Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Moro :) Gøy å endelig få sett babyen som romsterer inne i magen! Når ble termin?

Jeg har også vært på ultralyd i dag (har nå vært på 4 stk). Fosterdiagnostikk fordi det er større risiko for misdannelser hos fosteret fordi jeg har diabetes. Blir fulgt opp tett pga diabetesen, og fordi det endte med morkakesvikt. Som om ikke det var nok, så fant de ut at det er økt motstand i blodkarene til livmoren, som kan føre til svangerskapsforgiftning eller vekstretardasjon hos babyen. Dermed skal jeg på 1-2 nye ultralyder hos fosterdiagnostikken, i tillegg til ordinær og alle de andre jeg skal på. Heldigvis så det ut til at alt var fint med babyen :) 90% sikker på kjønnet var han også! :D

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Oh ultralyd, det er så kos å se den lille rare saken :wub: Vil dere røpe kjønn?

Jeg avlivet min elskede Kahlo en liten uke før tidlig ul, så jeg hadde halsbåndet hennes i lomma og knuget på det på ultralyden. Måtte dra alene siden Bonden skulle bort, og jeg var helt sikker på at ikke alt var som det skulle. Men det var det jo heldigvis :ahappy:

Skrevet

Vi får ei lita jente. :) Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg!

Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. :wub:

Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

  • Like 6
Skrevet

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P
  • Like 1
Skrevet

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)
Skrevet

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull.

Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet...

Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. .

I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt.

Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige!

Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvor gamle er de nå igjen?

MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt.

Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt :|

2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det.

Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre :P

Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for :P

Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det.

Noen ganger. ..

Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol: :lol:

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Skrevet

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)

Ganske godt kjent i gangene, ja :lol: Sist endte det med at E måtte på intensiven og ble kjølt ned i 3 døgn pga morkakesvikt og alvorlig asfyksi. Etter at jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv selv, så har jeg skjønt at blodprøveverdiene var helt forferdelige, og kollegaene mine får nesten sjokk når de hører at det likevel har gått såpass fint. Klar sykehustabbe, men nå blir det tatt på alvor :) og det gikk heldigvis fint sist!
Skrevet

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over.

Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall...

Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin.

Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det er noen ganger godt man ikke vet. Og da er det ekstra godt når man blir fulgt nøye opp i etterkant. :)

Det er sant :)
Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Skrevet

Ååå jeg gleder meg!

Det er så sprøtt å se på :D

Hun her har en tydelig favorittstilling i magen, så noen ganger kjennes nesten magen helt sliten ut på den siden hun har beina plassert :lol:

Nå var samboer akkurat innom soverommet for å si natta, og synge nattasang for frøkna, kan trygt si at hun ikke sovnet av sangen hans, full fest ble det i magen gitt :lol::wub:

  • Like 1
Skrevet

I dag fikk jeg møtt min kjære kusine og babyen hennes igjen. Herregud, den ungen gjør hjertet mitt varmt! Jeg kjente jeg fikk oppriktig vondt inni meg hver gang hun hikstet litt (selv om hun er en meget tilfreds frøken). Veldig gøy å se mamma i aksjon også, kommer nok til å få god hjelp i tussete besteforeldre når "min tid" kommer (men jeg venter fremdeles på drømmeprinsen, og det er noe utdannelse mellom det igjen) i mellomtiden skal jeg nyte lille "tantebarnet". :)

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Skrevet

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal prøve å være positiv :) Men kan være såpass ærlig å si at jeg nok allerede hadde vært gravid om det gikk uten hjelp.. Gikk lenge uten noen form for prevensjon, var elendig til å ta den når jeg først gikk på minipillen :icon_redface: MEN satser på at lavkarbokosthold, annen prevensjon og metformin (?) kan hjelpe på ting.. Håper på det :ahappy:

Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Mannen vil ha et helt fotballag han.. :huh: Blir nok jeg som sier stopp her i gården når den tid kjem!

Skrevet

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da :| Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...