Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Beklager sen oppdatering - måtte bare spise og ordne litt ting og tang før jeg var hjemme ved pc'n og kunne legge ved bilde.

Jordmora gikk grundig gjennom alt fra tær til hjerne, og alt stod bra til og var innenfor normalen :) Vi fikk også vite at vi venter ei lita jente :wub: Fikk et ganske fint bilde av ansiktet i profil hvor vi så både munn og nese og hake godt, men da jordmora skulle skrive ut bilder ville lille damen helst ligge i fosterstilling og gjemme seg - så UL-bildene ble ikke noe særlig bra. Men uansett, herlig å vite at alt stod bra til og en ekstra bonus at det skulle vise seg å være jente :D

Ny termin er satt til 10.10.2014, og da er jeg 17 uker og 5 dager på vei idag.

kollasjer.jpg

  • Like 15
Skrevet

Beklager sen oppdatering - måtte bare spise og ordne litt ting og tang før jeg var hjemme ved pc'n og kunne legge ved bilde.

Jordmora gikk grundig gjennom alt fra tær til hjerne, og alt stod bra til og var innenfor normalen :) Vi fikk også vite at vi venter ei lita jente :wub:

Så kjekt at alt så bra ut, og at dere venter en liten jente! :)

Jeg la merke til elefanten på bildet der. Har du laget den selv? Den var kjempesøt! :)

Skrevet

Så kjekt at alt så bra ut, og at dere venter en liten jente! :)

Jeg la merke til elefanten på bildet der. Har du laget den selv? Den var kjempesøt! :)

Ja, var ikke den søt? :D Nei, så kreativ er jeg dessverre ikke. Men jeg stakk innom "Små ting" i prinsens gate på vei hjem fra byen idag, og der har de så mye fint :)

  • Like 1
Skrevet

Beklager sen oppdatering - måtte bare spise og ordne litt ting og tang før jeg var hjemme ved pc'n og kunne legge ved bilde.

Jordmora gikk grundig gjennom alt fra tær til hjerne, og alt stod bra til og var innenfor normalen :) Vi fikk også vite at vi venter ei lita jente :wub: Fikk et ganske fint bilde av ansiktet i profil hvor vi så både munn og nese og hake godt, men da jordmora skulle skrive ut bilder ville lille damen helst ligge i fosterstilling og gjemme seg - så UL-bildene ble ikke noe særlig bra. Men uansett, herlig å vite at alt stod bra til og en ekstra bonus at det skulle vise seg å være jente :D

Ny termin er satt til 10.10.2014, og da er jeg 17 uker og 5 dager på vei idag.

kollasjer.jpg

Så moro:)

Skrevet

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/ :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/ :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sengegrind bruker vist bare gamlinger.. For det heter vist sengehest til småtroll :P

Sengehest liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Trollungen min :heart:

10334478_10152387063051399_2839294792512

(Smekke var unødvendig til dette måltidet mente hun..!)

Skrevet

Å gud, jeg trodde først det var blod! :lol: Søt da!

Uffda! :lol:

Det er skogsbærblanding :ahappy:

Skrevet

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

10154113_10152271451010861_889666818_n.j

  • Like 10
Skrevet

Så vanvittig lite fristende å gå tur med hunden på dagtid når det regner. Ikke vil han gå tur, og i tillegg kommer hele styret med barnevogn, regntrekk osv. Sukk. Jeg vil ha fint vær, hvertfall opphold, det gjør alt så veldig mye enklere.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Kan jeg bare spørre, dere som har hatt barn i 1-3. klasse, hva liker de å snakke om når de prater seg i mellom?

Prater de om hvor langt de har kommet på spill? Hva de gjorde i helgen? etc :P

Skrevet

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

  • Like 3
Skrevet

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

Ååh heldig bestemor som har en sånn skjønn liten gledespreder på fanget :cry::wub:

Godt å lese at det gikk bra.

Skrevet

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

*kvalmt skryt starter* Når det er sagt; her for noen uker siden klaget jeg på trassalder og ingen henting eller bringing uten hyl og skrik. Nå om dagen skinner sola selv når det regner, og alt er bare fryd og gammen. Og da koser vi oss. Hun sier så mye morsomt, og vi er så stolte av jenta vår at det er helt umulig å skjule :) Her om dagen satt hun plutselig sammen setninger på en helt ny måte, mye mer modent. Kan synge hele sanger, riktignok er ikke alle ordene riktig, men imponerende mange (syns vi da). Om noen uker skal vi på "2årskontroll" med lege og ppt. Fordi hun ble født prematur, får man automatisk tilbud om en ekstra "sjekk". På skjemaet vi skulle fylle ut, er det ingenting hun ikke kan. Samme med "språktesten" i barnehagen. Jeg hadde sikkert vært like stolt uansett, men det var liksom en gang langt bak der vi ikke trodde det skulle gå så bra. Og nå klarer hun seg helt supert. Og da overser vi selvsagt det at hun sikkert er blitt kjempebortskjemt, og at jeg vet at hun kommanderer oss rundt alt for mye "Mamma, jeg få jolbæl?" *store øyne og hodet på skakke* Det er bra ting går opp og ned, for da har man oppturene å seile på når nedturene kommer :) *kvalmt skryt slutt*

  • Like 9
Skrevet

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

xn prøvde lenge å påstå at A IKKE hadde rødt hår ! :lol: Det var brunt mente han.

Rødt hår er kulest :aww:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Endret av 2ne
Skrevet

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Skrevet

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Da blir det mange rødhårede sonenunger :D Mine var veldig røde en periode, men er nå mer brunblonde. Men rødskjæret er der ennå.

Skrevet

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Skrevet

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også.... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...