Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. :)

@raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag. :)

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Skrevet

Bekymringsmelding kan leveres helt anonymt, familien har ikke rett på å vite hvem som har sendt den, men hva den inneholder.

Skrevet

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Skrevet (endret)

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Det tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg tror ikke det har noe å si for barnet. Det viktigste er å få inn en melding i tidlig fase, sånn at tiltak kan settes inn for å bedre situasjonen til barnet. Hvem som er melder er uinteressant sånn sett, men det syns jo selvsagt ikke foreldrene/familien. Jeg vet selv at skulle jeg levert inn bekymringsmelding ville jeg bedt om at det i første omgang ikke kommer ut at jeg er melder, ikke for at jeg tror det hjelper barnet mer eller mindre, men fordi det ville være lettere for meg. Jeg ville dog ikke vært 100 % anonym, da jeg ser på det som en fordel at barnevernet vet hvem melder er.

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

Som Raksha skrev nettopp kan man være 100 % anonym og det vil ikke komme ut hvem som er melder, med mindre man har gitt navnet sitt til barneverntjenesten - da kan anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Det ville vært endel færre meldinger, dessverre, dersom man ikke hadde hatt muligheten til å være helt eller delvis anonym.

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Merkelig, da det er fullt ut tillatt å melde inn anonymt. At barnevernet helst ønsker at man stiller med navn er en ting, men som melder har man rett til å gjøre det anonymt. Dersom man er privatperson selvsagt, offentlig ansatt har ikke samme rettighet dersom bekymringen oppstår i forbindelse med jobb.

Endret av Betty
Skrevet

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Noe hun spiser er enten arvelig eller matintollernse eller allergi og kan opptre på rare måter. Og disse har da aldri smittet noen

Skrevet

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Skrevet

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

  • Like 1
Skrevet

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Skrevet

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Skrevet

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

Dersom man er kommet dithen at man tenker tanken om å kanskje levere inn en bekymringsmelding, så syns jeg man burde det. Det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. Saker som i utgangspunktet ikke er alvorlige kan utvikle seg til å bli verre, og jo tidligere barnevernet får kommet inn jo bedre utfall er det oftest for familien. Forebyggende tiltak skal jo være en stor del av arbeidet til barnevernet, og det finnes flere ulike tilbud for å hjelpe foreldre som sliter med å yte god nok omsorg for barna sine, eller som bare har kommet inn i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av selv.

Barnevernvakten har mye bra informasjon, og det ligger også ute et meldingsskjema man kan bruke.

  • Like 2
Skrevet

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Det som i alle tilfeller kan være lurt, er å ringe barnevernet før du sender melding og diskutere saken med dem anonymt. Det er en mulighet både du som privatperson og institusjoner har. Fordelen med det, er at du kan forhøre deg litt om hva en saksbehandler i barnevernet mener om de observasjonene du har og få litt tilbakemelding før du sender meldingen. I en ideell verden burde det være sånn at barnevernet undersøkte alle saker, men det er desverre slik at endel saker blir henlagt fordi de er litt "tynne" i meldingen. Særlig gjelder det saker som blir sendt inn anonymt. Da kan du jo også få hjelp med hvordan du skal løse det at du ikke kjenner barnets (etter)navn.

Ellers er det et tips at du skriver mest mulig av det du finner bekymringsfullt i meldingen, og helst med datoer for observasjoner osv. Når (hvis) barnevernet åpner en undersøkelsessak har de bare anledning til å innhente opplysninger som angår det som er nevnt i meldingen. Det vil si at det er viktig at meldingen er mest mulig konkret og gir mest mulig informasjon, slik at bv får mest mulig å arbeide ut ifra.

  • Like 2
Skrevet

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

Hun satt en halvtime på fanget mitt og virket "syk" så kviknet hun skikkelig til, og har vært høyt og lavt siden, så jeg aner ikke. Ikke feber. Men er nok lurt å behandle det som smittsomt. Er jo ingen grunn til å mure oss inne om formen er bra, selv om vi dropper barnehage i morgen og eventuelt onsdag. :ahappy:

Hun får endel annet pålegg i barnehagen, kanskje vi skulle bedt dem holde seg til det hun får hjemme, hun får jo mest grøt hjemme siden det er det hun helst vil ha her. Hmm. Nei vi tar en kosedag eller to, og ser hva som skjer nestegang hun er i barnehagen, er det samme da, så får vi begynne å nøste opp. Jeg har høstferie denne uka, så egentlig utmerket timing. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Å jaaaa. Trodde at dere trodde det ikke var smittsomt om hun tok til seg næring, jeg :icon_redface:

  • Like 4
Skrevet

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være.

Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha.

@ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. :(

@raksha , det var lurt tenkt tror jeg. :) Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

  • Like 2
Skrevet

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også..... Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

Skrevet

De er heldigvis flinke til å tilpasse mat etter behov i barnehagen (får mat der) så om vi kommer med ei liste med "forsøksmat" så holder de seg til den. Er en på avdelingen som har ganske streng diett, så de er vant til det. Men håååper det bare er en bug som er litt seigliva.

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også.. Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

ååh såpass ja. Hva sa du til legen når du gikk dit? Jeg tenker jo også det at vi må sjekke med lege etterhvert sånn at hun kan være i barnehagen om allmentilstanden sier det. Hvor lang tid tok det før det gikk over? Hun får jo melk, men får lettmelk både her og der. Aldri reagert på det her...

Tenker jo og at når hun er frisk nok der til at de ikke ringer og ber om at hun blir henta, enda de vet jeg er hjemme og vil de skal ha lav terskel for å ringe, så kan de ikke være veldig redd for smitte? Skjer det igjen nestegang, så får vi ringe lege og starte der.

Skrevet

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Nære relasjoner skal ikke ha noe å si. Uten at jeg ønsker og gå inn på saken, så sendte jeg en bekymringsmelding til BV i forhold til situasjonen hos min søster, for en del år siden. Da kunne jeg få være anonym. Jeg valgte allikevel å ikke være det, men det var mitt valg, ikke noe BV forlangte.

Litt rart du/dere ikke fikk være det.

Skrevet

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Såpass, da aner jeg ikke hvorfor, for man skal kunne være helt annonym.

Skrevet

Fine tulla! Hun har blitt så stor, Raksha, tiden går så fort.

H pleide å gurgle av glede i babyhuska. Langt ned i halsen. Så kos å mimre om sånt:)

  • Like 1
Skrevet

Så søt! :wub:

I dag har vært en umulig dag :lol: De sov fem minutter i vogna, og dermed ble det umulig å få til en ordentlig dupp på formiddagen. Alle har vært i suuuupert humør :aww: Jaggu ser det ut som det kan bli vanskelig å sovne i kveld også. Yay. Ellers synes jeg egentlig det er litt tungt om dagen. Og da mener jeg bokstavelig :lol: For guttene er jo bare fine og snille de, men de er tuuunge. Så jeg har pådratt meg senebetennelse i skuldra. Kjempepraktisk. I tillegg har bæringa tatt knekk på ryggen, og bekkenet er ikke bra det heller. Så nå gleder jeg meg til de går mer sjøl!

Skrevet

Kjempebra at du vil melde fra @Mari :) Det er så viktig at alle som sitter med hver sin lille bekymring melder fra, så kan bv danne seg et helhetsbilde av situasjonen mye lettere.

  • Like 3
Skrevet

ååh såpass ja. Hva sa du til legen når du gikk dit? Jeg tenker jo også det at vi må sjekke med lege etterhvert sånn at hun kan være i barnehagen om allmentilstanden sier det. Hvor lang tid tok det før det gikk over? Hun får jo melk, men får lettmelk både her og der. Aldri reagert på det her...

.

Vi sa det som det var, at hun var løs i magen ofte, at de nevnte det ofte i barnehagen, i hennes tilfelle var det litt lys farge på det også, og at det ofte var bedre hjemme, så vi ville sjekke om det var en eller annen type magetrøbbel eller om det var noe allergi el. Var ikke utslag på noe, annet enn lavt kaliumnivå, som etter noe flere tester viste seg å være feil v prøvetakingen...

Det tok faktisk noen uker før det var stabilt igjen, men hun var ikke kjempe dårlig i magen hele den tiden, det var litt opp og ned, og formen var ok.

I tillegg hadde vi jo sjekket at det ikke var alvorlig.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...