Hva legger du i bortskjemt hund

[Margrete]

Jeg får ofte høre at bikkjene er bortskjemte.

Jeg er ikke helt sikker på om de har rett i det. Ja hun får rase inne, ligge i sofaen, komme i sengen og finne på hyss uten at jeg bryr meg så veldig om det. Ute kan hun finne på mye rart og jeg bare flirer av henne. Det er ett par ting jeg ikke har orket å ta tak i ute, blant annet den bjeffingen hennes når det kommer hund, det er fire bjeff og stille. Også Asti sine sprell da... som har gått fra veldig mye til mye i mine øyne. Så klart det ser ut for andre som ett sant ******* når jeg tar han ut av bilen, de vet jo ikke at han har vært 100 ganger verre

MEN de få reglene jeg har, er spikret. Får du en beskjed så gjør du det og ikke noe annet. Og med litt selvskryt så føler jeg at jeg faktisk har lydigere hunder enn mange andre, jeg har hunder som ikke ser stakkarslige ut når de er under disse beskjedene.. For de få reglene jeg har er jeg dønn konsekvent på. Ligg (ligg mens vi venter eller jeg prater), Kom, Her er de få ordene som innebærer "dø" eller hør for mine hunder, men innlært positivt.

Hva er din tanke rundt bortskjemte hunder? Forklar. Har du en slik? Fortell

Dette er ikke en tråd om mine hunder altså, jeg lever lykkelig med at de er slik jeg Hva andre mener er helt ok. Bare lurer rett og slett

[Mud]

Man aksepterer forskjellige ting og har forskjellige regler. Noen har sikkert synes mine hunder har vært bortskjemte fordi de har kunnet hoppe opp i sofaer og senger og fordi jeg aldri gidder lære de å gå pent i bånd.

Men mine hunder får ikke bjeffe inne, de får ikke gå ut av åpne dører uten min tillatelse og jeg aksepterer ikke hunder som forstyrrer meg når jeg sover.

Med bortskjemte hunder tenker jeg på hunder som får godbiter hver gang de maser, ikke er lært å følge en beskjed og som i stor grad får velge selv i det meste.

[Anette]

Jeg får høre at mine er bortskjemte fordi de er med overalt. De får ligge i senga, sofaen osv.

Mamma spesielt maser om at jeg har kjøpt stor bil og stort bur til de.

Men her er det husregler og de må alle følge :-P besøkende som de som bor her.

[Margrete]

Med bortskjemte hunder tenker jeg på hunder som får godbiter hver gang de maser, ikke er lært å følge en beskjed og som i stor grad får velge selv i det meste.

Det er vel det jeg å tenker som bortskjemt. Tenker på bortskjemte unger som på bortskjemte barn. Få hva de vil, når de vil og på den måten de vil. Aldri nei. Aldri kjeft. Alltid støtte fra omsorgspersoner. osv osv.

[Nowisclee]

Mine har nok også blitt sett på som bortskjemte av enkelte. Ligger i sofaen, senga, får sitte på fanget om de vil (og jeg vil), får godbiter en gang i mellom uten å ha gjort noe spesielt.

Men, for OSS er de jo ikke bortskjemte. De er sånn vi vil ha dem. Og de fungerer i omverdenen.

[Emilie]

Jeg synes det. Her er det få regler. Men jeg forventer innkalling og at de gjør det de får beskjed om når jeg først gir dem en kommando. Eller vent, det er faktisk blitt litt inkonsekvent med det siste der også. Innkalling da, det har vi. De er så snille at det har blitt lite med harde regler etter hvert. Så lenge de fortsetter med det så stresser jeg ikke så veldig med oppdragelsen.

[Maria]

For å si det sånn - jeg synes ikke hundene mine er bortskjemte i noen negativ forstand, men jeg liker å skjemme dem bort innimellom. At de stort sett får være akkurat der de vil i huset er f.eks. en selvfølge for meg og mitt hundehold. Jeg kjøper hund for selskapets skyld i veldig stor grad, hvilket innebærer at de faktisk må få lov til å være der jeg er.

Når det gjelder enkelte ting synes jeg at hundene er i overkant bortskjemt. Leja ligger i senga om natta, og det begynner virkelig å plage meg. Der må jeg ta et oppgjør med meg selv - hun må ut. Hun tar seg til rette og ser på det som en stor selvfølge at hun får ligge akkurat hvor hun vil, når hun vil. Det innebærer også i fanget mitt, "in my face" osv. Veldig slitsomt å alltid ha henne mer eller mindre oppå meg. Men det er min skyld at hun har fått lov, jeg som har skjemt henne bort og angrer i etterkant.

Hos oss har hundene det veldig fritt, og de har noen regler. De får godis, de får kose, de får masse tur etc. Men som jeg sa så føler jeg det som en selvfølge. Mine hunder er en del av familien og skal behandles deretter. Så får folk mene hva de vil om det.

[Heidihj]

Mine er bortskjemte og uoppdragne de. Det syns jeg ihvertfall. Andre blir imponert over hvor lydige og veloppdragne de er (ihvertfall Mayah, hun er bare god hun ). De hopper på folk, de drar i bånd, de herjer inne og ute, de får ligge i sofaen når de kommer inn, og når samboer er borte har de størsteparten av senga. Når det gjelder hopping er det ikke noe jeg har trent på. Blir de glad hopper de opp. Jeg liker det, så det bryr meg ikke. Møter de andre holder jeg båndet stramt for å hindre overfall (som skjer om ikke ). Går folk inn i hundegården eller bort til de bindt får de ta konsekvensene og møklelabbene til takke selv.

Eneste jeg er ganske streng på er bjeffing. Det er ikke lov! Hverken når de står ute eller kommer inn.

[Guest Jonna]

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt.

Uoppdragen, det er noe annet

[Maria]

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt.

Uoppdragen, det er noe annet

Egentlig sånn jeg tenker og, enkelt sagt!

[Tabris]

Ozu er temmelig bortskjemt. Med min forrige hund var jeg litt mer opptatt av å gjøre alt etter boka, siden det var min første hund. Denne gangen slapper jeg litt mer av (selv om jeg hadde en stress-periode i valpetiden). Jeg fokuserer og prioriterer det jeg synes er viktig, og så får resten være.

Min forrige hund fikk f.eks ikke lov å være i sofaen, sånn egentlig. Innerst inne ville jeg ha henne i sofaen, jeg syntes det var kjempekos. Men hunder skulle jo ikke sofaen, sånn var det bare. Nå har jeg lagt slike ting fare og Ozu er i sofaen hele tiden. Jeg har hund utfra hva jeg synes er koselig, ikke hva andre måtte synes er riktig.

Han har også klart å lure meg rundt lillefingeren noen ganger. F.eks å stå rolig for å bli børstet tok lenger tid enn vanlig, fordi jeg syntes han var så utrolig søt når han tøyset og hoppet i stedet for å stå i ro. Sier jeg "gå ned" de få gangene han får være i sofaen, så gjør han de søteste sprell for å slippe og gå ned. Og jeg lar ham gjøre det.

Selvsagt vet jeg at jeg lager ris til egen bak, men jeg tar det ikke så høytidelig og koser meg med det. Til syvende og sist så står han i ro når jeg børster og han går ned når jeg virkelig mener det. Utenom det så slapper vi litt mer av og koser oss.

[SandyEyeCandy]

Jeg synes ikke at mine hunder er bortskjemte, men vi har et veldig kjærlig forhold som jeg forstår at for andre kan se veldig klinete og soft ut. Det er feks helt naturlig for meg å sette meg på huk på gata og susse dem på panna og fortelle dem hvor høyt jeg elsker dem, også foran andre. Jeg kjefter ekstremt lite (jeg er mer oppgitt over Aiko, type "du må faktisk gå den veien her sammen med oss, altså!"), trenger ikke korrigere fysisk for noenting, og jeg hadde aldri orka å ha det annerledes heller. Jeg trenger ikke ha noen regler inne, for de gjør jo ingenting galt heller. De bare er her, helt lydløst sammen med meg.

Jeg er også sånn at jeg tar dem for hva de er, så jeg har ikke så mange regler jevnt over, jeg bare forventer at de oppfører seg ordentlig. Men det er klart, for folk som mener at bikkjer skal stå i hundegård og være fornøyde med noen kuler tørrfôr i ny og ne, så er Sirkus Samurai selvsagt svært bortskjemte.

[Guest Klematis]

Jada, småen er bortskjemt, det er mest fordi han får være i sofaen, ligger under dyna sammen med meg, og ellers er akkurat der jeg er. Vi nusser og koser mye, han sitter på fanget, og vi prater mye. Jeg avlyser gjerne planer hvis det ikke passer at han får være med, om han har vært hjemme alene lenge nok den dagen.

Noen mener jeg er litt vel nøye på det, men det går på at jeg ikke har samvittighet til å dra ut på kvelden når jeg har vært på jobb hele dagen.

[Khela]

Tja, mine er ganske bortskjemte i følge familien min (og meg), men jeg liker å skjemme dem bort. Det er deres gode for at de hører på meg og mine regler ellers. Skulle helst hatt Tequila oppi sofaen, men der har mamma satt strek, bare lille Khela som får lov De vil ikke innrømme det, men alle andre i familien skjemmer henne bort også

Også slipper de litt unna med tull og fant fordi jeg syns de er så søte hele tiden, så så lenge reglene mine ikke brytes får de holde på som de vil. Jeg vil bare nusse på dem hele tiden uansett

[Pringlen]

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt.

Uoppdragen, det er noe annet

Ja, i så fall er jo ikke bortskjemt et negativt ord. Om man skal bruke det negativt må det jo bety noe i retning av uoppdragen. For eksempel hunder som får lov av eier til å oppføre seg uspiselig. Ri, utagere, glefse - og eier synes det er helt i orden. Kanskje søtt, til og med. Det kan man kalle for bortskjemte hunder, eller enkelt og greit drittbikkjer

[Guest Jonna]

Ja, i så fall er jo ikke bortskjemt et negativt ord. Om man skal bruke det negativt må det jo bety noe i retning av uoppdragen. For eksempel hunder som får lov av eier til å oppføre seg uspiselig. Ri, utagere, glefse - og eier synes det er helt i orden. Kanskje søtt, til og med. Det kan man kalle for bortskjemte hunder, eller enkelt og greit drittbikkjer

For meg er det ikke det nei

Om uspiselige hunder så bruker jeg uoppdragen og drittbikkje

[Malamuten]

Jeg bruker gjerne ordet bortskjemt hund (eller barn for den del) om hunder som oppfører seg bortskjemt og grenseløse. Jeg skjemmer bort hundene mine, men hundene mine går ned fra sofaen når jeg sier det, de legger seg i gangen uten og surmule om de må det, så for min del er det vell der grensen går, at de kan få lov til mye så lenge de hører når de må. Også får det være opp til hver enkelt da hva man vil tollerere av sofaligging, hopping etc.

Edit: Jeg suger på og forklare meg noen ganger, men uttrykket bortskjemt hund er noe negativt for min del, mens det ikke nødvendigvis er noe negativt og skjemme bort hunden, så lenge man gjør det på rett måte med passe mengde krav som motvekt.

[Zitka]

I mine øyne er en bortskjemt hund en hund som lever på fri flyt. Ingen grenser eller noe å forholde seg til, annet enn at den gjør det den vil..

Det er en liten forskjell på uoppdragenhet mener jeg.. For her prøver jo i det minste eieren å holde noen grenser, selv om forsøket mislykkes.

en hund som er bortskjemt per min definisjon kan jo ikke være uoppdragen, fordi den har jo ingen grenser å følge..

[bernertryne]

Jeg har også en bortskjemt hund; hun spiser rått, hun trenes med godbiter, hun bruker sele, lyder ikke kommandoer fra fremmede, hun ser rart på deg hvis du snakker til henne med "streng stemme" osv osv. Hun har masse grenser hun må leve med; ikke inn på kjøkkenet, tillatt i enkelte sofaer/senger men ikke i andre, vente på frikommando overalt. Så jeg vet ikke

Bortskjemte hunder tenker jeg tante Frodhildes sheltieflokk som hopper opp og stjeler fyrstekakestykket ditt, og går oppå matbordet og er så søte atte.

[pippin]

Bortskjemt for meg er ikke nødvendigvis å skjemme bort hundene med privilegier, som å ligge i sofa, seng og slikt. Hos meg ligger det mer i at bortskjemte hunder er hunder som aldri får beskjed om noenting. Som får gjøre hva de vil omtrent, uten å få tilsnakk/bli korrigert. De får gjøre som de vil av forskjellige grunner. Mammas tibbe er bortskjemt. De har ikke sånn veldig hundetekke, og dermed får tibben gjøre litt som han vil. Blant annet å klikke på Mana uten grunn. Men der kommer JEG inn og sier ifra at nå får han jaggu gi seg.

Ellers er det også litt det at hunder får mat når de tigger og slike ting, men det blir mer på hva man selv synes er greit og ikke, og det er jo forskjellig i alle hundehold. Jeg f.eks. orker ikke å ha ei bikkje hengende over fatet mitt når jeg spiser

[Guest LXT]

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt.

Uoppdragen, det er noe annet

For meg er det ikke det nei

Om uspiselige hunder så bruker jeg uoppdragen og drittbikkje

Du sa det, og sånn tenker jeg også. Enkelt og greit sagt egentlig

Jeg har ingen betenkeligheter med å snakke til hundene mine om de oppfører seg som drittbikkjer, og jeg er meget konsekvent.

Men samtidig sover de i senga med meg selv om de også har hver sin biabed med pledd i, de får MYE kos, jeg er sammen med de hele tiden om jeg ikke skal noe spesielt da de normalt er hjemme en full arbeidsdag+reisetid, de bades jevnlig uten at det er for ofte sånn at de aldri er seige eller møkkete i pelsen, og de har en alt for dyr men god shampo!, jeg vasker hundepledd jevnlig slik at de aldri har pledd som er møkkete eller stinker, jeg er kresen på hvilket fòr de får, de får mye turer og får vært med på mye forskjellig av aktiviteter og sosiale ting. Sånn sett er de nok ganske bortskjemte ja. Men jeg har også to type hunder som tar hele armen om de får lov, så noen regler kommer mens vi går. Og nå som begge er store, så kan jeg slakke veldig mye på disse da de oppfører seg jevnt over veldig bra begge to.

De får ikke lov til å være det som for meg er uoddragne drittbikkjer, men jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal la de få ha det veldig godt hver eneste dag. Uansett om det er å sove i senga mi,, eller å få kose på fanget når vi er på hundetreff

Endret 12. Oktober 2013 av LXT