Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Men samtidig så syns jeg det må få lov til å være greit at man ikke orker å gjøre det samme som før, selv om alle andre får det til å gå med baby og alt mulig annet, så er det lov til å si at "jeg får ikke til" eller "jeg vil ikke" osv. Det må jo gå begge veier.

Jeg er en av de som ikke orker å dra langt på ting med hunder og baby, det går på hva jeg har kapasitet og interesse for og hvordan mitt barn reagerer på slike situasjoner. Da er det litt likegyldig at noen andre klarte det samme med tre barn og en arm i fatle. :aww:

Poenget er at hva man selv ønsker å prioritere, orker å prioritere og har muligheten til å prioritere er ens egen sak, så lenge babyen får det den skal av kjærlighet og stell, så er det faktisk greit.

Selvfølgelig må det være greit å ikke orke! Nå tenkte jeg mer på at jeg vet om mange som har skyldt på forskjellige ting, og så klagd masse på at de ikke kommer seg ut, og deretter forteller alle at man aldri får igjen livet sitt. Jeg har virkelig mye av det samme livet som før jeg fikk E, det har bare blitt bedre faktisk. Selv om jeg blir sliten til tider, så er det virkelig verdt å ha med seg E omtrent over alt.
  • Like 3
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Du sier jo selv at ditt eget barn har bedt om muligheten til å tjene penger ved å hjelpe til, så hvorfor tror du det er tvang eller bestikkelser i det? Det er ingen tvang, det er en ærlig og redelig bisniss-avtale i motsetning til når det gjelder andre oppgaver som å rydde opp etter seg...

Jeg forstår ikke at man kan være for at barna hjelper til hjemme, og for at de får ukepenger, men i mot at de skal tjene pengene?

Det er for meg komplett uforståelig må jeg innrømme.

Barn har også behov for å føle at de fortjener noe, det gjør liksom noe med maktbalansen hvis man ikke har muligheten til å oppnå noe uten en annen parts generøsitet.

Jeg ser jo på A hvor stor forskjell det er på pengene han tjener vs det han får. De han tjener er utrolig mye viktigere for han.

Det gjør noe med selvfølelsen hans, han vokser VELDIG på det. Selvfølgelig, å tjene penger ved å bidra er et slags grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker..

Det er faktisk et fåtall som lever av NAV og synes det er helt ok.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skulle nekte et barn den muligheten?

Når 7-åringen ber om mulighet til å tjene penger fordi hun har hørt at venninnene har det sånn så er det faktisk opp til meg og pappaen å avgjøre om det er en god ide eller ikke. Det er mange ting 7-åringen har lyst til, og ikke alle hun får lov til :)

Og stoltheten er nok minst like mye til stede når hun merker at vi virkelig setter pris på hjelpen, så penger for å føle seg stolt holder ikke helt som argument heller. Og siden du nevner at pengene er mer verdt for sønnen din når han tjener dem selv, så fikk faktisk datteren vår mulighet til å tjene en slant (akkord) på å plukke opp bark fra singelen (en typisk ekstraordinær oppgave som faren synes er mer ok å betale for enn andre oppgaver, og hun avslo. Hadde vi foreslått det som et felles mål for å få det fint rundt huset så hadde hun nok stilt opp.

Igjen, det er småunger det er snakk om. Jeg har ingen tro på at penger er et grunnleggende behov hos dem, ei heller at livet blir bedre for dem om de får muligheten til å tjene penger. Maktbalansen i den alderen har ingenting med penger å gjøre. Da har jeg mer tro på å skape et hjem hvor samarbeid og en viss grad av demokrati skaper en slags balanse.

Men altså, dette er personlige holdninger og meninger. Jeg respekterer at andre gjør det annerledes, men dette har jeg tenkt masse på og lest en del om, kanskje nettopp fordi jeg er klikkertrener og det "naturlige" for meg kanskje "burde være" å bruke belønning (og bestikkelser).

  • Like 3
Skrevet

@SiriEveline

Det er umulig å forutsi. Spørs på baby, energi og hva man selv føler for.

Har ei frøken som ikke vil sove i vogn så vi bruker bæresele mye. Jeg går tur med to hunder som trekker og henne i sele. Litt pes innimellom siden de trekker som uvær men det går.

Noen dager er det deilig å gå uten hund, dra på barseltreff eller annet og da lufter samboer alle fire hundene. Noen dager har det hendt at de ikke fått tur men luftet hagen. Ikke ofte men det har skjedd.

Har ikke fått vært på hundetrening siden jeg ammer og ikke ser behov for å gi flaske. Derimot trener jeg litt dressur inne mens hun sover eller leker i babygymen. Prosjektet nå er apportbeviset med yngste hunden.

Vi har ei som sover godt om natta og det gjør selvsagt ting lettere. Jeg har ikke støv på hjernen og med gjørmete hage og fire hunder ser det ofte ikke ut her. Men sånn er det. Jeg orker ikke stresse med husarbeid. Vi dør ikke av noen hybelkaniner noen dager ekstra.

Jeg jaktet ikke i år selv men har vært med noen timer (3-4) uten problemer. Hun koser seg i bæreselen. Ser på verden og blir hun trøtt så sover hun godt og trygt inntil meg.

Savner å kunne trene hund på fjellet men det kommer. Jeg dør ikke av å vente til høsten. Da er hun 1 år og jeg skal på jakt uten henne. Jeg og sambo jakter hver vår uke. Ellers hadde hun kunne vært med oss men vi jakter ikke sammen på hovedjakta.

I dag kjørte jeg til Sverige alene med frøkna og handlet brus og mat. Hun måtte ligge i vogna mens jeg pantet flasker og la i brusbrett. Resten av turen satt hun i selen og jeg dyttet handlevogn og barnevogn rundt. Høres kaos ut men det gikk veldig fint.

Mitt råd er å ta det som det kommer. Noen ting blir annerledes. Plutselig vil man heller være hjemme en å trene hund. Og det er lov. Vi er alle forskjellige.

Jeg sitter fortsatt i en del hundeverv og skal ha ansvaret for FU for NBK til våren som vanlig. Får ikke vært på noe særlig møter på kvelden enda siden jeg ammer og ikke gir flaske. Men det vil nok endre seg. Mye kan løses på mail og telefon.

Vi er to om hundene og det hjelper masse. Vi har jo fire stykker hvor to av de er uvenner og ikke går sammen. Det gjør naturligvis hundeholdet litt mer tuklete enn det normalt ville vært. Hadde vi bare hatt to hunder hadde det vært en drøm. Men sånn er det ikke og vi prøver å gjøre det beste.

Jeg dro på Dogs4all med baby og hund. Ei venninne passer vesla de sekundene jeg var i ringen. Ikke noe problem. Selvsagt mer jobb enn om man kunne dratt alene. Jeg og ei til skal fire dager til MyDog. Første hotellturen så det blir spennende men regner med at det går fint.

Med planlegging og god tid går det meste fint.

Når det gjelder alene tid, tid til dusj etc så er jeg heldig at jeg kan gjøre dette på kvelden når frøkna sover. Surfe på nettet og slappe av. (Da på bekostning av eks husarbeid noen ganger).

Igjen, alle er forskjellige og det er ikke noe feil/riktig. Ei hagle har du restet av livet. Om det ikke blir jakt høsten 2015 så kanskje 2016. Hagla klarer seg fint ;)

  • Like 4
Skrevet

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Har gått fint for vår del :)

Mann som jakter, men jeg jakter ikke selv.

Vi trener begge tre ganger i uken.

Ellers er jo hundene en viktig hobby for oss begge.

  • Like 1
Skrevet

:| Intenst. Trenger barnehage. :|

Har du fått noen tilbakemelding på når sånn ca de får plass?

Jeg kan bare ane hvor intenst du har det :|

Skrevet

Har du fått noen tilbakemelding på når sånn ca de får plass?

Jeg kan bare ane hvor intenst du har det :|

Har bare fått tilbakemelding om at det er veldig veldig lite sannsynlig å få plass til to før hovedopptaket. Og det er i august de begynner da :|

Skrevet

Har bare fått tilbakemelding om at det er veldig veldig lite sannsynlig å få plass til to før hovedopptaket. Og det er i august de begynner da :|

Man skulle virkelig tro at alenemor med to var prioritert!

Jeg søkte ETTER fristen og ble prioritert inn fordi jeg var alene med en!!

Jeg var i full jobb da, men dog..

Skrevet

Hellemåne.

Ingen mulighet for at de kan prioritere dere siden det er to og du er alene med de?

Virker ikke sånn! Det står jo i søknaden, og jeg har sagt det på telefon.

Skrevet

Man skulle virkelig tro at alenemor med to var prioritert!

Jeg søkte ETTER fristen og ble prioritert inn fordi jeg var alene med en!

Jeg var i full jobb da, men dog..

Ikke i denne kommunen tydeligvis. Og jeg har jo skoleplaner fra januar som går i dass nå også.

Skrevet

Ikke i denne kommunen tydeligvis. Og jeg har jo skoleplaner fra januar som går i dass nå også.

Det er jo helt merkelig synes jeg...

Utrolig kjip situasjon!

Skrevet

 

Ikke i denne kommunen tydeligvis. Og jeg har jo skoleplaner fra januar som går i dass nå også.

Gå til avisa? Da får du sikkert fortgang i saken :huh:
  • Like 1
Skrevet

Gå til avisa? Da får du sikkert fortgang i saken :huh:

Tja, jeg er jo sikkert ikke alene om å være i en vanskelig situasjon fordi barnehagedekninga er dårlig. Jeg er jo på venteliste, og er det ikke plass så er det ikke plass.

Skrevet

Tja, jeg er jo sikkert ikke alene om å være i en vanskelig situasjon fordi barnehagedekninga er dårlig. Jeg er jo på venteliste, og er det ikke plass så er det ikke plass.

:hug: Nå følger jeg ikke så godt med, og kanskje det eneste som duger for deg er to barnehageplasser, men hvis det hjelper deg å få litt avlastning innimellom så går det jo an å høre med kommunen om det finnes noen som tilbyr pass. Jeg vet at Frivillighetssentralen og Sanitetskvinnene feks kan ha tilbud om barnepass noen steder.

  • Like 1
Skrevet

Har du ikke rett på prioritert plass når du har tvillinger? Dra rundt i barnehager med ungene på armen, og forklar situasjonen.

Nei. Ingen spesielle rettigheter mht barnehage for tvillinger. Har ringt litt rundt, men som sagt, er det ikke plass så er det ikke plass.

Jeg har tenkt på å kontakte Home Start igjen, fikk god hjelp av dem i Krsand. Men det er jo bare opptil tre timer i uka da, får jo ikke begynt på skole for det :P

  • Like 2
Skrevet

Tja, jeg er jo sikkert ikke alene om å være i en vanskelig situasjon fordi barnehagedekninga er dårlig. Jeg er jo på venteliste, og er det ikke plass så er det ikke plass.

Kan hende det brått blir en plass fordi noen syns situasjonen er for ille... sånt skjer.

At du ikke er prioritert syns jeg er feil, i og med at du er alene med tvillinger, tror folk flest er enig, så å eventuelt stå frem med det kan føre til endringer i praksisen kommunen har.

Jeg mente ikke at du skal gå til riksavisene, men lokal/regional avis.

Skrevet

@SiriEveline

Jeg tror det er lurt å forberede seg på at det er en stor omveltning å få baby, spesielt de 3 første månedene.
Vi hadde et steintøft første år,og da hadde vi nok med å komme gjennom dagene. (Dvs. hundene fikk sitt og var en stor trøst, men de fikk ikke noe utover å være familiehunder.)
Men fra hun fylte ett så har livet gradvis blitt "normalt" (mye bedre enn før takket være verdens beste jente :heart: ) og det er ikke noe unntakstilstand her lenger. :)
Da vi stod i det var det evigvarende, mens nå føles det som det "bare" var ett år av resten av livet vårt. :)

Skrevet

Nei. Ingen spesielle rettigheter mht barnehage for tvillinger. Har ringt litt rundt, men som sagt, er det ikke plass så er det ikke plass.

Jeg har tenkt på å kontakte Home Start igjen, fikk god hjelp av dem i Krsand. Men det er jo bare opptil tre timer i uka da, får jo ikke begynt på skole for det :P

Studentbhg da?

Skrevet

Studentbhg da?

Er ikke her.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre her. Har en unge som ikke kan legges ned i senga engang, for da skriker han. Kan ikke annet enn å ha han på armen. Han andre sover, men våkner med jevne mellomrom og skriker. Da må jeg inn til han,med overtrøtt og illsint unge på armen. Begynner å bli passe trøtt selv og trenger sårt en dusj. Bare å glemme, skjønner jeg. Masse masse masse hyling. Er helt fortvila her. Jeg vettafaen.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...