Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele kontra halsbånd hos hund


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Hei!

For en uke siden hentet vi nydelige Iza, som er en Dogo Canario.

Jeg mener hun blir en tyngre hund når hun blir voksen om hun slekter på sin far og jeg, til tross for at jeg har og har hatt en del hunder, klarer jeg ikke helt å bestemme meg.

Saken er at jeg vil ha en hund som ikke trekker i båndet, uansett, før hun når to år og eventuelt begynner med WP. Det å ha en 45kg hund som ikke kan gå pent i bånd, vet jeg at jeg ikke klarer. Mine andre to trekker en del, men der bruker jeg en del sele. De kan gå pent i bånd når vi kobler båndet i halsbåndet siden vi lagde "av- og- på- knapp" av dette. Det at staffen min på litt over 16kg trekker i sela si er for meg helt greit til tider.

Men med denne hunden vil jeg ha ting helt annerledes. Jeg vil ikke at hun skal trekke i båndet EVER og har bestemt meg for kun å bruke halsbånd på henne. Problemet er jo at jeg elsker å bruke sele på hunder.

Hva er deres erfaringer med sele, kontra konstant halsbåndbruk?

Hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker begge deler på Ozu. På ham brukte jeg konsekvent sele i begynnelsen, før han kunne gå pent. Fordi jeg ville ikke at han skulle slite på nakken når han dro. Når jeg hadde lært ham å gå skikkelig uten å dra, så jeg jeg tilbake til halsbånd. Men bruker dem begge om hverandre, egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger jo ikke trekke, selv om hun går i sele? Jeg bruker omtrent bare sele på Casper på tur (bruker mest H-selen fra rogz), og den får han ikke trekke i. Han går også myyye penere i denne enn når han går i halsbånd, av en eller annen grunn. Men når han har trekksele på, får han lov til å trekke så mye han orker, så han vet veldig godt forskjellen på selene. Så jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke sele, hvis det er det du har lyst til å bruke.

(Hvis Casper går pent i halsbånd, noe han finner det for godt å gjøre av og til, så er det bare irriterende, for båndet havner jo på bakken hele tiden og mellom ben osv. Sele er mye greiere sånn sett.)

Så jeg ser ikke helt problemet jeg? Det er jo bare å ha en sele til vanlige turer, også har du en WP-sele etterhvert. Ikke noe problem for henne å skille mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye lettere å lære en valp til å gå pent i sele fra de er små, enn å bruke halsbånd. Det er bare plagsomt med kobbelet som havner over hodet, mellom benna, på feil side av halsen, kiler øret, osv. I tillegg slipper man å være redd for nakkeskader.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør som Lola, går pent i sele med ridgebacken på 40 kg. Dvs, han skiller mellom turselen som han får lov til å gå å snuse og sose litt i (men IKKE stramme båndet), og trekkselen som vi bruker på ski eller skogsturer. Uansett får han ikke lov til å "bulldose" framover uten kontroll.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best sele uansett. Føler det belaster mindre. Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her. Men jeg bare syns sele virker mer behagelig da det fordeler belastningen mer. Men ønsker jeg å bruke halsbånd, så gjør jeg det :) Men det er veldig sjeldent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...tror jeg er helt rar i forskjell til dere andre, går mest med halsbånd på Chicka.

Hun drar aldri i båndet og har aldri hatt noen problemer med å bruke mest halsbånd.

Går mest løs, så jeg syntes det er enklere med halsbånd da det ikke dekker så mye av kroppen.

Når det er sagt, så har vi mange div seler som vi bruker til sitt bruk, men som sagt så går det mest i halsbånd her :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her.

Ikke teit i det hele tatt! Bare det med å skli er jo veldig aktuelt nå som vinteren kommer. I løpet av hver eneste vinter har jeg i allefall 3-4 nesten-ulykker med at jeg sklir på isen. Selv om jeg ikke faller så slenger jeg automatisk såpass med armene for å holde balansen at hundene mine har blitt rykket hardt i. Det er med såpass stor styrke at jeg får dårlig samvittighet til tross for at de går med sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker kun sele. Min er ikke komfortabel med halsbånd, han svelger og hoster og henger med ørene, og jeg synes som mange andre over her at sele er det beste for hunden - trekk eller ei. Min går også veldig pent i sele, drar ALDRI (hvis ikke vi møter pus under bilen, daaa...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det blir såpass glatt her at turer blir den rene balansekunsten (slik det var i fjor), så bruker nok jeg også sele den tiden.

Hjelper lite det. Doffen fikk jo bare mer dra moment og prøvde å knuse kneet mitt, han klarte til slutt menisken med å vri meg overende på isen :-P

Her går vi i halsbånd til bilen og i sele på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...