Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Hører ikke på musikk når vi går tur, men jeg kan gjerne snakke i telefonen. Om de går i bånd snakker jeg skjeldent i telefonen da jeg skal holde to eller tre hunder i bånd +snakke i mobilen, det funker dårlig. Løs derimot, så kan jeg godt snakke i telefonen om noen ringer. Tar alltid med telefonen tilfelle noe skulle skje med bikkjene eller meg på tur.

Når jeg jogger så liker jeg å høre på musikk. Det gir motivasjon. Hender Amigo er med på joggetur (i bånd) og da hører jeg på musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Gikk ofte med musikk på turer med Nora før. Da ble jeg mer avslappa og stressa ikke så mye med henne. Men jeg var forsatt obs på menneler/hunder som kom. Nå med to så har jeg ikke musikk på, men kommer sikkert til å gjøre det når jeg bare går med Nora igjen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt ja! Hører som regel alltid på radio eller Spotify i bilen, når jeg sitter og jobber på jobben har jeg musikk i øra. Når jeg er sliten, når jeg rydder og ordner. Musikk er nesten alltid der unntatt når jeg går tur.
Samme her! Men jeg hører på på tur også da. :) Hører sikkert flere timer på musikk i løpet av en dag!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke med musikk i ørene, eller i telefonen når jeg går tur med valpisene. Jeg vil alltid ha kontroll over alle lyder og tegn de lager. Om jeg hører på musikk , kan det hende jeg ikke legger merke til at det kommer en løs hund løpende mot de og da kan det hende det går dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv veldig glad i musikk, og hører mye på musikk hjemme. Derimot kunne det aldri falle meg inn å høre på musikk når jeg er ute med hunden.

Jeg ser flere nevner at de hører på lydbok mens de går tur. Jeg har faktisk truffet en kar som gikk langs en tursti med hundebånd i ene hånda og en pocketbok i den andre. Det kan umulig ha vært en enkel affære :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv veldig glad i musikk, og hører mye på musikk hjemme. Derimot kunne det aldri falle meg inn å høre på musikk når jeg er ute med hunden.

Jeg ser flere nevner at de hører på lydbok mens de går tur. Jeg har faktisk truffet en kar som gikk langs en tursti med hundebånd i ene hånda og en pocketbok i den andre. Det kan umulig ha vært en enkel affære :ahappy:

Ha ha...det opplevde jeg engang også, ei jente som var helt oppslukt, med nesen god nedi boken.

Skulle nesten spurt hun hvilken bok det var for den måtte være bra så oppslukt som hun var :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Er ute med hunden for å være med han, og for å være tilstede. I tillegg er vi flinke til å gå sammen, jeg og min samboer, vi er liksom vår lille familie.

Når jeg er ute med hunden liker jeg å kunne oppfatte hvilke lyder og hva som opptar oppmerksomheten hans, og gjevnlig kommunisere med han, for bedre opplevelse. Samme som jeg aldri hører på musikk på øra når jeg trener hest, man mister mye fokus på signaler, egen innsats og tilstedeværelse :) men det er meg, kan hende noen klarer lav musikk og være like tilstede og oppmerksom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - og nei.

Jeg hører på musikk når vi går langs asfaltjungelen i boligfeltet her, det er mørkt, dårlig vær og kaldt (regn/snø) og jeg vil helst ikke være ute på tur men vi "må" ut på tisse eller dritetur. Det motiverer meg, det gir meg ekstra giv og får meg ut raskere enn ellers. Jeg er observant og passer på at det ikke kommer noen andre med hund foran oss eller biler bak oss, men det er stort sett aldri folk ute når været er så crap at jeg må ha musikk. Bikkja er uansett også på egen tur og vi har ingen "connection" om jeg hadde gått med eller uten musikk.

Når vi er ute på tur i skogen, det er varmt og godt med sol og digg vær har jeg ikke på musikk - for da er vi ute på tur sammen og koser oss. Jeg legger inn litt trening innimellom - vi har kontakt og kommuniserer.

Så det kommer helt an på det :)

Har det akkurat likt som deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hører aldri på musikk når jeg er ute med bikkja. Liker å høre omgivelsene og hva som skjer rundt. Spesielt siden vi har en del elg i området vinterstid. Greit å høre hvor hunden er også hvis man ikke kan se den, eller hvis andre turgåere kommer vandrende. Spesielt hvis vi går langs vei klarer jeg ikke ha noe på øret, må høre trafikken komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...