeg automatisk såpass med armene for å holde balansen at hundene mine har blitt rykket hardt i. Det er med såpass stor styrke at jeg får dårlig samvittighet til tross for at de går med sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker kun sele. Min er ikke komfortabel med halsbånd, han svelger og hoster og henger med ørene, og jeg synes som mange andre over her at sele er det beste for hunden - trekk eller ei. Min går også veldig pent i sele, drar ALDRI (hvis ikke vi møter pus under bilen, daaa...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det blir såpass glatt her at turer blir den rene balansekunsten (slik det var i fjor), så bruker nok jeg også sele den tiden.

Hjelper lite det. Doffen fikk jo bare mer dra moment og prøvde å knuse kneet mitt, han klarte til slutt menisken med å vri meg overende på isen :-P

Her går vi i halsbånd til bilen og i sele på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...