Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/ :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sengegrind bruker vist bare gamlinger.. For det heter vist sengehest til småtroll :P

Sengehest liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så vanvittig lite fristende å gå tur med hunden på dagtid når det regner. Ikke vil han gå tur, og i tillegg kommer hele styret med barnevogn, regntrekk osv. Sukk. Jeg vil ha fint vær, hvertfall opphold, det gjør alt så veldig mye enklere.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

Ååh heldig bestemor som har en sånn skjønn liten gledespreder på fanget :cry::wub:

Godt å lese at det gikk bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

*kvalmt skryt starter* Når det er sagt; her for noen uker siden klaget jeg på trassalder og ingen henting eller bringing uten hyl og skrik. Nå om dagen skinner sola selv når det regner, og alt er bare fryd og gammen. Og da koser vi oss. Hun sier så mye morsomt, og vi er så stolte av jenta vår at det er helt umulig å skjule :) Her om dagen satt hun plutselig sammen setninger på en helt ny måte, mye mer modent. Kan synge hele sanger, riktignok er ikke alle ordene riktig, men imponerende mange (syns vi da). Om noen uker skal vi på "2årskontroll" med lege og ppt. Fordi hun ble født prematur, får man automatisk tilbud om en ekstra "sjekk". På skjemaet vi skulle fylle ut, er det ingenting hun ikke kan. Samme med "språktesten" i barnehagen. Jeg hadde sikkert vært like stolt uansett, men det var liksom en gang langt bak der vi ikke trodde det skulle gå så bra. Og nå klarer hun seg helt supert. Og da overser vi selvsagt det at hun sikkert er blitt kjempebortskjemt, og at jeg vet at hun kommanderer oss rundt alt for mye "Mamma, jeg få jolbæl?" *store øyne og hodet på skakke* Det er bra ting går opp og ned, for da har man oppturene å seile på når nedturene kommer :) *kvalmt skryt slutt*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

xn prøvde lenge å påstå at A IKKE hadde rødt hår ! :lol: Det var brunt mente han.

Rødt hår er kulest :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Da blir det mange rødhårede sonenunger :D Mine var veldig røde en periode, men er nå mer brunblonde. Men rødskjæret er der ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også.... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...