Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hjemmefødsel - helt ok og sikkert veldig fint for de som ønsker det, men ikke som førstegangsfødende. Det er vanskelig å forutse en fødsel på forhånd, og det er umulig å forutsi egne reaksjoner. Jeg tenker det er flott for erfarne fødende som ønsker det (men ikke for meg, jeg liker meg på sykehus og synes det er deilig og beroligende å være omgitt av så mye kompetanse!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Man får jo komme hjem veldig raskt etter fødselen nå til dags (er det ikke dagen etter hvis alt er ok?), akkurat under selve fødselen synes jeg det er veldig greit å ha alt av utstyr og ekspertise i umiddelbar nærhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullete at de ville ha meg over natten med Jaran, neste gang drar jeg hjem uansett samme dagen om alt er greit :P !

Men jeg synes rommet jeg fødde på forrige gang var kjempefælt, trangt og så ut som om det var fra 70 tallet. Tror jeg hadde trivdes myyye bedre hjemme eller i litt mer ok omgivelser. Hater at ting blir så.... Sterilt og operasjonsaktig. Jeg føder, ikke operer liksom :)

Men det er jo min egen tanke og ønske rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullete at de ville ha meg over natten med Jaran, neste gang drar jeg hjem uansett samme dagen om alt er greit :P !

Men jeg synes rommet jeg fødde på forrige gang var kjempefælt, trangt og så ut som om det var fra 70 tallet. Tror jeg hadde trivdes myyye bedre hjemme eller i litt mer ok omgivelser. Hater at ting blir så... Sterilt og operasjonsaktig. Jeg føder, ikke operer liksom :)

Men det er jo min egen tanke og ønske rundt det.

Jeg tror jeg knapt la merke til rommet :|

Jeg er mer eller mindre oppvokst på sykehus da, og xn jobbet jo der, så for oss var det nesten hjemmekoselig :lol:

Jeg slet med barselavdelingen. Veldig. Jeg likte meg bedre på overvåkning, der fikk jeg i det minste være i fred uten andre på rommet. A var jo av den litt urolige typen, og de få minuttene han ikke mishandlet puppen min eller skrek seg blå hadde selvfølgelig romkameraten besøk.

Jeg maste meg hjem etter litt over et døgn uten søvn og lite mat. Inkl fødselen gikk jeg over 3 døgn uten søvn og det holdt.

Så fikk jeg heller komme tilbake 1 gang daglig for sjekk.

Nei, barsel er ikke noe for meg :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot er veldig redd for en dårlig opplevelse og er redd jeg vil bli veldig stresset av alle instrumentene og apparatene? (nå har jeg bare sett fødsler på tv så kan jo hende det ikke er så mye tekniske ting alltid?)

Jeg fødte på et stooort rom, med digert badekar og vanlig dobbelseng. Var en sykehusseng der også, og uttak til lystgass og oksygen, ellers var det ingenting av skumle ting der, jeg og er nemlig veldig var for sånt. Fødte i badekar uten noe dill, var veldig greit egentlig.

Vi bor såpass langt fra sykehuset at hjemmefødsel på første barn ikke blir godtatt med mindre det er helt spesielle årsaker. De tar heller ikke inn førstegangsfødende for fødsler på det nærmeste sykehuset, vi må tre timer sørover eller nordover for større sykehus med mer kompetanse, om de har tid til å sende videre.

Hadde jeg kommet en time senere, eller blodtrykket mitt ikke hadde tulla noe voldsomt, så hadde de ikke sendt meg videre siden jeg var såpass langt uti fødsel da vi kom til sykehuset her. "Noen" var litt redd for falsk alarm nemlig :lol: Fikk med jordmor i ambulansen da, sånn tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte på et stooort rom, med digert badekar og vanlig dobbelseng. Var en sykehusseng der også, og uttak til lystgass og oksygen, ellers var det ingenting av skumle ting der, jeg og er nemlig veldig var for sånt. Fødte i badekar uten noe dill, var veldig greit egentlig. 

 

Vi bor såpass langt fra sykehuset at hjemmefødsel på første barn ikke blir godtatt med mindre det er helt spesielle årsaker. De tar heller ikke inn førstegangsfødende for fødsler på det nærmeste sykehuset, vi må tre timer sørover eller nordover for større sykehus med mer kompetanse, om de har tid til å sende videre.

 

Hadde jeg kommet en time senere, eller blodtrykket mitt ikke hadde tulla noe voldsomt, så hadde de ikke sendt meg videre siden jeg var såpass langt uti fødsel da vi kom til sykehuset her. "Noen" var litt redd for falsk alarm nemlig :lol: Fikk med jordmor i ambulansen da, sånn tilfelle.

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

Hadde det sånn første gang! Ikke gøy. Gang nr to var jeg inne veldig kort tid (40 min på føderommet) men der var rommet og omgivelsene forferdelige og trange, heller ikke noe særlig :( Håper vi har flyttet i nærheten av et ok fødesykehus, jeg mistenker at vi har litt like ønsker på fødselsopplevelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det sånn første gang! Ikke gøy. Gang nr to var jeg inne veldig kort tid (40 min på føderommet) men der var rommet og omgivelsene forferdelige og trange, heller ikke noe særlig :( Håper vi har flyttet i nærheten av et ok fødesykehus,  jeg mistenker at vi har litt like ønsker på fødselsopplevelse :P

Jeg tror nok vi har litt like ønsker ja :P

Har man forresten lov til å be om en annen jordmor? Jeg er en person som er avhengig av å klikke med personer som skal hjelpe meg, om det så er leger, dyrleger eller hundetrenere og har til nå iallefall vært såpass heldig at jeg har hatt mulighet til å være sær med det. Men har man det når man skal føde eller må man ta det som det kommer? Det er nemlig også ett av mine scenarioer som jeg kommer til å slite med..

Kanskje jeg bare skal drite i disse ungene?:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

Kanskje? Jeg vet ikke noe om abcklinikken men der jeg var var det veldig fint og rolig, jeg hadde en enkel fødsel uten noe som helst komplikasjoner, og da tror jeg stemningen automatisk blir roligere og mindre "sykehusaktig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje? Jeg vet ikke noe om abcklinikken men der jeg var var det veldig fint og rolig, jeg hadde en enkel fødsel uten noe som helst komplikasjoner, og da tror jeg stemningen automatisk blir roligere og mindre "sykehusaktig".

Men det var ingen spesialavdeling?:)

Høres jo veldig bra ut om det kan være slik på "vanlige avdelinger" :)!

Høres ut som ett bra sted iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var ingen spesialavdeling? :)

Høres jo veldig bra ut om det kan være slik på "vanlige avdelinger" :)!

Høres ut som ett bra sted iallefall!

Nei, dette var helt vanlig fødeavdeling på elverum sykehus. :)

Edit: får legge til at det er samme type føderom på lokalsykehuset her, der tar de inn jenter som har hatt uproblematiske fødsler før. Det regnes som fødestue da. Skal jeg ha en til så blir det der om blodtrykket oppfører seg. :lol: Da jeg kom inn på tynset så hadde jeg blodtrykk på 150/110... Sa fra at jeg var stressa, så hun målte flere ganger. Da jeg kom ned på i elverum så var det lavere enn det har vært ved noen målinger gjennom hele svangerskapet :lol: Dusteblodtrykk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mange har et inntrykk av at hjemmefødsel har større risiko enn sykehusfødsel, men forskningen viser at det ikke er realiteten. Iallfall det jeg har fått meg med i diskusjoner rundt temaet. Man har annen risiko. Ja, noen barn/mødre dør under hjemmefødsel som kunne vært reddet på sykehus. Men ikke like mange tenker på at noen barn/mødre dør på sykehus som kunne vært reddet om man ikke introduserte medisinske intervensjoner og lot fødselen gå uten innblanding. Det skjer, og det skjer kanskje oftere enn man tror. Størres smittepress har man også på sykehus.

Så lenge visse kriterier er innfridd så er hjemmefødsel like trygt som sykehusfødsel, så til slutt går det på personlig preferanse og komfort. Ikke om å "tørre" eller " ta sjansen".

Er det det du har lyst til og du er en god kandidat, go for it! Som noen sa så er Norge et av de aller tryggeste landene å føde i, og det er mange årsaker til det (at vi har jordmødre som tar i mot barna er en av de viktigste faktorene tror jeg, at vi ikke har en medisinsk synsvinkel på fødsel), og Norge gir tilskudd til de som ønsker hjemmefødsel slik at man dekker utgiftene til jordmor. Det hadde de ikke gjort om de mente hjemmefødsel var risikosport.

Hjemmefødsel er ikke noe for meg. Jeg vil ha alt tilgjengelig og er ikke så avhengig av atmosfære, ei heller synes jeg fødsel var noe magisk eller mektig. Heller noe jeg bare måtte gjennom. Hadde en super jordmor på andreskiftet, ikke en like super på tredjeskiftet. Om matchen var for dårlig hadde jeg spurt om en annen, det er helt legitimt og jeg tror ikke jordmor hadde tatt det personlig i det hele tatt. Jeg ble faktisk oppfordret av sykehuset til å be om en annen om det føltes riktig. De vet. Jordmødre er supre altså. Helt opp der med sykepleiere. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjer om vi prøver å vekke Jaran før han våkner selv.

Vi prøvde å vekke han etter 2 timer, han sover ellers mellim 3.30 og 4 timer på dagen -_-

:lol: :lol: Unger er så forskjellige altså! Jaran er bare så herlig han. :heart: Kan jeg få ham? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: Unger er så forskjellige altså! Jaran er bare så herlig han. :heart: Kan jeg få ham? :D

Ja, ihvertfall de dagene jeg har sykehustimer :lol:

Nei men jeg vet det er luksusproblem og ikke noe man skal klage over men det gjør hverdagen vår nå veldig vanskelig. Han sover ikke i sele og han sover ikke i vogn og hvis vi ikke er hjemme så han får sove i en seng i et mørkt rom så blir han helt ødelagt resten av dagen og dagen etterpå :/ Veldig vanskelig å gjøre noe som helst.. Vi har prøvd å korte det litt ned så vi får gjort noe, men om han vekkes så blir han minizombie og veldig grinete resten av dagen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Jeg veeeeenter jo på første fødsel nå. Jeg er ikke spesielt glad i sykehus og tenker at fødsel i utgangspunktet er noe som er naturlig og bør kunne gjøres andre steder som feks. hjemme. Jeg tror jeg hadde opplevd det som mer avslappende. Sier tror for jeg vet jo ikke før jeg står der, men har en mann som absolutt ikke vil ha hjemmefødsel og siden dette er første gang vet jeg jo ikke hvordan det kommer til å bli.

Men noe har også endret seg for meg i det siste. Vi har vært på to kurs på Ullevål holdt av to veldig flinke forskjellige jordmødre. I noen få tilfeller skjer det ting under fødsel som man ikke kan forutse hvor babyen må ut på 10 minutter, lengre tid har man ikke. Det drilles fødeavdelingene på og gjennomfører dette de få gangene det er behov for det.

Risikoen for at man vil få behov for dette er liten, og jeg pleier å være ganske hard på at man ikke skal henge seg opp i alle risikoer uten å se på sannsynligheten for at det inntreffer. Men så er det det at det bor en liten baby i magen hvor mine valg vil kunne få de største konsekvenser. Jeg er helt klar over at det vil bli mange skumle avgjørelser etter fødsel også altså. Så er det jo risikoer for at noe kan skje på et sykehus også. Men her kjenner jeg ikke statistikken godt nok. Uansett, jeg tror at det jeg ville frem til er at det man kanskje før har tenkt at er eneste alternativ ikke lengre er det nårman står der med noe som plutselig er mer dyrebart enn alt man kan forestille seg. Ønsker man allikevel hjemmefødsel og blir godkjent tror jeg det er en fantastisk opplevelse.

Dette ble sikkert litt rotete, men for meg som i utgangspunktet har hatt et ønske om å føde hjemme har jeg nå plutselig blitt mer tvilende. De jordmødrene vi har vært i kontakt med på Ullevål har vært veldig koselig, de har alle et klart syn på at kroppen kan det å føde og at fødsler ike er noe medisinsk/sykelig som skal behandles. De er opptatt av god dialog og at man selv skal legge premissene for egen fødsel. Det er også helt legitimt å bytte jordmor hvis man kjenner at kjemien ikke passer. Jeg håper at jeg vil ha roen til å være hjemme så lenge som mulig når fødselen starter. På Ullevål vil du jo hvis fødselen foregår normalt bli overført til barselshotellet der du kan ha med deg partneren din hele tiden. Kjenner at det er veldig viktig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte på bærum sykehus. Helt problemfri og enkel fødsel, men likevel glad vi var på sykehus og ikke hjemme. Jeg er ikke ukomfortabel på sykehus, føler heller jeg er i gode hender. Der kan de trekke i en snor, så er spesialkompetansen på plass i løpet av få minutter ved behov. Den luksusen har man ikke hjemme. Vi ble flyttet opp på barsel kort tid etter fødslen. Der har de gjort om alle rom til familierom, så sambo fikk være med hele tiden. Vi var der tre netter, jeg syns det var ålreit jeg. Slapp unna hverdagen med husarbeid, matlaging etc. Deilig med folk som fikser alt for deg :P

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ler oss i hjel her! :lol: Og nesten så vi begynner å grine fordi det er så sykt søtt! :lol: De lener seg mot hverandre og nusser :lol: Gjorde det mange ganger og jeg fikk filma det. Men klarer ikke legge ut!

Youtube? Vil seeee :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

Ikke overrasket over at hun fant de resultatene. Så en studie fra Danmark eller Sverige for flere år siden der de hadde et forsøk på at du ble fulgt av samme jordmor gjennom hele svangerskapet når du fødte på sykehuset. Du hadde også en sekundærjordmor du hadde truffet hvis fødselen viste seg å bli veldig lang etc. de gjorde mange av de samme funnene. Komplikasjoner gikk ned, det samme gjorde bruk av smertestillende. Planlagte og akutte keisersnitt gikk også ned. Så det å føle trygghet og kunne ha fått en relasjon til jordmor uansett hvor man føder ser jo ut til å ha veldig mye å si. Jeg håper litt at mannen min kan ta deler av den rollen ved at vi har snakket mye om hva som er viktig for meg og når jeg ønsker at han skal ta ansvar etc.

Jeg tror fortsatt at hjemmefødsler kan være et veldig godt alternativ. I forhold til akutt situasjonene jeg viste til så er det forhold som jordmor ikke vil kunne forutse før de inntreffer og da har man 10 minutter på seg. Men sannsynligheten for at det inntreffer er jo ikke stor. Men det la seg allikevel litt i bakhodet på meg. Jeg tviler heller ikke på at vi som land har noen av verdens beste jordmødre, enten de hjelper til hjemme eller på sykehus. Vi har et system og helsepersonell med veldig bra kompetanse så det er å vinne i Lotto for en liten baby å få bli født her ;)

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

Null problem :) Jeg har tidligere hatt hypothyreose, og som følge av graviditeten har det kommet tilbake. Det skjer visst i sånn ca 99 % av tilfellene, men legen trodde ikke noe på det! Så jeg har vært ubehandlet/underbehandlet i nesten 4 måneder, og det er generelt uheldig for et svangerskap :( Har ENDELIG, etter drøyt to måneders kamp (og sykemelding som nok fint kunne vært unngått om jeg hadde blitt tatt på alvor :sint_01: ) mast meg til henvisning til spesialist som påviste at stoffskiftet mitt er på bærtur - og fått masse, deilige piller :drool: Så endelig begynner jeg å fungere littegranne igjen :)

Nå er det jo heldigvis under kontroll og blir nøye fulgt opp, og ettersom jeg ikke har spontanabortert før jeg fikk hjelp så ser det unektelig lyst ut :lol: men likevel defineres det plutselig som et risikosvangerskap - og man får ikke innvilget hjemmefødsel om det er et risikosvangerskap :)

Åh, det var deilig å rante litt om dustelegen :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...